Massekommunikasjonsteorier

Presentasjon om: "Massekommunikasjonsteorier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Massekommunikasjonsteorier
Mattias Øhra

2 Kommunikasjonsteorier
Mener du virkelig det? Mener du virkelig det? Kommunikasjonsteorier Mener du virkelig det? Mener du virkelig det?

3 4 perspektiver på moderne massekommunikasjon
Medieinnholdet (effektperspektivet) Kulturen Publikum (mottakerperspektivet) Samfunnet (økonomi og maktperspektiv)

4 DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER
Historisk tid Hellas 750 f.Kr e.Kr Ca til i dag Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450). Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag. Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne). Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse.

5 1. Medieinnholdet (effektperspektivet)
Det er massekommunikasjonens innhold som er viktig for å forstå hvordan mennesker påvirkes Man studerer derfor effektene av innholdet Effektene kan for eksempel være; øket eller minsket kunnskap, forestillinger, normer, vurderinger, følelser og handlinger. Moderne effektforskning drar inn den konteksten individet lever i jmfr Browns helhetlige modell. Teorier om personlighetspsykologi og sosialiseringsteori trekkes inn. Effektperspektivet kritiseres for at det kun fokuserer på det enkelte individet, og ikke på grupper, politikken, næringslivet, kulturen osv

6 2. Kulturperspektivet I dette perspektivet rettes fokus mot den kulturelle og symbolske miljøet mediene opererer i. G.Gebner som representerer en retning innenfor dette perspektivet hevder at mediene kan bidra til å konstruere vrangforestillinger omkring virkelighetens beskaffenhet Gebners: ”cultivation hypthesis” : medienes overbetoning av vold gir kultiverer frykt og angst. Dette kan igjen føre til krav om lov og orden. Gebner hevder at menneskene vil involvere seg sterkt i mediene fiktive verden og utvikler holdninger og verdier som korresponderer med det bildet som avbildes fra mediene. Gebners perspektiv har liten forståelse for medienes ulike former for ”tekster”. Ulike sjangere skaper ulike tolkninger og betydninger ved hjelp av forskjellige tegn og koder. Gebner ser ikke de sosiokulturelle og kognitive prosesser som ligger til grunn for den meningen avkodingen gir.

7 SEMIOTIKK vitenskapen om tegn
Semiotikk er: Læren om tegn og tegnstrukturer studiet av kultur som kommunikasjon. studiet av samfunnsproduksjon av meninger via tegn. hvordan mennesker skaper mening og kultur hvordan de forstår seg selv og sin kultur hvordan menneket kommuniserer denne meningen med andre

8 SEMIOTIKK & KOMMUNIKASJON
sender og mottaker blir begge regnet som produsenter av mening tegnene / ordene vi møter har et meningspotensiale, de er mangetydige støy’ (når mottaker oppfatter et budskap annerledes enn avsender) Semiotikeren ser etter sosiale og kulturelle årsaker vedr kommunikasjon:?

9 Metafor = overføre Metonymi:
SEMIOTIKK OG BEGREPER Metafor = overføre eksempel: Korset er en metafor for Jesus død. Metonymi: betyr endring av ord, f. eks.: Å la en karakteristikk / enkelte karakteristikker av et fenomen stå frem som den ene / eneste karakteristikken - å la en del stå for helheten.

10 SEMIOTIKK OG TEGNENE (jmfr begr.betegne)
Motiverte og vilkårlige tegn I prinsippet er alle tegn konvensjonelle. a convention is the way of thinking and behaving that are believed to be normal and right by most people in a particular society’. Collins Cobuilds Dictionary En eksplisitt konvensjon er etablert gjennom eneavtale / overensstemmelse. En implisitt konvensjon er formet av en vane. Et motivert tegn kan forstås uten strenge konvensjoner. eksempel: et bilde av en fisk utenfor en fiskehandler. Et vilkårlig tegn kan forstås gjennom strenge konvensjoner. eksempel: et bilde av en ugle utenfor en bokhandel.

11 TRE HOVEDKATEGORIER TEGN
Ikoner Indekser Symboler forholdet mellom tegn og objekt 

12 Et ikon ligner sitt eget objekt. eksempel: tegnet for toalett
Bilder ligner veldig på objektet. eksempel: bildet av et hus i en eiendomsbrosjyre Diagrammer er skjematiske tegn som viser strukturen i objektet. Metaforiske tegn deler konseptuelle kvaliteter med objektet. eksempel: karikatur, en paraply som varemerke for et forsikringsselskap (‘beskyttelse’)

13 eksempel: Indeksiale tegn er fysisk lenket til objektet. INDEKS
din egen skygge. bilde av en duk og vinflaske utenfor en fransk restaurant. røyk er et tegn på ild

14  SYMBOLER Symboler er vilkårlig linket til sitt objekt
(som Jesus på korset) eksempel: ULIKE SPRÅK et ikke-figurativt varemerke mercedes stjernen. Nasjonale flagg Paragraftegn §

15 3. Publikum (mottakerperspektivet / resepjsonsforskning)
Dette perspektivet ligger i forlengelsen av det forrige og opererer innefor det man kaller kulturstudier. Man kritiserer det semiotiske perspektivet for å legge for stor vekt på ”tekst” og for liten vekt på ”kontekst”. Den enkelte konstruerer delvis sitt eget innhold ut i fra kjønn, sosiokulturell bakrunn, erfarenhet, interesse, forventinger og behov og gjennom å fantasere, identifisere og følelsesmessig engasjere seg i ulik grad.

16 3. Publikum (mottakerperspektivet / resepjsonsforskning)
Man søker her å sette fokus på mottakerens rolle i avkodingsprosessen Individet konstruerer sitt eget innhold ut i fra den konteksten det lever i. Kritikk: Fare for å romantisere ulike gruppers evne til å vende om på de symbolske hierarkier og koder.

17 4. Samfunnet (Økonomi og maktperspektiv.)
Samfunnets politiske, økonomiske, teknologiske og andre materielle forhold styrer kulturen og medieinnholdet . I dette perspektivet retter man søkelyset på medieindustriens økonomiske og politiske makt. Medieindustrien er i dag så mektig at den kan diktere samfunnet, kulturen og den enkelte på en udemokratisk måte. Gjennom økonomisk og politisk makt kontrollerer medieindustrien og de store medieselskapene massekulturen og setter standarder for god kunst, kritikk, smak estetikk osv gjennom sin økonomiske stilling.

18 4. Samfunnet (Økonomi og maktperspektiv.)
Gjennom et nytt økonomisk system og andre maktrelasjoner skulle kulturen og medievolden sett annerledes ut. Kritikk: Ser for svart på individer, gruppers evne til motmakt og politisk og økonomisk kamp. Gir lite håp eller tro på bevisstgjøring, fordi det er det store økonomiske og politiske systemet som må endres.

19 mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell
MEDIUM INDIVID VIRKNINGER SENDER MEDIUM BUDSKAP MOTTAKER VIRKNINGER mediepåvirkning effektmodellen og direkte overføringsmodell

20 Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning
Modell etter Brown 1986 Helhetlig tilnærming til mediepåvirkning Andre voksne Familie Andre medier Kamerater Fritids org Skole Naboskap MEDIUM INDIVID VIRKNINGER Grunnl.Innstilling Personlighetstype Mediekunnskap (Modell etter Brown 1986)

21 Kilder: Von Feilitzen. C Våld – sett på olika satt. I Feilitzen, Forsman og Roe: Våld Från Alla Håll. En Antologi om Våld i Rørliga bilder. Brutus Østlings Bokførlag Symposion. Von Der Lippe, Berit: Reklame i grenselaus knoppskyting. Samlaget 1995. Gripsrud Jostein 2002: Mediekultur, mediesamfunn. 2 utg. Universitetsforlaget Fiske. John 1994: Kommunikationsteorier. En introduktion. Wahlstrøm & Widstrand. Borås Waldahl. Ragnar 1999: Mediepåvirkning. Cecilie Schjerven - BI/NMH 2002: