HÅNDTERING av BRÅK og URO

BRÅK: Elevene vet de snakker høyt, overdriver URO: Ukonsentrert BRÅK: Elevene vet de snakker høyt, overdriver PROVOKASJON: Bevisst provokasjon, kaller/karakteriserer læreren Demping: diskré, lite prestisjetap for eleven, ”privat” Konfrontering: markere en standard, ”offentlig”

DU og elevene RELASJON ? KONTROLL

DU og elevene * har autoritet RELASJON * kompis * utydelig * autoritær KONTROLL

Aggresjon - personlighetstrekk Begrepet aggresjon beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.

Aggresjon - personlighetstrekk PROAKTIV Beregnende. Søker aktivt makt og kontroll. Komplekse relasjons- og gruppeprosesser. REAKTIV Impulsiv Lite kontroll. Feiltolker signaler. Frustrasjon, sinne, angst, ADHD

Aggresjon - personlighetstrekk Forskjellen på proaktiv og reaktiv aggresjon kan beskrives slik: Den proaktive plager andre, mens den reaktive blir lett forstyrret/plaget av andre.

Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon er en stabil tendens til å reagere med aggresjon for å oppnå sosiale gevinster. Dette kalles ofte en instrumentell aggresjon. Typiske teknikker kan være ryktespredning og utestengning. Det å ydmyke en annen person kan tilfredsstille et maktbehov. Når personen utfører negative handlinger sammen med andre, kan en annen stimulans inntreffe i tillegg; den positive opplevelsen av tilhørighet.

Proaktiv aggresjon Makt og tilhørighet kan gi sterke sosiale gevinster som igjen kan trigge utøvelse av ny aggresjon. Proaktiv aggresjon kan karakteriseres som beregnende og planlagt atferd. Når det gjelder relasjoner til jevnaldrende virker det som proaktivt aggressive elever blir mer akseptert enn de reaktive. Det ser videre ut for at guttenes mobbing kan knyttes sterkest mot maktbehovet, mens tilhørighetsfaktoren er framtredende både hos gutter og jenter.

Konkret Beskriv for hverandre en, eller noen få elever som dere kjenner godt, og som dere mener kan ha proaktivt aggressive trekk.

Reaktiv aggresjon Blir lett provosert, har ”kort lunte”, og lav frustrasjonsterskel. Reaktiv aggresjon er ofte lett synlig for omgivelsene. Reaktivt aggressive barn og unge ser ut til å erfare negative former for sosialisering med jevnaldrende. De reaktive blir i liten grad akseptert av andre jevnaldrende. Grensesetting fra voksne tolkes ofte negativt.

Konkret Beskriv for hverandre en, eller noen få elever som dere kjenner godt, og som dere mener kan ha reaktivt aggressive trekk.

Håndtering – reaktiv aggresjon Redusere frustrasjonsfaktorer.

Håndtering – proaktiv aggresjon Konsistente reaksjoner. Disse elevene har ofte en posisjon i elevgruppa, og kan også tenkes å sette elevgrupperinger opp mot en lærer.

HÅNDTERING av BRÅK og URO URO: Ukonsentrert. BRÅK: Elevene vet de snakker høyt, overdriver. PROVOKASJON: Bevisst provokasjon, kaller/karakteriserer læreren. TO MÅTER Å MØTE DETTE PÅ: Demping: diskré, lite prestisjetap for eleven, ”privat”. Konfrontering: markere en standard, ”offentlig”.

HÅNDTERING av BRÅK og URO PRINSIPPER I BEGGE MØTEFORMENE: Flyt: undervise/veilede med ”venstre hånd”, gripe inn med ”høyre hånd”. Adresse: ”Du” er alltid bedre enn ”dere”, eller ”nå må klassen…”. Få ord. Ingen diskusjon. Ikke begynne å snakke. Læreren må tro på prinsippet om at han/hun bestemmer. Læreren har rett til å si, uten å diskutere, eller måtte stå til ansvar overfor elevene. Du er sjefen: ”I mine timer er det banning.” Blikk, blikkontakt.

HÅNDTERING av BRÅK og URO DEMPING: Vær nær eleven. Blikk. Gå mot Stå ved siden av Legg hånden på skulderen

HÅNDTERING av BRÅK og URO KONFRONTERING: Si elevens navn Ta blikket Gå rolig, nøytralt, mot eleven 1 meters grensen

HÅNDTERING av BRÅK og URO Elevene skal vite at du ikke har spilt ditt siste kort. Har du opparbeidet god sosial kapital? Har du opparbeidet god tillit? Har du arbeidet godt i ”fredstid”?