Skriving i begynneropplæringa

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

BeSLIkt 2. klasse Kjølberg, juni 2004.
Begynnende Skrive og Leseopplæring med bruk av Ikt
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Odd Haugstad ABC-en Pedagogisk Forlag 2002
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Faginformasjon om programfagene for
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
1 S PESIALPEDAGOGISK HJELP OG SPESIALUNDERVISNING – KVA INNEBER RETTEN ? Tysvær
Begynneropplæringen.
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
STASJONSUNDERVISNING
”Å skrive seg til lesing”
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Praksislærermøte GLSM-praksis
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Velkommen til klasse- foreldrene
Bokpresentasjon Oslo.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Trageton: ”Å skrive seg til lesing”
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Mål 1. trinn Skriftlige tekster:
Lesing og lesestrategier
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Fra kontekstavhengig til kontekstuavhengig språkbruk
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
INTRO GRAMMATIKK A1A/B
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
1.VELKOMMEN! VALG AV REFERENT PRESENTASJON AV LÆRERNE 2.FORELDREUNDERSØKELSEN FOR 3. TRINN 3.ELEVENES ARBEIDSMILJØ 4.HELSESØSTER ORIENTERER 5.BASISFAGENE:
Referat fra foreldremøtet tatt rett ut fra PowerPoint presentasjonen.. Forventninger til oss i 2a (Lars) Våre klasseregler utarbeidet av klassen.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Velkommen til foreldremøte 7/ rød. Klasse 3 rød 22 elever, 13 jenter og 9 gutter Sosialt miljø: En godt sammensveiset gjeng Inkluderende klassemiljø.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Erfaringsutveksling i plenum: Del erfaringer fra «skriving på fagets premisser»
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Leseopplæringsmateriell Dagrun Skjelbred Januar 2005.
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
Oppstarten Første uke- strålende Jobber med gode rutiner og arbeidsro Lesestund hver morgen. Øver på å skrive stavskrift Alle har venner, godt klassemiljø.
Velkommen til foreldremøte i 2d
Velkommen til foreldremøte i 2a
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Skriving i begynneropplæringa Dagrun Skjelbred Januar 2005

Fra høringsutkastet til ny læreplan Kompetansemål Etter 4. årstrinn Trinn 1- 4 – Erobring og oppdagelsesreise Hovedperspektiv: Erobre lesing og skriving i egen takt og oppdage og utforske språk og tekst sammen med andre. Bli bevisste om at språk kan brukes til å lære, leke, samhandle og tenke med og oppleve at de sjøl kan lage tekster, både muntlige, skriftlige og multimodale, som andre har glede av. Oppleve glede ved barnelitteratur og film fra nære og fjernere miljøer og utforske aviser og digitale informasjonskilder

Hovedområde 2: SKRIFTLIGE TEKSTER - Utvikling av lesing og skriving Målet for opplæringa er at elevene skal kunne • lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt og sammenheng og med forståelse for innholdet • lese tekster med ulike formål - for opplevelse og utforsking, for å finne informasjon de trenger, og for å lære- og uttrykke egne lesepreferanser.

skrive med en sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke datamaskinen til tekstskaping, informasjonssøk og læring • skrive fortellinger, dikt og brev, bruke tekst og bilder som inspirasjon til egen skriving • bruke skrift til å formidle beskjeder, uttrykke meninger og følelser, presentere seg sjøl, sine opplevelser og erfaringer og egen kunnskap • ordne tekst, både fortellinger og sakprosa, i avsnitt etter innhold, og ved hjelp av tidsrekkefølge og enkle kategorier og sette overskrift på teksten • kjenne og bruke noen språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder • mestre noen av skriftspråkets formelle trekk som skilletegn og bruk av stor forbokstav og ha et variert ordforråd til å formidle kunnskaper, erfaringer, opplevelser, følelser og meninger. • gi tilbakemelding på andres tekster med utgangspunkt i egen opplevelse av teksten • snakke om egen skriveutvikling ved å sammenligne egne tekster skrevet og samletover tid • finne fram til fagstoff og skjønnlitteratur på biblioteket

Skriveopplæring: Skriftforming Rettskrivingsopplæring Tekstskaping Disse tre bør ikke blandes

Hvorfor skriving i begynneropplæringa? Barnet er aktivt og finner ut. Barnet ser at skrift kan benyttes til å kommunisere Styrker hypotesedanning og oppdaging (emergent literacy) Barnet ser at skrift henger sammen med tale Skriving er trolig enklere enn lesing. Barnet har ordet ”i hodet”.

Hvordan skriving i begynneropplæringa? Felles tekstskaping - ulike sjangre - samtale om felles tekst - bearbeiding av felles tekst Individuell tekstskaping - kommunikativ funksjon - skriving i ulike sjangre - skriving ut fra skrivemønster

Rettskriving Når i skoleløpet? Når i prosessen?

Skriftforming: Hva sier planen? L97: "ta i bruk samahengande skrift når dei har automatisert samanhengen mellom lyd og bokstav, og det fell naturleg for dei” Høringsutkastet: ”skrive med en sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke datamaskinen til tekstskaping, informasjonssøk og læring”

Skriftforming Kort historisk oversyn . Abc-boka Skriftforming - 1850 store og små lesebokstaver Ikke skriving ca 1850 – 1915 små skrivebokstaver løkkeskrift ca. 1915 – 1965 store lesebokstaver ca. 1965 – 1985 små lesebokstaver formskrift, skriveskrift, kursivskrift, normalskrift ca.1985 - 2000 løkkeskrift eller stavskrift 2000 – dd variasjon. En del benytter store lesebokstaver løkkeskrift eller stavskrift

Kjennetegn ulike typer sammenhengende skrift: - formskrift, (loddrett, uten løkker, ujamn skrivestrek) - skriveskrift, (loddrett, med løkker, jamn skrivestrek) - kursivskrift, (skrå, uten løkker, ujamn skrivestrek) - normalskrift, (skrå, med løkker, jamn skrivestrek)

MÅL: Skrivehygiene: - sittestilling - møbler og skriveredskap - skrivebevegelse

Skriftprodukt: kvalitet, - tydelig / leselig skrift, - vakker skrift, - personlig skrift kvantitet: - rask

Skriveprosess: - motivasjon - framgang og utvikling - meningsfullt - egenvurdering

Vurdering av skrift: - linjeføring - avstand mellom orda - avstand mellom bokstavene - helling - riktige former - størrelse - lukking

Diskusjonsemner: - starte med stor bokstav eller liten bokstav? - hvilken type skrift skal elevene velge: stavskrift eller løkkeskrift? - når skal elevene lære å skrive sammenhengende skrift? (progresjon) - bruk av PC? Arne Trageton