To inndelinger av tradisjoner i historien for kunnskap og læring

Presentasjon om: "To inndelinger av tradisjoner i historien for kunnskap og læring"— Utskrift av presentasjonen:

1 To inndelinger av tradisjoner i historien for kunnskap og læring
Empirisk Rasjonalistisk Læring skjer innenfra. Utgangspunkt i tenkning og fornuft . Ingen kan lære noe for andre Kunnskap baseres på sanseerfaring, eksperiment og undersøkelser. Kunnskapen ligger utenfor individet og kan tilføres. (Tabula rasa)

2 Tre inndelinger av tradisjonen
Behaioristisk/empirisk perspektiv: Watson,Skinner Kognitiv/rasjonalistisk perspektiv: Piaget Situert/pragmatisk-sosiohistorisk perspektiv/sosiokulturelt perspektiv: (Dewey) Vygotsky

3 Fylle kunnskap i tomme flasker
Behavioristisk forståelse av læring: Eleven en passiv kunnskapsmottaker Fylle kunnskap i tomme flasker Syn på kunnskap: - Kunnskapen er ”der ute”. Syn på elev/menneske: - Passiv mottaker Syn på læreren: - Læreren er aktiv og fyller på kunnskap

4 Kognitivt konstruktivistisk forståelse av læring: Eleven aktiv kunnskapsbygger
Syn på kunnskap: Eleven bygger/konstruerer selv sin kunnskap Syn på elev/menneske: eleven må være aktiv og selv tilegne seg/bygge kunnskap Syn på læreren: tilrettelegger for kunnskapsbygging og hjelper

5 Sosiokulturell forståelse av læring: Kunnskapen bygger vi sammen med andre
Syn på kunnskap: Kunnskap er distribuert i fellesskapet Syn på elev/menneske: Bygger sin kunnskap sammen med andre (soloperspektivet er ikke nok) Syn på læreren: tilrettelegger og deltaker i læringsfellesskap Læring er : Situert Grunnleggende sosial Distribuert Mediert Språket sentralt i læreprosessen Deltaking i praksisfellesskap

6 Vår grunnleggende forståelse av læring, dvs hvordan skjer læring?
Hvor vi befinner oss! Det er dette dere har prøvd dere på i skolen og i oppgavene dere har gjort i pedtimene Læringstradisjoner: Vår grunnleggende forståelse av læring, dvs hvordan skjer læring? Læringens hvordan: Læringsstratgier Læringstilnærminger Motivasjon Ulik forankring i teorien

7 Systematisering av kapitlet
Innledning Hva elever gjør når de lærer - læringens hvordan nærmere presisert. Læringsstrategier og strategisk læring – noen ls vi tar i bruk uten å tenke over det 3.1.Pugging, memorering og repetisjon 3.2.Da pugging var forskningsobjekt 3.3.Men var det egentlig bare pugging? 4. Om å repetere, memorere og forstå – et eksempel 5. Læring – datamaskinen som modell og metafor 5.1. Metakognisjon, overvåking og regulering 6. Weinsteins modell for strategisk læring 6.1.Kartlegging av strategisk læring, strategitrening og lære-å-lære-program 6.2. Selvregulert læring

8 Systematisering av kapitlet (forts.)
7. Motivasjon 7.1. Motivasjon kort oppsummert med vekt på strategisk og selvregulert læring 7.2. Tilnærming til læring – student approches to learning 7.3. Læringstilnærminger = læringsintensjoner/motivasjon + læringsstrategier 7.4. Læringstilnærminger og motivasjon 7.5. Læringsmønstre og erfaringer med undervisnings- og læringsmiljøer 7.6. Læringsmønstre, læringsutbytte og akademiske prestasjoner 7.7. SAL-modellen oppsummert 7.8. Læringstilnærminger og –strategier i sammendrag

9 1. Innledning: Elever har forskjellige prestasjoner – forklaring?
Individorientert perspektiv Individuelle læringsforutsetninger Men hva er det? Evner, anlegg, kognitive ressurser, interesser, personlighetstype, sosioøkonomisk bakgrunn, kunnskapsnivå Kontekstuelt perspektiv Omgivelser, undervisnings- og læringsmiljø TPO Differensiering Individualisering

10 E L 3P - modellen FORHISTORIE PROSESS PRODUKT Læringsmiljø
Evner og anlegg Interesser Kunnskapsnivå Sosioøkonomisk bakgrunn Motivasjon Fagkompetanse Pedagogisk kompetanse Didaktisk grunnsyn Personlige egenskaper E Læringsutbytte Resultater Prestasjoner Læringsmiljø Interaksjon Samarbeid Ressurser L

11 2. Hva elever gjør når de lærer – læringens hvordan
Dette avsnittet: et kognitivt perspektiv Eleven: lære selv Læreren: veileder Læreren må ha god kunnskap i de operasjonene elever bruker når de lærer = læringsstrategier

12 3. Læringsstrategier Hva er læringsstrategi?
Plan over framgangsmåte Hvordan i hovedsak Hvordan i detalj ”En plan for hvordan elever kan styre sine egne kognitive ressurser for å nå et læringsmål Veien fram MÅL

13 3.1.Pugging, memorering og repetisjon
Eksempel: Eksamen Mål: å kunne mye, hente fram riktige svar Strategi: pugge, terpe, lære utenat Kritikk av pugg Den gamle puggskolen: byer i Belgia IKT: alt ligger et museklikk unna derfor bortkastet arbeid Resultater fra kognitiv forskning Hvordan bruke hjernen bedre Hvordan skal vi tenke om disse to, nærmest motsatte perspektiver?

14 3.2. Da pugging var forskningsobjekt
Meningsløse stavelser Læringsstoff som for oss ikke har noen mening Glemselskurve 100 80 60 40 20 20 min 1. time dag mnd Husket stoff i % Tid mellom innlæring og gjenhenting

15 Da pugging var forskningsobjekt (forts)
Effekten av overlæring 100 50

16 3.3.Men var det egentlig bare pugging?
Nonsensstavelser = meningsløs læring! Når vi lærer forsøker vi å lage MENING Velger ut Bearbeider og tolker Interesser Tidligere erfaring Kunnskap vi har

17 4. Om å repetere, memorere og forstå
Effekten av repetisjon er viktig ved: Formidling/forelesninger/klasseromsundervisning Sette av tid til å bearbeide = repetisjon Forsøk: Grupper forelese for/redegjøre for hverandre Summegrupper: 3 – 5 minutter

18 Informasjonsprosessering
5. Læring – datamaskinen som modell og metafor Informasjonsprosessering Kontrollenhet Overvåking Regulering Metakognisjon 4 REPETISJON Sensorisk register (SR) Korttidsminnet/ Arbeidsminnet (KTM) INPUT OUTPUT Elaborering Organisering Koding Gjenkalling Langtidsminnet (LTM)

19 5. Weinsteins modell for strategisk læring
Bakgrunn: Informasjonsprosessering (IP) PC-analogien

20 Læringsstrategier og strategisk læring
Hvordan jeg i hovedsak vil arbeide for å nå målet, for eksempel: jeg bruker PUGG! Strategisk læring: Å lære om hvordan man skal lære Bidrar til at elever lærer bedre Tre faktorer som til sammen dekker strategisk læring Skill: her inngår læringsstrategier Will Self Regulation

21 6. Weinsteins læringsmodell
Læringsaktiviteter og oppgavens særtrekk: Krav og tidsbegrensninger Kunnskaper om: Læringsstrategi Repetisjonsstr Elaboreringsstr Organiseringsstr Overvåkingsstr Læringsoppgavens egenart og krav Seg selv som lærende person SKILL Lærende person Individuelle forskjeller Ferdigheter i: Bruk av læringsstrategier Lære å lære Resonnering Problemløsning Sosial kontekst: støtte Lærers forventninger og oppfatninger WILL SELFREGULATION Motivasjon Å sette og bruke mål Mestringsorientering og - forventning Attribusjons- og mestringstillit Positive følelser og ineresser i fht læring Overvåking og regulering av Systematisk tilnærming til læring Tidsplanlegging Motivasjon og innsatsvilje Konsentrasjon Egen forståelse Tilgjengelige ressurser i læringsarbeidet

22 SKILL: Repetisjonsstrategier
Markere viktige avsnitt og poenger når vi leser en tekst Finne nøkkelord Notere mens vi leser Skrive hovedmomenter Lage egne stikkord når vi følger undervisning Endre innfallsvinkel hver gang vi repeterer

23 SKILL: Elaboreringsstrategier
Behandle lærestoffet mer inngående Å skape/konstruere en personlig forståelse/oppfattelse Spørre hvordan nytt lærestoff forholder seg til egne erfaringer og den virkeligheten stoffet omfatter Lage egne forståelsesknagger

24 SKILL: Organiseringsstrategier
Gi kunnskapen en meningsfull struktur Gi kunnskapen en meningsfull form Gi kunnskapen en meningsfull sammenheng Kobler og integrerer ny kunnskap med det vi har fra før! Vi setter det vi lærer i forbindelse med våre forståelsesknagger

25 Metakognisjon omfatter
SKILL: Overvåkingsstrategier: overordnet læringsstrategier (både skill og srl) Metakognisjon omfatter Strategivariabler: repetisjon, elaborering,organisering Personvariabler Bevissthet om Egen styrke Hvor man lykkes med læringsoppgavene Ulike strategier til ulike lærings- og undervisningssituasjoner Oppgavevariabler Kunnskapen om læringsoppgavenes egenart Hvilke lst utfordrer ulike oppgavetyper?

26 Selvregulert læring: forskningstemaer
Viktig å forske her: Hvorfor gjør ikke elever det som er forventet av dem? Hvilken rolle spiller miljøene? Selvregulering av atferd, motivasjon, følelser/emosjoner Inngår også i Weinsteins modell 3 Selvregulering av læreprosesser 2 1 Selvregulering av læringsstrategier Selvregulert læring Aktivering av ulike bearbeidingsmetoder Metakognitiv kompetanse Valg av mål og læringsressurser

27 Motivasjon Definisjon:
Motivasjon er en prosess som setter i gang og opprettholder målorientert aktivitet Ytre motivasjon Indre motivasjon

28 Motivasjon er kontekstuell og relasjonell
Indre/ytre kvaliteter ved relasjonen mellom den lærende personen og en bestemt aktivitet Motiverende undervisnings- og læringsmiljøer Kontekstuell: Handler om kvaliteter mellom den lærende personen og undervisnings- og læringssituasjoner

29 Sentrale dimensjoner ved undervisnings- og læringsmiljøer som støtter indre motivasjon
Utfordring Nysgjerrighet Kontroll Samarbeid Fantasi

30 To tilnærminger til læring
Hvilke faktakunnskaper er det her? Jeg må huske hva forfatteren sier Overflate Dybde Hvilke synspunkter har forfatteren? Hva er budskapet?

31 Læringstrappa SYNTESE ANALYSE ANVEN-DELSE GJEN- GIVELSE PUGG

32 Forskjeller Læringstilnærminger: ofte indre motivasjon
hvilken hensikt er det med læringen Forstå kapitlets hovedpoeng Hvordan skal jeg arbeide for å virkeliggjøre dette? Elaboreringsstrategier Organiseringsstrategier Overvåkingsstrategier Læringsstrategier: ofte ytre motivasjon Hvordan den enkelt arbeider, ulike metoder Huske og reprodusere mest mulig. Pugge og repetisjonsstrategier

33 Nøkkelord Rasjonalistisk og empirisk
Syn på elev, lærer og kunnskap innen behavioristisk, kognitivt konstruktivistisk og sosiokulturelt perspektiv Hva er læringsstrategier Hva er strategisk læring Redegjør for pugging Forklar datamaskinen som modell og metafor Forklar Weinsteins modell for strategisk læring Hva er: Skill, will og selfregulation Motivasjon Overflate- og dybdelæring