Daniel Stern`s Teori

Hva står han for? (forskningsprofil) Han ser om sin egen forskning at den er empirisk, utviklingspsykologisk og psykoanalytisk. Den første som gjør tilnærmingen mellom det kliniske barnet og det observerte barnet. Han fokuserer på normalutvikling. Dataene er basert på video opptak. Han er opptatt av indre og ytre reaksjoner hos barnet, og han ser på samspillet barnet bringer inn i kontakten.

Opprinnelse FØR Symbiose med mor. Selvoppfattelse og selvutvikling ligger før språket. Barnet kan skille mellom seg selv og omsorgspersonen. Barnet utvikler seg i kvalitative sprang En må forstå barnet ut i fra kroppslige fornemmelser. FØR Symbiose med mor. Hvis barnet blir forstyrret i den sosiale utvikling, skjer det en feilutvikling. Utviklings fasene forutsetter hverandre.

Spørsmål Eksisterer det en førspråklig (preverbal) opplevelse av seg selv? Hvordan skapes ny viten? Ja, det gjør det, er Sterns arbeidshypotese. 2. Overgangen fra å vite hva en har av kunnskap, til å skape noe nytt ut fra det. Altså en lager ny viten ut fra de erfaringene samspillet med det nye gir en.

Selv utvikling Det skjer en forandring i selvfornemmelsen ved hjelp av kroppslige handlinger. Hver gang det skjer en forandring i selvfornemmelsen skjer det en forandring i personligheten.

Utvikling i kvalitative sprang faser Gryende selv (sense of an ermergant self) Kjerne selv (sense og a core self) Subjektivt selv (sense of a subjective self) Verbalt selv (sense of a verbal self)

Fase 1 og 2.viktige begreper Amodal persepsjon: Barnet er istand til å overføre et sanseintrykk fra en sansekanal til en annen sansestasjon. Fornemmelse av coherence: sansemessige ting henger sammen. Barnet opplever helhet. Self history: Barnet har et minne og kan samle sanse erfaringene sine og huske historien. En forutsetning er at barnet får respons. Enkelte interaksjoner blir byggesteiner. Det må skje for at barnet skal kunne generalisere.

Vitalitetsfølelse De indre bildene danner individets historie. Vitalitetsfølelsen bygger opp disse bildene. Vitalitets følelse blir skilt fra kategoriske følelser som sinne, frykt, glede og lignende. Vitalitetsføleser er ikke atskilt fra andre følelser, men sier noe om kvaliteten på følelsen (toner).De sier noe om hva følelsen gjør med oss. Omsorgspersonen har følelser som overføres i omsorgssituasjoner. Matchen mellom de som samspiller bestemmer hvorledes form den får. En må være oppmerksom på det som skjer ikke setter merkelapper på barna, fordi også voksne er med i samspillet forhold til sine følelser.

Den fremkalte ledsager Er et indre bilde som er knyttet til tidligere bilder barnet har fått. Styrt av vitalitesfølelser for eksempel. Gode og dårlige minner som fører til forventniner og handling. Den framkalte ledsager er knyttet til forløp og minnefunksjon.

Følelsesmessig inntoning Knyttes til følelsen av et subjektivt selv. En stemmer seg inn på den andres følelsesmessige utrykk. Barnet vil få tak i sin affektive verden. Følelsen er intuitiv og vanskelig å sette ord på. Det dreier seg om ”å finne tonen”. Det er noe som går veldig fort i kommunikasjonen og skjer når den voksne svarer på barnets vitalitetsfølelser.

Kryssmodal virksomhet En deler forskjellige sanseopplevelser med barnet. Forskjellige sanse kanaler tar opp i seg den samme opplevelsen i barnet. Forsterker barnets opplevelse. For eksempel barnets opplevelse av en annens stemme og å huske.

Innvarianter og varianter Hva er likt for alle? Hva er spesielt i situasjonen for meg. Barnet kjenner seg igjen men det er allikevel ulikt. Hvis den voksne overdriver eller er for fjern kjenner barnet seg ikke igjen. Å være utrykksfull i stemmen er veldig viktig. Finnes det følelser det ikke går an å tone seg inn på? For eksempel sinne. Vil barnet oppleve noe godt med det? Stern mener intersubjektivitet er en prosess som utvikles parallelt. Det er grunnleggende at en er i en relasjon til andre med vårt eget subjekt, og at vi ser et subjekt på den andre. Barnet må se en mor det kan inntone seg på. Hvis den voksne blir for innlevende og overtar eller blir for lik, kan barnet stå i fare for å bli invadert. Barnet må finne ut at det består noen grenser.