Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Hva er forsvarlighet i LAR?
Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
1 ORIENTERING OM DISTRIKTSKONTORET FOR SELVHJELP I MIDT-NORGE.
TERAPI PÅ HJUL LILEHAMMER
Om barn og unges mulighet for medvirkning
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Hverdagsrehabilitering
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
Praksis, metode og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum
Aktivitet på Mestringssenteret
Joachim Bjerkvik
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Boligbrua og værestedet Stovner
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Grunnleggende brukermedvirkning Lysark til studieplan Sosialpolitisk påvirkningsarbeid – Mental Helse Studieplannummer
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Samarbeid mellom Oppfølgende tjeneste, BGO og ROP Tøyen DPS
Pasientforløp alkohol
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fusdalbråten botiltak - et botiltak med recovery orientering.
Fritid med Bistand.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Hvorfor SEPREP/FACT I BYDEL GAMLE OSLO Sundvolden
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Samhandlingsmodeller
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Velferdsteknologi i liv som skal leves - også i Haugesund Therese Sivertsen Fagsjef Velferd, Smartly AS.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Virksomhet Psykisk helse og rustjenester Noen fakta om virksomheten Utfordringer i dagens tilbud Hvordan vil vi ha det? Omstillingene til nå Beskrivelse.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Gaute Strand og Trond Hatling
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Mimmi Kvisvik Frokostmøte
Housing First Trondheim: Brukerstyring over styr?
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Helse- og sosialkomiteen 28. februar 2008
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter Anne-Grethe Skjerve Samhandlingsteamet, Bærum DPS

Statlige føringer peker ut en retning Fra tradisjonell institusjonspsykiatri til lokalbaserte tjenester Fra sykdomsfokus til fokus på mestring og ressurser Fra en passiv brukerrolle til en aktiv deltagende rolle Fra tjenestekjede til samhandlende tjenestenettverk Opptrappingsplanen for psykisk helse

Hdirs IS-1554 ”Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud” (2008): stadig flere grupper risikerer å falle utenfor behandlingstilbudene fordi; de ikke klarer å nyttiggjøre seg disse er i behov av sammensatte tjenester befinner seg i en gråsone Grunnlaget for rapporten er hentet fra St. meld 25 (1996-1997)

Problembeskrivelse Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse - sliter ofte med flere alvorlige problemer av ulik karakter samtidig. - trenger ofte tjenester fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten samtidig og ofte over lang tid. Mange pasienter og pårørende opplever at de ikke passer noen steder, at ansvar skyves fram og tilbake i tjenestesystemet. Dette kan bidra til at mulighetene til et bedre liv og bedring forspilles.

Hva er målet? Gode livsvilkår Tilhørighet Bedring. Folk skal få hjelp NÅR de trenger det, DER de trenger det og nettopp slik DE trenger det

Langsiktige individuelle mål Selvstendighet Treffe egne valg Mobilisere egne ressurser Mestring og vekst Empowerment Selv kunne styre viktige deler av sitt liv på en ok måte

Hva sier brukerne? Opplevelse av å bli satt på siden – det er andre som bestemmer og tar avgjørelser Mangel på sammenheng og helhet i tjenestene – organisert diskontinuitet Tjenestene utløses av andre kriterier enn opplevd behov Brukere nevner bolig, arbeid, nettverk og økonomi som viktige faktorer, mens behandlingsapparatet har sterk fokus på symptomlindring

Hva slags psykiske helsetjenester vil vi ha? Brukermedvirkning som det bærende prinsipp Nærhet til mitt liv og mine sammenhenger Individuelt tilpasset hjelp Lokalbaserte psykiske helsetjenester skal utgjøre hovedvekten av de psykiske helsetjenestene

Utfordrer: Organiseringer, ordninger og arbeidsmåter Forståelse av hva som er god hjelp Kunnskapsgrunnlaget og profesjonstenkning Kulturer, holdninger og maktforhold på psykisk helsefeltet

Samarbeid - samhandling Stafettpinne-tenkning eller felles ansvar?

Mennesker som kasteballer ”Ikke vårt ansvar” ”Hvem skal betale?” ”Slik gjør vi det her!” Oppstykket organisering, tradisjonelle kulturer og arbeidsmåter står i veien for gode tjenester

Anbefalinger om samhandling Samhandlingsteam med ansatte fra både spesialisthelsetjeneste og kommune bør vurderes for personer med sammensatte problemer og lavt funksjonsnivå ACT-team FACT

Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS

Målgruppe Personer i Bærum kommune som har: Alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusavhengighet Stor funksjonssvikt Svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet 14

Målgruppe De som har behov for tjenester, men mangler forankring i tjenesteapparatet Diagnose legges ikke til grunn som vurderingsgrunnlag for inntak i teamet Alder er uvesentlig De som ”faller mellom alle stoler” og som ikke passer noen steder. 15

Samhandlingsteamet i Bærum Til sammen 5,2 stillinger DPS: 4 psykologer 1 vernepleier 1 psykiatrisk sykepleier 1 psykiater 1 erfaringskonsulent Kommune: 1 psykiatrisk psykepleier - psykisk helse 1 sosionom - sosialfaglig tjeneste 1 familieterapeut - rustjenesten 1 vernepleier - rustjenesten 1 psykiatrisk sykepleier - boligkontoret NAV: 1 konsulent Målrettet del av stillingen inn i teamet Samhandlingsteamet i Bærum

Arbeidsmål Etablere brukeren i det ordinære tjenesteapparatet i kommunen og spesialisthelsetjenesten Motvirke brudd i behandlingsrelasjoner Bidra til at brukeren blir i stand til å beholde kontakten med hjelpeapparatet Gjøre hjelpeapparatet i stand til å holde stabil og langvarig kontakt med brukeren

Felles lokal etterutdanning Arbeidsmåter 3 nivåer av innsats: Innskrevet i teamet Skulder ved skulder Veiledning Felles lokal etterutdanning

Arbeidsmåter Uavhengig av diagnose Utredes diagnostisk og ift funksjon ved behov Alltid en fra kommunen og en fra spesialisthelsetjenesten som arbeider sammen Supplerer den kompetansen som evt er inne fra før Åpen time for samarbeidspartnere

Arbeidsmåter Oppsøkende og pågående tilnærming Brukermedvirkning som et bærende prinsipp Arealuavhengig praksis Kontinuitet og langsiktighet er bærende prinsipper. Tidsperspektivet er individuelt. Kartlegging av pasientens totale livssituasjon Forløpstenkning Fokus på bosituasjon, levekår, arbeid og nettverk Psykiatrisk behandling/rusbehandling etter individuelle behov ALT PÅ EN GANG

Hva er viktig? Fleksibilitet Tilgjengelighet Kontinuitet Kreativitet Tett oppfølging Talsmann (brukererfaringer fra ROP Tøyen)

Hva hjelper? Kompetansen må være der folk er og der livet leves Ikke svikte – ikke klandre. Folk gjør så godt de kan Det mest utslagsgivende for positivt resultat er langvarig kontakt (Drake & Mueser)

Hva hjelper? HÅP Brukerens egen delaktighet Tillitsforhold til folk og system Skikkelig bosted – et hjem Folk - fellesskap Arbeid – aktivitet - mening Penger å leve av Fast behandlerkontakt (R. Drake 2000) HÅP

Fagfolk skal være der hvor folk er, midt i hverdagslivet

Ny kunnskap må utvikles Vi trenger kunnskap om: Hvordan vi jobber når vi skal ha brukermedvirkning som grunnpilar i alt arbeid Hvordan vi best kan dra nytte av hverandres kompetanse, også brukerkompetansen Nettverk og kontekstforståelse- og metodikk Om å jobbe på folks egne arenaer og midt i hverdagslivet til folk Hvordan vi kan gi hjelp til de som ikke vil ha hjelp. Hvordan gi hjelp det vil være mulig å ta imot

Forankring i det øvrige tjenesteapparatet Godt forarbeid! I utgangspunktet forankret i toppledelsen både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Problemet var erkjent og ble sett på som et felles ansvar å løse. De som jobber i teamet jobber også i det ordinære tjenesteapparatet. Kunnskap, arbeidsmåter, kultur og holdninger spres ut i organisasjonene.

Samhandlingsteamet i Bærum: Kontaktinformasjon Samhandlingsteamet i Bærum: Telefon 67814300/91380512 Prosjektleder: Anne-Grethe Skjerve skjera@vestreviken.no telefon 47307237

Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodeller mellom Bærum kommune og Bærum DPS

Ingen er bare det du ser!

Ingen er bare det du ser!