Lærende Nettverk i praksis noen erfaringer og refleksjoner fra Vestfold Erik Eliassen seniorrådgiver/høgskolelektor Høgskolen i Vestfold (HVE)

Vestfold Vestfold

Vestfold fylke: kommunene studiestedene HVE: Horten HVE: Tønsberg (LU) HVE: Larvik (LU)

Lærende Nettverk - store ambisjoner Prosjektet Lærende Nettverk er et initiativ for å etablere nettverk som et virkemiddel for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Samarbeid i nettverk skal stimulere skole og lærerutdanning til å drive IKT-basert utviklingsarbeid og støtte deres arbeid ved at de kan dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer Fra Greveskogen videregående skole: prosjekt Folkedikting – fase 2

Hvorfor spesiell fokus på selve nettverket…… I forrige fase ble mobilisering av et større fokus på IKT i skolene fremhevet som en av de positive erfaringene som flere av nettverkene rapporterte om. Det kan synes som om man nå er kommet inn i en ny fase, hvor flere har beveget seg videre til det å betrakte nettverksarbeidet som viktig for å oppnå større innsikt i en pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Forskningsleder Ola Erstad, PFI /UiO

Lokal tolkning av det sentrale mandatet mulig å spisse en lokal prosjektplattform prosessen for utlysning av prosjekt – FM utvelgelse av de 11 skolene varierer fra fylke til fylke (samarbeid FM (Länsstyrelsen?)+HVE) velge sammensetningen av skoler - nettverkstrukturen frihet til å definere LUs rolle og arbeidsform som prosjektleder velge en prosjektleder eller dele ressurs med flere prosjektleders faglige kompetanse en viktig rammebetingelse for perspektivene: ikt eller pedagogikk? Generelt: Respektere at de gaveteoretiske prinsipper også gjelder her (Mauss). Ingen gave uten gjenytelse. Travle og rasjonelle lærere spør alltid: What`s in it for me?

Anbefalinger og krav fra prosjektleder anbefale felles avgrensninger på ikt-tema anbefale flere mindre semesterprosjekter anbefale samarbeid innenfor enkeltfag anbefale samarbeid på tvers av kommuner, skoler, trinn eller nivå kreve prosjekter med elever kreve minimum omfang på delprosjektene kreve minsterepresentasjon fra hver skole (minimum 2-3 lærere) kreve deltakelse fra skoleledere kreve egne møter med skoleeiere kreve formelle dokumentasjon kreve formidlingsansvar (NB!) fra elever, lærere og skoleleder definere antall fellessamlinger redigere innhold og velge arbeidsform på samlingene på basis av innspill fra skolene unngå LMS-fella (NB) Fra Re videregående skole: Crashprosjektet

Lærende Nettverk Vestfold FASE 1 Mininettverkene 2004-2006: Felles faglig fokus: digitale mapper 1 Nordskogen skole Hillestad skole Lardal Barneskole 2 Føynland skole Vesterøy skole Røråstoppen skole 3 Bugården u skole Andebu u skole 4 Ringshaug u skole Teigar u skole Tjøme u skole 5 Brunla ungdomsskole Ra ungdomskole Horten vgs Thor Heyerdahl vgs

Skagerak Private School Lærende Nettverk Vestfold: Mininettverkene 2006 – 2008 (- 09?) Felles faglig fokus: IKT I FAGENE Mini nettverk 1 Tre ulike ”kommuner” Nøtterøy vgs (11-13) RE vgs (11-13) Greveskogen vgs (11-13) Tre ulike kommuner Mini nettverk 2 Føynland skole (1-7) Vesterøya skole (1-7) Røråstoppen skole (1-7) Tre ulike kommuner Mini nettverk 3 Hof skole (1-10) Skagerak Private School (1-10) Revetal ungdomsskole (8 – 10) Mini nettverk 4 To ulike kommuner Gausetangen skole (1- 7) Nedre Gausen døveskole Virik skole (1-7) Hver skole får NOK 25.000 årlig fra prosjektet for å dekke utgifter til samlingene. Resten skal skolen/skoleeier bistå med.

Vestfoldmodellen

Møtestedene blant nettverkets deltakere Mininettverkene: alle lærere og ledere i et mininettverk – prosjektleder deltar etter spesiell avtale/behov Lærere rundt elevprosjektene har egne møtesteder prosjektleder deltar normalt ikke i disse ”mikronettverkene” Felles samlinger i hele nettverket (4-5 ganger pr. år) Tid: 50% info, formidling – 50% veiledet planlegging i mininettverk ansvar for tilrettelegging: prosjektleder Andre møtesteder i nettverket: Koordinatormøter i regionalt nettverk – fire fylker Regionsamlinger for formidling – samarbeid fire høgskoler Koordinatormøter i det nasjonale nettverk (alle prosjektlederne møtes 4 ganger årlig Felles ”avslutningskonferanse” regionalt – åpen for hele feltet

Mininettverkene som hovedarena i LN Vestfold? Mininettverkene bidrar til: en trygg delstruktur for god framdrift mellom fellessamlingene å koordinerer delprosjektene og sikre helhet utvikling av nødvendig ansvar for egen læring på skolene fruktbart lærer- og elevsamarbeid på tvers av skoler og kommunegenser mer aktive skolelederne (konkurranse?) hospitering mellom skolene/elevbesøk å styrke graden av selvjustis nødvendig rom for både ideutvikling og problemløsning større uttelling av ressurser hos skoleeier (sammenligner) Klarer de ikke å få mininettverket til å fungere, har de ikke tatt nok ansvar selv. Da klarer de heller ikke å få hensiktsmessig utvikling og framdrift i prosjektet. Og det har selvsagt skjedd..………… Mininettverkene er derfor selve nerven i LNV og læringsdelingen oppleves som meget stor fra lærernes og rektorenes side

Lærerutdanningens rolle i prosjektet Erik Eliassen PEDAGOGIKK Asgjerd Vea Karlsen IKT Kristin Læret Tor-Arne Wølner Anne Fængsrud NORSK Mattias Øhra PEDA GOGIKK Henning Tollefsen Terje Høiland Pelle Moe FILM/ VIDEO Geir Winje KRL

Relasjoner LU og prosjektskoler Oppfordring til prosjektskolene til å søke om å bli partnerskoler for lærerutdanningen 13 av 15 nettverkskoler i fase 1 søkte. 8 av disse fikk status som partnerskoler

Eksempler på elevprosjekter Tema matematikk: Matematikkspill powerpointMattespill.ppt Tema Engelsk: CRASH-presentasjon15.11.07.ppt Tema norsk: Folkedikting Dette er 3 av 17 delprosjekter med elever er gjennomført i fase 2 (siden høsten 2006). 10 nye elevprosjekter gjennomføres nå i vårsemesteret 2008. til sammen deltar ca. 60 lærere/skoleledere/lærerutdannere som aktive i Lærende Nettverk Vestfold. Økende tilslutning. antatt: ca. 1000 – 1200 elever Spennende samarbeid i matematikk mellom elever i privat og offentlig skole . 9.trinn: Mattespill Skagerak Middle School og Revetal ungdomsskole

Min rolle som prosjektleder sikre at Høgskolen i Vestfold gir god driftssupport bidra til profesjonelle møtesteder som fukuserer på skolenes egne arbeidsprosesser og strategier bidra til relevante faglige input generere debatt og strukturert refleksjon blant deltakerne i nettverket linke behovene for faglig bistand fra skolene inn mot faglig ekspertise på høgskolen men også skape bevissthet om kompetanse i skolene som kan komme hele nettverket til gode sikre at lærerutdanningen også er i et læringsmodus i prosjektet. Et nettverk som er et møtested blant likeverdige profesjonsaktører med komplementære roller og kompetanse

Mulige hindringer – sentralt nivå at innsatsfaktoren (tid/økonomi) er for liten, i forhold til resultatforventninger (prosjektplanen) lite koordinering mellom prosjektmidler LN og midler som overføres skoleiere generelt tidsrammen (2 år) for liten for å oppnå bærekraftig utvikling at FOU-komponenten sentralt er for svak (følgeforskning) at KD og Utdanningsdirektoratet generelt er for utydelig i sin kommunikasjon om prosjektets strategiske viktighet og prioritet.

Mulige hindringer – på kommune-/skolenivå at skoleeierrollen fortsatt er for svakt koblet mot prosjektet (ansvarliggjøring) at det ikke er etablert kultur for forskjellsbehandling med ressurser innad i, og overfor lærere/skoler, som påtar seg utviklerperiodeansvar på vegne av andre skoler at skolene mangler gode pedagogisk begrunnede planer for sin IKT-satsning at for mange skoler fortsatt mangler grunnleggende IKT-infrastruktur/-utstyr for en skalert satsning på IKT at skolene ikke legger vekk andre oppgaver (prioriterer) når de går inn i eks. LN

Mulige hindringer faglig/pedagogisk at infrastruktur/valg av LMS i for stor grad overstyrer pedagogikk, ikke omvendt at det (fortsatt) er for få (pedagogisk) kompetente ressurspersoner i fagmiljøene som skal understøtte i dette utviklingsarbeidet at forankringen for LN generelt i skoleledelse/ lærerutdanningsledelse er for svak at UH ikke har definert sin medutviklerrolle/ eget læringspotensial i prosjektet at det generelt er for lite/uklar teori knyttet til lærende nettverk som organisatorisk-faglig-pedagogisk instrument for å fremme skoler som lærende organisasjoner

LN: De positive erfaringene Mange av de deltakende skolene har hatt en betydelig utstyrsforbedring i løpet av prosjektperioden Økt sin innsikt i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Det å etablere undernettverk har hatt en positiv effekt på nettverksarbeidet Etableringen av forpliktende deltakelse er noe flere av nettverkene er opptatt av

LN: Prosjektlederrapportene - 2007 mangel på tid (skolene) lav aktivitet mellom samlingene problematikk knyttet til differensiering lite dokumentasjon av skolenes arbeid i nettverket utfordringer med å ansvarliggjøre den enkelte skole

Rektorundersøkelsene 2005 og 2007 Stor tillit til lærerutdanningsmiljøene som samarbeidsaktør i LN Stor tro på at det er viktig å samarbeide med andre LN-skoler Stor tro på at LN-deltakelsen medvirker til å fremme skolen som en lærende organisasjon Stor tro på LN som verktøy for skoleutvikling Klar tilbakemelding om at LN-deltakelsen har medført et større fokus på elevenes og lærernes digitale kompetanse Klar tilbakemelding om at skolen er viktig for å redusere de digitale skillene i samfunnet

Rektorundersøkelsene: utfordringer Tid til prosjektledelse – negativ utvikling Tid for rektor Få teknologien til å fungere – negativ utvikling Kompetansen blant lærerne Fortsatt behov for tettere samarbeid med skoleeier

Følgevaluering - midtveisrapport Positive: Moblisering av fokus på IKT på skolene Nettverket fungerer som plattform for kunnskapsdeling og fellesskapsbygging Negative: Problemer med å opprettholde aktivitet mellom samlingene Problematisk med samarbeid LMS Vanskelig å involvere skoleeieren i nettverket

Skagerak Private School Lærende Nettverk Vestfold mot 2009………………… 1 Nøtterøy vgs RE vgs Greveskogen vgs 2 Føynland skole Vesterøya skole Røråstoppen skole 3 Skagerak Private School Hof skole(1-10) Revetal ungdomsskole 4 Virik skole Gausetangen skole Nedre Gausen døveskole

Nettverk som pedagogisk infrastruktur og metode for skoleutvikling? Etablere mer kunnskap gjennom systematisk utprøving Dele metaerfaringer mellom ulike nettverk Utvikle teori om nettverk tilpasset skolekonteksten Denne gangen var IKT tema for skoleutvikling gjennom lærende nettverk, men nettverk kan være et pedagogisk verktøy for mange typer tema. I Vestfold planlegger vi bruke denne nettverksmodellen i mentorutvikling i både skolerådgiving og elevvurdering Erfaringsnettverk lærerutdanningene Sverige – Norge?

Teoretiske kilder: organisasjonslæring/nettverk Peter Senge: (lærende organisasjon, de fem dimensjoner) Nonaka og Takeuchi: Den kunnskapsutviklende organisasjon Wegner: Praksisfellesskap Lillejord, Sølvi: Skolen som lærende organisasjon Roald, Knut: Skolen som lærende organisasjon Wittek, Line: Læring mellom mennesker Roger Seljø: Det sosiokulturelle læringsperspektiv Olga Dysthe: Digitale mapper/sos. læringsperspektiv Per Dalin: organisasjonslæring i skolen Tom Tiller: prosjektarbeid i skolen Bruner: Utdanningskultur og læring

tankekart…..for øvrig Vestfoldmodellen: hva har strukturleddet mininettverkene betydd? betydning av felles pedagogisk plattform i Vestfold: forberede bruk av digitale mapper (fase 1) og IKT i faene (fase 2) Hvor mye har LMS skadet utviklingsarbeidet: ITL, Fronter, Blackboard,….. Hvordan engasjere skolelederne i prosjektet Veilederrollen: bygge ansvarlighet - trekke seg ut fra midten - bli overflødig mange tilrettelagte arenaer for læringsdeling: kravet om at delprosjektene skal være med elever? erfaringer fra skal formidles på samlingene/regionkonferansene færre prosjekter/riktig dimensjonering sikrer gjennomførbarhet? tid til planlegging – innhold på samlingene (50 % info/påfyll og 50% tid til arbeid i mininettverk/delprosjektgrupper krav om begrunnet skriftlighet /dokumentasjon på skolenivå aksjonsgevinst ved å etablere samarbeidsskoler på tvers av kommunegrenser hospitering kultur for samarbeid for læring i det voksne miljøet