Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN Hva er læring? Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN

Barnehageloven sier Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder Barnehageloven §2, Barnehagens innhold ”Omsorg, oppdragelse og læring skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling”.

Rammeplanen ”Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring”. Rpl.06, s. 26 ”Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen”. Rpl.06, s. 27

Barn skal LYTTES TIL; STØTTES og UTFORDRES! Ord fra Rammeplanen Barn skal LYTTES TIL; STØTTES og UTFORDRES! Personalet må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser Personalet må dele av sin kunnskap Læringen vil være preget av kvaliteten i samspillet Rpl 06, s.27

Barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter En engasjert, kunnskaps- rik og ansvarsfull voksen

Den aktuelle tidskonteksten Livslang læring OECD – livslang læring, kvalifisert voksenliv i en kunnskapskrevende verden Barnehagen inn under Kunnskapsdepartementet Helhetlig læringsperspektiv; lek, omsorg og læring for små barn i gruppe – står det i fare? Førskolelærere må ta grepet om egen kunnskapsutvikling (Jan Erik Johansson)

.. Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Klar, ferdig, gå… ”En framtidsrettet barnehagesektor må ha beredskap for å møte krav og forventninger fra ulike hold på en bevisst og opplyst måte” (BFD 2005, s. 53) .. Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring ”… legges det vekt på å identifisere barn og unge som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling” (KD 2006, s. 11) ”Tiltakene spenner fra tidlig språkstimulering, økt kompetanse og kvalitet i barnehagen ..” (KD 2006, s. 11)

Læringsforståelser og læringsperspektiv Har betydning for pedagogikken Har betydning for læringsmiljøet Og for barns identitetsutvikling

Teoriers betydning ”En hver pedagogisk handling refererer til en teoretisk tenkning om hva et barn er og hvordan barn lærer” (Hillevi Lenz Taguchi)

Studier av læring: Tradisjonell forskning har sett læring som et individuelt og psykologisk fenomen Kognitive teori vektlegger individ, språk og refleksjon over egen læring Læring som deltakelse uttrykker at læring alltid har et sosialt aspekt og foregår i en sosial sammenheng

Klassiske teorier: Behavioristisk læringsperspektiv: ”Læring er varig endring av atferd” Atferd er styrt av ytre påvirkninger Læring blir ansett å bygge på de fysiske erfaringene individet gjør. Læring skjer ved stimulus/respons-assosiasjoner Sentrale begreper: Stimulus og Respons Sentrale begreper: Straff og Belønning

Klassiske teorier: Kognitiv /konstruktivistisk læringsperspektiv: Læring er en prosess som foregår inni det enkelte individ. Denne prosessen er en aktiv bearbeiding av erfaringer, tanker og følelser ¨ Fra Stålsett, Sandal og Tveten 1991 Læring er en aktiv konstruksjonsprosess. Læring går fra enkle tankemodeller til mer avanserte SPRÅK, TENKNING OG PROBLEMLØSNING INDRE MOTIVASJON MENNESKETS IBOENDE AKTIVITETSTRANG

Særtrekk ved teoriene: Behaviorisme: Kognitivisme: Sosiokulturelt: Menneskesyn: Mennesket er et objekt og passivt Læringssyn: Læring skjer gjennom S-R mekanismer, med ytre belønning som driv. Mest enkle ferdigheter og følelser Mennesket er et subjekt og aktivt Vekt på intellektuelle aktiviteter, tenkning og problemløsing. Mennesket er et subjekt, aktivt og sosialt Barnet alltid en del av en kontekst – sosiale konstruksjoner

Læring ut fra et sosiokulturelt perspektiv: ”Læring er menneskets evne til å ta vare på erfaringer og anvende disse i framtidige sammenhenger. Vi lærer gjennom deltakelse i praktiske og kommunikativt samspill med andre ” (Säljö 2001)

Sosiokulturell forståelse av læring Læring er forankret i vår historie, vår kultur og fellesskapet vi er en del av. Denne forankringen preger vår måte å tenke på og vår måte å handle på. Dyste 2001

Et sosiokulturelt syn på læring: Læring er uatskillelig fra sosiale sammenhenger og sosiale praksiser. Læringen kan ikke skilles fra den situasjon vi lærer i, eller den relasjon vi har til det vi lærer. Forståelsen av læring kan ikke reduseres til noe som skjer i de enkeltes hoder, men må vise til hva som skjer mellom og i relasjon til en sosial praksis.

Sosiokulturelt læringsperspektiv: Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Språket er sentralt i læringsprosesser Læring er deltakelse i praksisfellesskap (Dysthe 2001)

Det situerte Dynamikken i dagliglivet: Improvisasjon Koordinering Handlekraft Intensjoner Det situerte perspektivet favner samspillsrelasjoner mellom mennesker og mennesket og dets miljø Fra Wenger 2003

Språket er sentralt Språket er kulturens fremste redskap Kommunikasjonen er forbindelsesleddet mellom kultur og menneskets tenkning Å lære seg å kommunisere gir oss tilgang til et kulturelt mangfold som stadig utvikler seg

Læring som deltakelse i praksisfellesskap Deltakelsen – må oppleves som meningsfull, eller forhandles fram slik at den gir mening. Fellesskapet må defineres som verd å delta i Vi skaper våre personlige historier i dette fellesskapet, det endrer hvem vi er, det er her vi konstruerer vår identitet.

Hva kan dette bety for pedagogikken? LÆRINGENS AKT LÆRINGENS OBJEKT (Pramling Samuelsson og Carlsson) Sannheten om barna skapes i de pedagogiske rommene (Nordin-Hultman) Å gjøre barnas tanker, teorier tilgjengelige for hverandre handler om barnefellesskapets konstruksjon av kunnskap

Pedagogikken og møte med barn Tid Rom Materiell Innhold Aktørene Mening Fellesskap Identitet

Litteraturliste: Dysthe, O (red)(2001) Dialog, samspell og læring, Oslo Abstrakt forlag Lave og Wenger ( 2003) Situeret læring Pramling Samuelsson og Carlsson(2003) Det lekande lärande barnet i en utvecklingspedagogisk teori Stålsett, Sandal og Tveten (1991) Veilednings-metodikk Säljö, R. (2001) Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv