Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Norsjø Hotell Kultur og kommunikasjon

Fra varesamfunn til informasjonssamfunn I K T: Innformasjon og kommunikasjonsteknologi

Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

Hvem er vi i samfunn med? Til forskjell fra industrisamfunnet er vi på vei inn i et verdenssamfunn, fordi hele verden er kommunikativt tilgjengelig. Vi er i samfunn med dem, hvis handlinger er innenfor vår kommunikative rekkevidde

Hvem er vi i samfunn med? Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle? Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

Symbolsk kapital (Bourdieu) HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subgruppe eller fellesskap.

Livsstil & sjanger harry?Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, science ficton sjangere. Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm.

Hvem er vi i samfunn med? Ny global politikk? Ny global økonomi? Ny global etikk? Nasjonalstaten versus den globale landsby? Nytt globalt kommunikativt fellesskap til grunn for dannelse og sosialisering Postmoderne identitet

Informasjonssamfunnets krav til hastighet tvinger fram organiseringsformer som bygger på autonomi og fleksibilitet. Skole og utdanning må gi elever symbolanalytisk kompetanse innenfor det hyperkomplekse samfunn Hva blir scenariet for framtiden?

lærerrollen Veileder, prosjektleder, kommentator Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Guide for bruk av Internett/kildekritikk Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner

UTFORDRINGER Skolen står i dag i fare for å konservere gamle undervisningsformer i møte med det moderne informasjonssamfunnet. Hvis man kun setter ”strøm” på gamle undervisningsmetoder ved å legge dem inn i harddisken eller ut på CD-rom vil vi miste av syne nye læringsprosesser som ligger i den nye informasjonsteknologien.

kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd.

studentrollen Økt selvstendighet og refleksjon Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne

4 perspektiver på moderne massekommunikasjon Medieinnholdet (effektperspektivet) Kulturen Publikum (mottakerperspektivet) Samfunnet (økonomi og maktperspektiv)

1. Medieinnholdet (effektperspektivet) Det er massekommunikasjonens innhold som er viktig for å forstå hvordan mennesker påvirkes Man studerer derfor effektene av innholdet Effektene kan for eksempel være; øket eller minsket kunnskap, forestillinger, normer, vurderinger, følelser og handlinger. Moderne effektforskning drar inn den konteksten individet lever i jmfr Browns helhetlige modell. Teorier om personlighetspsykologi og sosialiseringsteori trekkes inn. Effektperspektivet kritiseres for at det kun fokuserer på det enkelte individet, og ikke på grupper, politikken, næringslivet, kulturen osv

2. Kulturperspektivet I dette perspektivet rettes fokus mot den kulturelle og symbolske miljøet mediene opererer i. G.Gebner som representerer en retning innenfor dette perspektivet hevder at mediene kan bidra til å konstruere vrangforestillinger omkring virkelighetens beskaffenhet Gebners: ”cultivation hypthesis” : medienes overbetoning av vold gir kultiverer frykt og angst. Dette kan igjen føre til krav om lov og orden. Gebner hevder at menneskene vil involvere seg sterkt i mediene fiktive verden og utvikler holdninger og verdier som korresponderer med det bildet som avbildes fra mediene. Gebners perspektiv har liten forståelse for medienes ulike former for ”tekster”. Ulike sjangere skaper ulike tolkninger og betydninger ved hjelp av forskjellige tegn og koder. Gebner ser ikke de sosiokulturelle og kognitive prosesser som ligger til grunn for den meningen avkodingen gir.

3. Publikum (mottakerperspektivet / resepjsonsforskning) Dette perspektivet ligger i forlengelsen av det forrige og opererer innefor det man kaller kulturstudier. Man kritiserer det semiotiske perspektivet for å legge for stor vekt på ”tekst” og for liten vekt på ”kontekst”. Den enkelte konstruerer delvis sitt eget innhold ut i fra kjønn, sosiokulturell bakrunn, erfarenhet, interesse, forventinger og behov og gjennom å fantasere, identifisere og følelsesmessig engasjere seg i ulik grad. Man søker her å sette fokus på mottakerens rolle i avkodingsprosessen Individet konstruerer sitt eget innhold ut i fra den konteksten det lever i. Kritikk: Fare for å romantisere ulike gruppers evne til å vende om på de symbolske hierarkier og koder.

4. Samfunnet (Økonomi og maktperspektiv.) Samfunnets politiske, økonomiske, teknologiske og andre materielle forhold styrer kulturen og medieinnholdet. I dette perspektivet retter man søkelyset på medieindustriens økonomiske og politiske makt. Medieindustrien er i dag så mektig at den kan diktere samfunnet, kulturen og den enkelte på en udemokratisk måte. Gjennom økonomisk og politisk makt kontrollerer medieindustrien og de store medieselskapene massekulturen og setter standarder for god kunst, kritikk, smak estetikk osv gjennom sin økonomiske stilling. Gjennom et nytt økonomisk system og andre maktrelasjoner skulle kulturen og medievolden sett annerledes ut. Kritikk: Ser for svart på individer, gruppers evne til motmakt og politisk og økonomisk kamp. Gir lite håp eller tro på bevisstgjøring, fordi det er det store økonomiske og politiske systemet som må endres.

mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER

Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org. Skole Naboskap MEDIUMINDIVIDVIRKNINGER Grunnl. InnstillingPersonlighetstypeMediekunnskap (Modell etter Brown 1986)

Informasjonsalderen er nok ikke verdens undergang, men det er en kolossal overgang Informasjonsalderen er nok ikke verdens undergang, men det er en kolossal overgang

S l u t t