Trygghet 03.01.07 Anne Lise Holm

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven § 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

Kommunehelsetjenesteloven Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av l9.novemer l982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. § 3 Oppgaver og innhold i tjenestene - opplever trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Trygghet som fenomen Hvordan finne ut hva fenomenet trygghet innebærer?

Fenomenet trygghet Hvordan kan vi skape trygghet? Trygghetens mangfold (Thorsen, l997) Kan vi kvalitetssikre tryggheten og gjøre den målbar? Kan trygghet handle om det vi gir rom for hos den andre?

Å forstå hvordan trygghet oppleves Hvordan få forståelse for hvordan tryggheten oppleves av pasienten?

Trygghet

Hva kan trygghet innebære? Trygghet som behov : sikkerhet, stabilitet, avhengighet, beskyttelse, frihet fra angst og kaos, behov for struktur, orden, lover, grenser, styrke i beskyttelsen og så videre (Maslow, l970:39) Opplevelse av trygghet som: balanse, varme, glede, lykke, ro, harmoni, sjelefred, tillit, hvile, frigjøring av energi (Segesten l984)

Hva sier sykepleieteorier? Travelbee (l999) beskriver etablering av en grunnleggende trygghet (”basic trust”) eller en grunnleggende utrygghet (basic mistrust”). Grunnlaget for å utvikle trygghet er håp om at en vil motta hjelp fra andre når en trenger det.

Travelbee Angstens direkte og indirekte uttrykk Årsaker til angst Å mestre angsten Atferdsmessige reaksjoner på angst Smerte hører med til angsten. Angsten skaper smerte, og smerte skaper angst. Og når det er slik, forsvinner alt som heter konsentrasjon.

Peplau Sykepleier/pasient relasjonen må ikke tillates å bli et område der sykepleier uttrykker sine egne problemer, bekymringer og forventninger. Sykepleieren bør være fullstendig orientert mot det å støtte pasienten. En støtte som ikke begrenses til det kroppslige, biologiske aspekter av problemene rundt pasienten.

Psykososiale trygghetsbehov Tilhørighet eller tilknytning– et relasjonelt begrep Å høre sammen med noen er en forutsetning for at vi skal kjenne at vårt liv har mening og verdi.

Forskning om trygghet – (Segesten’s undersøkelse l984) Å være trygg på seg selv – indre trygghet Trygghet i omverden – ytre trygghet Miljøtrygghet forankres i å være på sykehus der alle ressurser finnes. Kunnskaps- og kontrolltrygghet handler om å få beskjed, bekreftelse og kunnskap. Relasjonstrygghet beskrives som fysisk nærhet, å holde i hånden, å slippe å være alene og om vekten av kontinuitet hos sykepleierne. Å ha kontakt med pårørende.

Kvalitativ undersøkelse om intensivpasienters psykososiale behov for trygghet (Hupcey JE, 2000) Funnene viste et overveldende behov for trygghet Oppfattelser av å oppleve seg trygg ble influert av familie og venner, personalet, religiøs tro, følelser av å vite, gjenvinne kontroll, håp og tillit. Pasientene beskrev emosjonell smerte når de ikke opplevde seg trygge. Både familie, personale og religion kunne påvirke positivt og negativt den emosjonelle smerte.

Hva er emosjonell smerte? “Distress” eller emosjonell smerte kan defineres som “harmful, unpleasant stress” (Selye l974 p.138). Emosjonell smerte kan mestres ved hjelp av mestringsmekanismer som: takknemlighet, kjærlighet, mål, planlegging, og motivasjon.

Hvordan skape trygghet? (Travelbee 1999) Hvordan kan situasjonen legges til rette slik at behov for trygghet kan tilfredsstilles? Hva innebærer det å lære pasienten å kjenne som en person med tanker, følelser og livssyn? Betyr det noe å være teknisk dyktig i forhold til pasientens opplevelse av trygghet i utførelsen av sykepleien. Hva med sosiale relasjoners betydning?

Kommunikasjon som kan bidra til trygghet Kongruens mellom der verbale og nonverbale Mellommenneskelig varme - Å holde øyekontakt Snakke med moderat stemme Være avslappet slik at det oppnås en trygg atmosfære Åpen kroppsholdning Lene seg mot den andre og vise en lyttende holdning Ansiktsuttrykk som er tilpasse de følelser den andre uttrykker

Kommunikasjon som kan føre til trygghet Å validere eller kontrollere at budskapet som er mottatt er oppfattet riktig. Innlevelse og sensitivitet gjennom å oppleve og forstå en annen`s verden og følelser og formidle denne forståelsen til den andre personen (Benner l994)

Litteratur Gastmans C (l998): Interpersonal relations in nursing: a philosphical-ethical analysis of the work of Hildegard E. Peplau. Journal fo Advanced Nursing. 28, p. 1312-1319. Hupcey JE (2000): Feeling safe: the psychosocial needs for ICU patients. Journal of Nursing Scholarship. 32, 361-367. Travelbee J (1999): Mellommenneskelige forhold i sykepleie, Universitetsforlaget, Oslo.