MOTIVASJON Ulike perspektiv

Psykologi: en atferdsvitenskap. I psykologien er atferd helt sentralt i all menneskelig virksomhet. Det blir viktig å forsøke å forklare menneskers atferd. (Følelser, forestillinger, handlinger. Reaksjoner.) - hva forårsaker menneskelig aktivitet? - hva er det som vedlikeholder aktiviteten - hva gir aktiviteten mål og mening? Slike spørsmål har opptatt psykologer bestandig. Denne delen av psykologien kalles for motivasjonspsykologi.

Tidligere psykologi: Motvasjon var en fellesbetegnelse for 1. De sentrale aktiverende prosesser RAS 2. Ytre og indre motiverende faktorer - Indre er ulike organers tilstander - Incentiver, stimuli som har en motiverende virkning 3. Motiverende strukturer, områder av hjernen med spesielle oppgaver.

Motiverende strukturer Disse hadde vi noen forskjellige av, f.eks. en kjertel, hypothalamus som regulerer sult, tørste, varme, kulde, seksuell aktivitet o.l. 1. De regulerte organiske motiver 2. Emosjonelle motiver, komplisert system. 3. Sociale motiver (ukjent hvor i hjernen) 4. Kognitive motiver - cortex 5. Aktivitetsmotiver - RAS igjen - aktivitet for aktivitetens skyld Tidligere definisjon: Motivasjon er en fellesbetegnelse på atferdsderminerende prosesser, faktorer og strukturer.

Motivasjon er en fellesbetegnelse på atferdsdeterminerende prosesser, faktorer og strukturer

Hva med? Etikk Moral Fornuft

Likevektsteorien Mangler eller for mye av noe fører til en spenningstilstand - så opplever vi denne spenningstilstanden på noe vis - og så prøver vi å redusere denne tilstanden - en spenningsreduksjonsteori.

Allerede i 30-åra foreslo den amerikanske psykologen Henry Murray at det fantes to hovedgrupper menneskelige behov: 1. Fysiske behov for å overleve 2 Psykologiske, sosiale og intellektuelle behov.

Tre grunnleggende begrep Driv: Retningsbestemte energitilstander (Retning må forstås vidt) Behov: Generell tendens til visse typer atferd Motiv: Enhver tilstand i individet som gir retning til energi og handling (Retning kan forstås trangere) (Evenshaug og Hallen)

Kurt Lewin var den første som fastslo at atferden vår er resultat av et samspill mellom indre krefter og ytre rammer/betingelser.

Valg og selvregulering Maslow: Mennesker vil alltid foreta valg - vil sjøl velge hva det vil gjøre - ikke utelukkende styres av ytre forhold. Et godt samspill mellom indre og ytre forhold er et samspill hvor de ytre rammer kan forstås som muligheter, og hvor styringen er overlatt til individet. Dette kaller vi for selvregulering, et begrep som står nokså sentralt i humanistisk oppdragelsesteori.

ABRAHAM MASLOW Vi kan ikke forklare vår atferd ved hjelp av enkeltstående fysiologiske behov. Vi kan ikke isolere behov - ikke lokalisere dem heller. Vi kan ikke plassere behovet for å ta en joggetur i RAS. Så enkle er altså ikke vi mennesker, det som kjennetegner et menneske er nettopp kompleksitet - det at vi er sammensatte - og derfor er også våre behov er sammensatte.

Maslow så vår rasjonalitet, vår vilje, vår etikk som filtre som regulerte handlingen. Menneskets handlinger ble dermed forstått i et helhetsperspektiv.

Vi er annerledes enn dyra Vi har en helhetsforståelse Vi er viljestyrte/rasjonelle/etiske Vi foretar både bevisste og ubevisste handlinger Vi foretar valg Vi har fem grunnleggende behov Disse behovene kan rangereres hierarkisk Behovene kan grupperes i to hovedkategorier: Mangelbehov og vekstbehov

Den sunne personlighet kjennetegnes ved Sikker realitetsoppfatning Åpen for nye erfaringer Helhetlig selvoppfatning Evne til å knytte seg til andre Kreativitet Etisk/moralsk fasthet

TO FORMER FOR MOTIVASJON Indre motivasjon Ytre motivasjon (gulrotprinsippet eller bestemors lov)

HUMANISMEN Humanismen representerte, da den kom, en reaksjon - en motpol til behaviorismen. Mennesket kan ikke forstås som dyr- indre sjelsliv vi tenker vi har følelser vi har fri vilje

Hvordan få til skapende/divergent tenking:   1. Ikke-dømmende (forsiktig med hvorfor- spørsmål) 2. Vise respekt for elevenes tanker og ideer 3. Unngå å søke etter riktige svar Relevans: Elevene skal oppleve at det de lærer har sammenheng med de erfaringer de tidligere har gjort.

Raundalens fire lykkehjul: Jeg er noe bra Jeg betyr noe Jeg kan. Jeg har innflytelse.

OPPGAVER: Har du erfaringer som tilsier at dette stemmer eller ikke stemmer? Hvilke konsekvenser bør dette få for din undervisning?

Noen sentrale poeng ved humanismen Mennesket er unikt individuelt. (Forskjeller mellom menneskene er viktigere enn likhetene. Psykologer og pedagoger skal befatte seg med "det spesifikt menneskelige”, bevissthet, vilje og tanke. Mennesket har en iboende tendens til å ønske personlig vekst. Prosessmål: Selvrealisering, vekst, eksistens og indre erfaringer. Menneskers handlinger er målretta og formålsbestemte. Anti-behavioristisk læringssyn, mennesket er et subjekt Menneskers atferd bestemmes av mer eller mindre bevisste valg.