Når bildet snakker Sammensatt tekst LUT

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Undervisnings ressurs i «Form og volum gjennom bretteteknikker i papir
Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Å fortelle med bilder Sammensatt tekst, porteføljemetodikk, vurdering og animasjon Molde/Volda, april 2009 Tor Arne Wølner, Høgskolen I Vestfold, avdeling.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
FLYTÅRN Vi fikk ei stor eske inn på avdelinga, som Rainer foreslo
Kontekst Basisbok Kapittel 3 Ord, bilde og lyd – sammensatte tekster
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Tegneserier.
Helseforum – 27. Januar 2004 Allan Andreassen Februar 2004.
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Workshop 8. februar 2013 Nye nettsider Maria og Martin.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Dokumentasjon av en prosess
Sammensatte tekster. Oversikt over dagens økt • Basis ferdighetene vi skal jobbe med: – Lese, skrive, muntlig, digital • “Storytelling” – Focus on irregular.
Sammensatte tekster: Photo Story
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Om å skrive om litterære tekster
”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.” Kilde:
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Geometriske figurer… Beregnet på småskoletrinnet, 1. eller 2. klasse
ONSDAG  1.økt fra  Vi var i klasserommet og sang sanger med bevegelse og rytmer. Konsentrerte oss veldig om puls-slag. Pulsen i.
Muntlige presentasjoner
Sammensatte tekster.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
PORTEFOLIO Ekrom skole.
VERDENSROMMET VI HAR NÅ JOBBET MED VERDENSROMMET I HELE NOVEMBER, OG DET HAR VÆRT KJEMPE VELLYKKET. DET HELE BEGYNTE MED AT TO GUTTER HADDE FUNNET BØKER.
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Litterære virkemidler
Lysekrone fra sykkelhjul til lysekrone
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Sammensatte tekster ?.
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Å skape noe helhetlig og helt nytt ----sammen Norgesuniversitetet Mike Moulton: Grete Jamissen:
Når bildet snakker Læringsprosessen LUT
Vi vet at alle kan. Alle elever kan lære trass ulike forutsetninger.
Lesing og lesestrategier
Sammensatte tekster PPU
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Sammensatte tekster ALU
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
SAMMENSATTE TEKSTER Læreplanen sier at eleven skal kunne
Digital Historiefortelling Hva ønsker du å fortelle?
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Læringsressurser og verdensveven som læringsarena Mai, 2009 Førstelektor Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold, avdeling for lærerutdanning
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Virkemidler tegneserier.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
«Bare bok gjør ingen klok»
Kapittel 14: Tale og lytte
Forside/oversikt Fag / tema Kunst og Håndverk Trinn Ungdomstrinnet
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Fysisk og psykisk helse
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Når bildet snakker Sammensatt tekst LUT - 2009 Tor Arne Wølner, IKT i læring, januar 2009 Høgskolen I Vestfold, avdeling for lærerutdanning

Den kulturelle skolesekken Stortingsmelding nr. 38 (2002-2004) – om den kulturelle skolesekken: ”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med å lese og skrive. Til L97 Stortingsmelding nr. 38 (2002-2004) – om den kulturelle skolesekketn ”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med å lese og skrive. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Digital historiefortelling Digital historiefortelling (Digital storytelling) er et fenomen som brer om seg. Digital historiefortelling handler om å lage korte historier, gjerne med en personlig vinkling, og bruk av stillbilder, tekst, video og/eller lydeffekter. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Livet er fullt av historier Historier om mennesker eller dyr som betyr mye for en person Gode minner i forhold til personer du har kjent En hendelse i mitt liv En historie om et viktig sted i mitt liv En historie om hva jeg gjør En historie for å komme gjennom en krise i mitt liv Kjærlighetshistorier En historie om en oppdagelse – en aha-opplevelse og lignende http://www.storycenter.org/index1.html http://www.digitalefortellinger.com Singelkoppen Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Fortellerkunst og historiefortelling I norsk tradisjon vil det bl. a. si fortellinger om mennesker og livet i lokalsamfunnet, hulder, tusser og troll eventyr sang og felespill Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Fortellerkunst og digital historiefortelling Digital historiefortelling har mange definisjoner, men jeg ser det som en videreføring av tidligere historiefortelling. Forskjellen ligger i at det brukes flere typer tilgjengelige multimediaverktøy, inkludert grafikk, lyd, video, animasjon og publisering på Internett Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Utfordringen Søke meningsfull bruk av digitale bilder og lyd Integrere utvikling av multimediale tekster i grunnutdanning og lærerutdanning, for kommunikasjon og personlig uttrykksform Målet med den digitale teksten bør være gjenbruk - en pedagogisk tekst, og ikke for arkivering. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tale og lyd i for digitale historer Dialog Fortellerstemme Tekst Lydeffekter Musikk Ofte er det nødvendig å bruke forskjellige typer lyd for å få fram hele fortellingens budskap i forhold til hva du vil fortelle Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Kompetansemål etter 10.klasse gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Eventyr på ungdomstrinnet Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Veiledning Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Porteføljemetodikk og eventyr Vi arbeider med arbeider med eventyr Undervisning Det var en gang – at handlingen ikke skulle tidfestes og at det skjedde på et ubestemt sted Prøvelser – Det skulle handle om en helt som dro ut i verden og måtte bestå noen prøver. Tretallet – Et sentralt tall med for eksempel tre søstrer, tre brødre, tre prøvelser osv. 3, 6, eller 9tallet går igjen i eventyret Gjentagelser – lik ordbruk med små variasjoner, 3, 6, eller 9 ganger Harmonisk slutt – Eventyrene ender som regel godt, og det gode seirer over det onde. Helten får prinsen eller prinsessa og halve kongeriket osv. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Manuskript Storyboard Refleksjon Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Animasjon Tålmodighetens kunst Å skape liv gjennom animasjon er noe som dekker over mange forskjellige teknikker. Det kan være fra det helt enkle til det kompliserte gjennom tegnefilm dukkefilm osv Det kan være med kompliserte eller enkle verktøy med animasjon gjennom digitalt fotokamera digitale videokamera Webkamera Og ved bruk av forskjellig typer videoredigeringsprogram eller program for animering Animasjon kan være noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan være i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan være for å fortelle en historie, Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Dramaturgi Dramaturgi på en måte Det er flere og mer kompliserte måter å sette opp dette på Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Dokumentasjon for prosess Vises i elevenes portefølje Idédugnad på hva som skal være med med i filmen. Utgangspunktet – ide, premiss og pitch Synopsis Manuskript Bildemanuskript (storyboard) Dreiebok Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Fra ide til Synopsis Utgangspunktet – ide, premiss og pitch Premiss: påstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterens utvikling – så presist som mulig. Få fram kjernespørsmålene handlingen skal bygge på Pitch: Kjernespørsmålene handlingen skal bygge på. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan løses det. Hvordan ender det Premiss: påstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng – så presist som mulig Pitch Kjernespørsmålet handlingen skal bygge på. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan løses det. Hvordan ender det Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Fra ide til Synopsis Synopsis – Kort skriftlig fremstilling av filmens innhold og form, og det første steget i en produksjon. Fremstilles i stikkordsform, men det skal si noe om tema og handling, personer som skal være med i produksjonen og lignende. Tanker om filmen fremstilt på mindre enn en halv side. Kan tankekart være et middel for nedtegning av synopsis? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Manuskript Handling og replikker er på plass Skriv handlingen slik at man kan se for seg hva som skjer Viktig at manus blir et dokument for bruk i arbeidet – ikke bare notat for notatets skyld. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Manuskript Et eksempel Kjerstis opptur  Onsdag den 14.juli var det fest på gården oppe på Vårtun. Mye folk skulle komme både fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til å feste på. Sola skinte, syriner og epletrær blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele Vårtun var vakker som en drøm, der den lå på haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget på den i mange timer og nå stod den og skinte så en rent skulle tro den var laget av sølv. Pus var også fornøyd. Den koste seg ute på tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som rørte på seg. Plutselig kjente den at magen romlet og den vendte snuten mot hovedhuset på gården. Lett sprang den av gårde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Brått stoppet den opp. Et brøl bredte seg ut over gården. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til værs og løp av gårde. Maten fikk vente. Osv osv Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Storyboard/bildemanus Storyboard (tablåhefte) På et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det blir som en stor tegneserie. Til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet når det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er notert ved hvert bilde, som en bildetekst Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Storyboard Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Dreiebok For å få oversikt over alle scenene som skal animeres og alt som foregår der, er det vanlig å lage en dreiebok eller opptaksbok/opptaksskjema. Både regissør, fotograf og lydtekniker kan ha sine egne opptaksbøker. Det er for å huske på hva som skal skje når animasjonens scener skal spilles inn. Dreieboka består kun av ord Vad är nu storyboard för nåt? En storyboard är ett bildmanus. I detta översätts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa förmåga i att skapa bilder kan här få sitt utlopp. Storyboarden ligger till grund för hur serier, multimedia, dataspel, film, video, reklam blir till. Den hjälper regissörer och kameramän att i förväg få ett hum om hur en scen skall se ut. Alle produksjoner begynner her og det er derfor en viktig del av produksjonsprosessen. Dette er "arbeidstegningen" til produksjonen. Legger man god tid i denne prosessen slipper man kjedelige stopp i produksjonen fordi den ikke var planlagt godt nok Filmmanus og dreiebok Begrepene dreiebok og filmmanus brukes om hverandre. Om å gjøre om et manus til en dreiebok eller et filmmanus, bruker man uttrykket å brekke om. Dreieboka består kun av ord. Hensikten er å se hva som kommer samtidig i bildene, altså hvilke hendelser som skjer samtidig med hva slags lyd som skal følge handlingen. I en dreiebok kan arkene være delt i spalter slik at det man ser, står i en spalte (for eksempel: TOT, Tilt ned), mens det man hører i dialog, fortellerstemme, beskrivelse av handling står på samme linje, men i en annen spalte: LEVENDE BILDER Eksempel Scene 1: Ola og Kari møtes i skuret bak skolen. Kveld. Kun lys fra gatelyktene nede fra gaten. Storyboard (tablåhefte) I et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det kan virke som en stor tegneserie. Men til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet når det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er skrevet ned til hvert bilde som en bildetekst. God uttegning krever at man er nøye med å få med riktige synsvinkler og bildeutsnitt. I løpet av en god tegneprosess lærer du mye om hvordan du kan sette sammen bilder, altså hvordan du vil redigere de virkelige opptakene til filmen din. En måte å arbeide på er å fotografere enkelte sekvenser for så å tegne dem av etterpå. 280 Bilde nr. Handling, dialog Bildebeskrivelse 1a, b Kari i nærbilde går mot kamera. HNB (halvnært bilde). Ola ses i bakgrunnen. Han nærmer seg Kari, som snur seg. Kjøring til venstre. Kjøring rundt Kari. Ola og Kari i profil. HTOT (halvtotalt bilde). Kari: Hei. Ola : Hei. Trafikkstøy overdøver samtalen. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Opptaksskjema Utfyllende handling om hva figuren gjør bevegelser 103 Tittel Scene Animatør Side Kjerstis opptur 1 Student 1 4 Bilde Handling Dialog 3 2 1 Bakgrunn Kamera 101 Utfyllende handling om hva figuren gjør 4B 102 Lyd eller Kameraets bevegelser 103 dialog 104 Rute for rute 105 for eksempel Zoom fra 107 5 - 10 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Bildekomposisjon For å styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig å skape den opplevelsen du ønsker og tegnefilmens/animasjonens ”språk” blir mer variert. Visuelle virkemidler for å styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Bildeutsnitt Bildeutsnitt Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Syns-/kameravinkel Synsvinkel (kameravinkel) Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Ideelt ett sekund = 24 bilder. Enkeltbildesystem Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er på skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilder). Hvert bilde er på skjermen 2/25 dels sekund Enkeltbildesysytemet ”Stop-motion” (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er på skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er på skjermen 2/25 dels sekund Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Lyssetting Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Storyboard Bildemanuskript Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Kjerstis opptur Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Snakke Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Animasjon og tale fra Nyttige Nyheter Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Elevene sier Å lage animasjon var veldig spennende opplegg! Ut i fra det vi har gjort har jeg blitt inspirert til å finne på flere slike ting Mest nøye var vi på at 60 graders vinkelen skulle bli ordentlig presentert og var ikke like nøye med resten Jeg tror det er smart å gjøre sånne ting innimellom. Det er fordi jeg tror at elever og lærere kan slappe av litt, ha det gøy å få litt ro i kroppen Jeg har lyst og håper at vi kan gjøre dette igjen snart og at vi får nytte av det senere De hjemme fikk se animasjonen og synes det var veldig bra. Håper vi kan gjøre det mange ganger i det siste året på skolen. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tegnet animasjon Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Bevegelse uten bakgrunn Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Bevegelse med bakgrunn Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Når veggen snakker Tegneserie Tor Arne Wølner, LUT, mars 2009 Høgskolen I Vestfold, avdeling for lærerutdanning

The Yellow Kid . 1896 The Yellow Kid Regnes ofte som den første tegneseriefiguren i historien Var med i søndagsutgaven av New York World The Yellow Kid var i starten en enrutes vitsetegning, som tok for seg slumkvarterene i New York. I USA fantes mange innvandrere som ikke kunne engelsk. Tegneseriene var svært populære, fordi det var lettere å skjønne en historie når man blander tekst og bilder. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

De første stripene The Katzenjammer Kids kommer hos konkurrenten som tegneserie året etter (1897) Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

De første stripene The Katzenjammer Kids Fra 1918 "Captain and the Kids" av Dirks og 1924 "Katzenjammer Kids" av Knerr Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Hverdagshelter, antihelter og superhelter for lese og skrivetrening Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Virkemidler i tegneserie De vanligste og lett gjenkjennelige virkemidlene er: Tegneserieruter – historien inndeles i scener Pratebobler Overdrivelse Korte setninger og ofte lydhermende ord Variasjon av nærbilder og oversiktsbilder Figurer er ofte karikaturer Består oftest av bilder og tekst Samspill mellom bilde og tekst Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Leseretning 1 2 3 Leseretning. Hvordan forstår vi historien? 1 2 3 Leseretning. Hvordan forstår vi historien? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Leseretning 1 2 3 Leseretning. Hvordan forstår vi historien? 1 2 3 Leseretning. Hvordan forstår vi historien? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Leseretning Leseretning. Hvordan forstår vi historien? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Leseretning og pratebobler Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Bevegelsesretning Bevegelsesretning Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Bildeoppfatning Hva skjer mellom bildene (2 – 3) 1 2 3 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Arbeide med tegneserie i klassen Tegne og skanne inn Tegne i bildebehandlingsprogram Tegne på nett Lage tegneserie på nett Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Å arbeide med tegneserie Tegne og skanne Å lage tegneserier er mer enn bare det å kunne tegne. Elevene må først finne ”sine” figurer som de skal bruke Elevene må skape sin egen historie, ut fra et tema Elevene skal lære å fortelle mest med bildene, - men sammen med tekst. Snakkebobler, tekst og bilder skal fungere som en helhet. Elevene må gå gjennom hele prosessen: først skisseark, deretter annet format og til slutt original – blyant, filtpenn eller tusj Originalene kan stilles ut i eget utstillingsrom.  Originalen kopieres ned til A4 størrelse og skannes. I A4 format kan det tillegg bindes sammen til et felles tegneseriehefte for klassen. Tid må tilpasses ut fra emnets størrelse. Kan med fordel arbeides tverrfaglig med for eksempel K & H Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tegneserie i læringsprosessen Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Planlegge Skape en historie ut fra tema Fra skisse til Ferdig produkt Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Tegneserie Veiledning Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Lag tegneserie på nett http://toonlet.com/ Hjelpeverktøy Presentasjon Screenhunter Paint.Net Presentasjon Blogg Wiki Nettsted Fra Word til PDF http://makebeliefscomix.com/ Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tegneserie i PDF-format Lokus 123 i PDF-format Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tegeserie med lyd http://www.activium.no/ 1 2 3 4 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tegneserie og tegnefilm Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Øvingsoppgave Dere har nå lært litt om virkemidler i tegneserier. Lag en egen enkel tegneserie Gruppe eller individuelt Finn et faglig tema i norsk, naturfag, heimkunnskap eller samfunnsfag Bli enig om en historie som skal fortelles Hvem skal være tegner(e), og tekstforfatter(e)? Fortell historien i fem til ti ruter. Presenter tegneserien i Wiki, blogg, eller PDF. Tips Hvis dere velger å tegne er det en fordel å bruke et stort ark til hver rute. Arkene kan også vises som utstilling Legg på lyd med bruk av Talking Pen Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Tegne på nett http://toonlet.com/ Lokus123 http://stripgenerator.com/create/ http://www.pimpampum.net/bubblr/ http://www.mainada.net/comicssketch/edit_strip/new http://monkeydyne.com/rmcs/buildmeat.html http://makebeliefscomix.com/ Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Andre nettsteder http://www.start.no/tegneserier/ http://folk.uio.no/h1730g12/dagens.html http://www.start.no/tegneserier/ http://www.nettserier.no/grim/ Talking pen http://www.activium.no/ Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Verktøy til til animasjon Microsoft Photo Story MS Moviemaker Audacity Microsoft PowerPoint Monkey Jam CamStudio Screenhunter Image Resizer Wiki-teknologi http://eikskolen.wikispaces.com Blogg Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Noen ord om rettigheter Viktig: Mange digitale historier på nett inneholder bilder og lyd, funnet med vanlige søkemotorer. Mye av det som finnes der ute er ikke kommersielt, men likevel er det viktig å ta hensyn til kopieringsrettigheter. Bruk kun det du har fått tillatelse til å bruke, og det som er merket for fri bruk på nettet. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

http://www.makemovies.co.uk/ Bevegelse Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

Litteratur Håndbok i animasjon, Marit Bakken, Herbjørg Clifford og thor Sivertsen, Gan forlag Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

…og litteraturen igjen Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold 12 punkter om porteføljemetodikk – se egen pdf