PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
Pedagogisk analyse.
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!?
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Språk og sosialisering
Danning – å skape seg selv
RME Nasjonal Konferanse
Sosiologi i barnehagen
Roman- og novelleanalyse
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Symbolsk interaksjonisme
Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets.
Forklaringsmodeller i det sosiale feltet
Klassiske hverdagslivsteorier
Goffman, Garfinkel og Giddens
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Utviklingsøkologiske modell
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Barns læring, voksnes ansvar!
1 Jeg og samfunnet.
Den digitale leken -bare utenfor eller også innenfor barnehagen?
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Model of Human Occupation og Arbeid
Kulturteori
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Lek og Læring i barnehagen
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Tidlig psykologisk antropologi:
Improvisasjon F2C mandag Hege Hansson.
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Om Å være som andre og samtidig være seg selv.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
Om identitet og sosialisering
Daniel Stern`s Teori.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.
Læring som en sosial og kulturell prosess
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Lekens egenverdi.
Asperger syndrom og ADHD
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Danning og voksenrollen i barnehagen
Tidlig psykologisk antropologi:
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

PED2300 – høsten 2008. Rønnaug Sørensen G.H. Mead (1863 – 1931) PED2300 – høsten 2008. Rønnaug Sørensen

Kritikk av psykologien ”Når det gjelder utdanning, blir ikke barnet sosialt gjennom læring. Det må være sosialt for å kunne lære ”.(Mead 1909/64:122) Psykologien er dualistisk hevder han gjennom sin; ”Separasjon av sjel og kropp, av sinn og kropp av det åndelige og det fysiske”( Mead 1936:281) Sosial handling er en prosess ikke stimulus respons: ”The unit of existence is the act, not the moment.” (Mead 1938:65)

SYMBOLSK INTERAKSJONISME (samhandling): Hvordan danner mennesket en oppfatning av seg selv? Mennesket vurderer ikke seg selv direkte, men gjennom interaksjon med ett eller flere andre mennesker – den betydningsfulle (signifikante andre).Jeg oppfatter meg selv gjennom andre menneskers reaksjoner på meg - speilingsteori meg den andre

Tid og mentale felt I nåtid – in the mind – blir framtid forgrepet og fortid omskrevet. Gjennom sine vaner befestes fortiden i fremtiden. Den nye fremtiden kaller på en ny fortid. Omskrivningen skjer i det nåværende. Eks Australia

Samhandling Mead tilegger den sosiale erfaringen sosio – logisk prioritet i forhold til individet: dyaden som utgangspunkt. Samspillet mellom to i sosial sammenheng. Eks: lek og spill.

Symboler Er fremtredelses- former og handlinger som består av gester, bevegelser, handlinger, ord og ting som har en mening ut over seg selv. Signifikante symboler er de tegn eller ytringer som mottakeren tolker (stort sett) på samme måte som avsenderen. Eks: Ja etterfulgt av hoderisting

Språkets betydning Kroppens språk og fakter (eks døvstumme) Det vokale språkets fortrinn er at det muliggjør en indre dialog en objektivering av seg selv. (Albert og Skybert) Refleksiv bevissthet og refleksiv intelligens – hvorfor gjorde jeg det? Lurer på hva han tror om meg? Selvbevissthet.

Perspektiv Ta den andres perspektiv og perspektiv-skifte, perspektiv prosesser Lek: den enkleste formen – rollelek Spill: kompleks regelbruk – spill Mestring av sosiale strukturerte situasjoner; fra spøk til alvor Den generaliserte andre: ”the attitude of the whole community” (Mead 1934:154)

Fra barnets perspektiv Andre barn er viktigst- utgjør den enkeltes referansegruppe. Vellykket perspektivtagning skaper god kommunikasjon. Forutse den andres handling.

Hvordan sosialiserer vi oss? Sosial kompetanse: det sosiale jeg; We must be others in order to be our selves. (eks:Lek) G.H.Mead Sosial integrasjon: at en person kan gjenkjenne seg selv i den sosiale helhet vedkommende inngår i, og at personen aksepteres som den ,han eller hun er, i sitt livsmiljø. Uten dette vil heller ikke personen oppleve dette som sitt livsmiljø.

SOSIALISERING Menneskene blir mennesker gjennom det sosiokulturelles formidling, hvorved de viktigste normer og verdier internaliseres. Internalisering: hvordan barn vokser inn i samfunnet og hvordan vi blir i stand til og viser den forventede atferd, skjemaer og rytmer for måter å tenke føle og handle på. Eksternalisering: hvordan barn er med på å utforme sine omgivelser, hvordan barnet selv igangsetter og søker sosial integrasjon.

Meg (Meget): Det sosiale “Meg” som formes av omverdenen Meg (Meget): Det sosiale “Meg” som formes av omverdenen. Selvets sosiale roller eller sett av forventninger til oss, slik vi oppfatter dem, som andre har og som er innlemmet i selvet ( Den internaliserende prosess) Jeg (Jeget): Det handlende “Jeg”, som er den reflekterende og handlende side av selvet. Jeget er Selvets respons eller svar på oppfatning av meninger og atferd. (Den eksternaliserende prosess). Selv (Selvet) Dialogen mellom det subjektive “Jeget” og det objektive “Meget” som muliggjør at individet kan evaluere seg selv mens det handler. Dette oppstår ved at vi lærer å se på Jeget med andres øyne. Dette er en sirkulær prosess

Sosialisering: betegner den prosessen et individ gjennomgår når det internaliserer normer og regler i det samfunnet de lever i. uformelt: i primærsosialiseringen som ofte betegnes som sosialisering inn i familien, men også barnehagen mener noen kan betegnes som en primær sosialiserings instans. Formelt: sekundærsosialisering, som betegner andre institusjoner og organisasjoner som for eksempel skolen.

Perspektiv og makt Kommunikasjon forutsetter et gjensidig utfyllende forhold mellom to deltakere. Og et mentalt felt hvor den andre kan sette seg inn i den annens sted. Er gjensidig utfyllende samspill.

Fra Symbol danning til selvdanning Kroppens grensen faller ikke sammen med sinnets grenser. ”Bergtatt av den andres perspektiv”- modellmakt. Indre deltaker rom – barn bruker tiden på å være deltakende og arbeider for å høre til, bli en del av den sosiale helheten.

Autososialisasjon; barnets aktive selvsosialisering. Barnets aktive selv- autososialisering Barnet imiterer sine omgivelser, og behersker etter hvert de atferdsforventningene og symboler som omgivelsene har. Barnet utvikler sitt eget handlingsreportuire – det har sosialisert seg selv.