Bevegelseskvalitet ved revmatisk sykdom NSF-FSR fagseminar Bergen, 23-23 april 2015 Fysioterapeut Aarid Liland Olsen

Dagens tema Bevegelsesvaner Bevegelseskvalitet Bevegelsesopplevelse

Revmatisk sykdom Smerter Hevelse og nedsatt bevegelighet Tretthet Svakhet i muskulatur Nedsatt utholdenhet og fysisk kapasitet Stadige svingninger i sykdom og dagsform Stadige endringer av kroppsbilde og selvbilde

Endret bevegelsesmønster Personens «drive»: å kunne utføre vanlige oppgaver og opprettholde sin rolle i dagliglivet smerter avlastning asymmetri kompen-sering over-belastning

Endret tankemønster Psykososiale forhold er i minst like stor grad årsak til funksjonsnedsettelse som de biomedisinske Jeg kan ikke gjøre det samme som før Jeg ønsker å bidra like mye som før – jeg er jo ikke syk Jeg må anstrenge meg mer for å få det til – stramme meg opp Nå har jeg smerter i muskulaturen også – jeg prøver å ignorere kroppen min Jeg blir raskere trett enn før – jeg duger ikke Jeg sier nei takk til å være med på aktiviteter/besøk – orker ikke

Pasientenes beskrivelser “Jeg går og strammet meg opp, - vil ikke at andre skal se på meg som syk” “Bevegelsene blir liksom stykket opp på grunn av leddene, og kroppen føles delt i mange biter” “Jeg holder pusten og bare står på. Jeg føler at jeg er på utsiden av meg selv.” “Jeg prøver ellers å fortrenge kroppen, vi er ikke venner” “Opplevelsen av at jeg ikke kan gjøre ting slik jeg pleide gir meg en følelse av sorg – jeg stoler ikke på kroppen min”

Bevegelseskvalitet Nedsatt kvalitet: God kvalitet: Ukoordinerte bevegelser Koordinasjon Nedsatt balanse Balanse Nedsatt samspill i kroppen Samspill Høy energibruk Tilpasset bruk av energi Blokkering av pust Mulighet for fri pust

Bevegelsesvaner Unik for hver enkelt person Godt innarbeidet Automatiske Mer eller mindre ubevisste Et resultat av erfaringer/et levd liv I stadig endring

Bevegelsesvaner blir en del av personligheten oppleves som “normalt” Korrigering fra utsiden kan oppleves som kunstig, ubehagelig, anstrengende, inngripende Justering fra “innsiden” kan oppleves som kontrollerbart, befriende og utviklende

Basal Kroppskjennskap Mål: å bidra til mer hensiktsmessige bevegelsesvaner Middel: å gi pasienten en læringssituasjon, der han/hun kan bli kjent med egen kropp og de mulighetene for bevegelse som finnes der

Hvordan endre bevegelsesvaner Utforsking av bevegelse Bevisstgjøring/refleksjoner Utprøving av nye måter Integrering i hverdagslivet Praktisering og bevisst øving

Grunntanken Å integrere balanse fri pust tilstedeværelse i dagligdagse bevegelser som å ligge, sitte, stå og gå

Vi prøver! balanse fri pust tilstedeværelse … sittende Ikke fokus på “riktig” eller “feil” Hva kan jeg legge merke til…?

Pasientenes efaringer “Jeg strevde med balansen, etter hvert har jeg fått bakkekontakt og står stødigere” “Jeg kan slippe den stramme holdningen min og likevel være oppreist” “Øvelsene fra matten bruker jeg til å finne ro når jeg skal sove” “Jeg føler meg sterkere, og likevel mykere” “Jeg får sånne spenninger ennå, men nå vet jeg hvordan jeg kan få dem til å forsvinne” “Nå spiller jeg på lag med kroppen, jeg har lært å kjenne etter og ta vare på meg selv” “Jeg tar ikke så hardt i og overforbruker ikke kroppen” “Når pusten går fritt, slipper jeg opp på trykket – det er en veldig frihetsfølelse”

Lenke Norsk Institutt for Basal Kroppskjennskap: nibk.org