VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Advertisements

Motivasjon.
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Inn i læringens landskap.... Elever skal lære på skolen, men elever må også lære å lære.
Trenerrollen og motivasjon
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Mestring.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Unge & Rus Erfaringer og knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltaket Unge og Rus Torsdag 4. juni 2009 Andreas Kjærnet Oddvar H. Heen, Årvoll skole.
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Læring og motivasjon Laget av:
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
Om voksenpedagogikk.
Kroppsøvingsdidaktikk
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Veiledet lesing Mørkved skole
En praktisk og teoretisk tilnærming
To inndelinger av tradisjoner i historien for kunnskap og læring
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
ELEVMEDVIRKNING.
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Ulikheter og variasjoner
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Vurdering for læring.
Gunn Imsen: Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi Del IV
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Velkommen til et nytt skoleår!
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Ungdomstrinn i utvikling
Gunn Imsen: Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi Del IV
Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08.
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
En nødvendig forutsetning for kvalitetsutvikling
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Å stimulere til læring. Læring Læring er en aktiv prosess der mennesker gjennom trening og erfaring lærer seg nye ferdigheter i samspill med andre.
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Lønn og lønnssystemer.
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
12. Organisasjonsutvikling
Sosial kompetanse og psykisk helse.
12. Organisasjonsutvikling
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Kan vi kaste ut karakterene?
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET Motivasjon Fra vurdering av læring til vurdering for læring

Tre innfallsvinkler til motivajon og læring Elev som lærende Artikkel av Kari Smith Artikkel W. Harlen

Eleven som lærende – kompetanser for livslang læring Fire hovedkomponenter ved læringsmiljøet (I ’Læringsstrategier’ 2006, side 29): Læringsoppgavens krav og tidsbegrensninger Sosial kontekst Tilgjengelige ressurser Lærerforventninger/oppfatninger

Kunnskapskonstruksjon og tenkning Lære–å-lære-ferdigheter Disse fire hovedkomponentene interager med personen og fremmer utvikling av: Motivasjon Kunnskapskonstruksjon og tenkning Lære–å-lære-ferdigheter (Weinstein, C.E., Husman, J og Dierking, D.R.”self- regulation interventions witha focus on learning strategies” i ”Handbook of self-regulation”

Motivasjon: Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse , verdier og innstillinger

Kunnskaper om: Ferdighet i: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

Selvregulering: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

Kari Smith - Om Motivasjon Motivasjon er den prisen en person er villig til å betale for å få oppnådd noe Indre motivasjon er knyttet til prosessen rundt en læringssituasjon Ytre motivasjon er drevet av konkrete ytre belønninger

Motivasjon og læring Jo sterkere motivasjon, dess større innsats blir satt inn i prosessen Flere forskere påstår at et sterkt fokus på ytre motivasjon har en negativ virkning på den indre motivasjon, og at En prosess som hovedsakelig er fokuser på ytre belønning fører til mer overfladisk eller grunn læring (Kari Smith)

Motivasjon og vurdering Psykometriske tester andre vurderingsformer Tidspunkt for vurdering Ved slutten av prosessen Under prosessen

To sentrale spørsmål Er det mulig å endre elevenes orientering fra et ytre orientert målfokus, til et mer indre prosessorientert fokus? Er det mulig å styrke motivasjonen ved å bruke læringsfremmende vurderingsmetoder?

Tre hovedkomponenter i konstruktive tilbakemeldinger Fokus på positive elementer ved prestasjonen Fokus på hva som kreves av forbedringer i framtidige situasjoner Fokus på hvordan man setter forbedringene ut i livet

W. Harlen – tilnærminger til motivasjon Komponenter i begrepet motivasjon for læring Interesse Målorientering Locus of control (Om eleven opplever selv å ha kontroll over suksess eller ikke) Egenvurdering som menneske og lærende Egenvurdering i forhold til et gitt emne/fag Selvregulering