Kroppsøving og andre fag ved Hadeland VGS Økt gjennomføring og økt læringsutbytte for elevene.

Det startet med.. ..at HVS ønsket å ta tak i utfordringen vi står overfor i kroppsøvingsfaget for å få til økt gjennomføring og økt læringsutbytte for elevene. Det er to tiltak skolen ønsket å sette i verk: Grupper på VG1 har et maks elevtall på 16 per faglærer i kr.ø Prøve ut en modell for organisering og tilrettelegging i kr.ø faget på VG1 YF med utgangspunkt i østfoldmodellen. Utdanningsprogrammene som skal være med å prøve ut modellen er DH, RM og HO(2 klasser) Totalt 4 klasser med til sammen 64 elever.

I tillegg kan det bli aktuelt at elever som har mer tilrettelagt skolehverdag også blir med på prosjektet.

Østfoldmodellen God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består med bedre resultat i faget kroppsøving. Prosjektets hypotese er at helsefremmende skoler styrker elevens læringssituasjon og lærerens forutsetninger for å lære bort

Hva/hvordan tenker HVS om denne modellen Det er som nevnt 4 klasser på VG1 som vi prøver ut en modell på som blir tilnærmet lik østfoldmodellen. Spesielt på DH og RM har vi for skoleåret 2013/14 erfart at fraværet har vært høyt. Flere elever har enten fått svært lave karakterer i faget, eller har ikke fått vurdering i faget. Årsaken til fraværet er sammensatt, men våre erfaringer er at det er flere elever i dag enn tidligere, som har utfordringer i forhold til kroppsøvingsfaget.

HVS sine mål: Bidra til at flere får bestått i faget – økt gjennomføring Bidra til at flere oppnår bedre resultater – økt læringsutbytte Bidra til et bedre sosialt fellesskap/miljø Bidra til at våre elever opplever glede og mestring i faget for at de etter endt skolegang skal kunne bruke kunnskapen fra faget til egen fysisk aktivitet og ta vare på egen helse

Hvordan nå målene Undervisningen for DH, RM og HO vil fra høsten 2014 tilrettelegges for bevegelsesglede og mestring for alle elever Rutiner for tidlig innsats overfor elever som ikke møter til kr.ø undervisning Blir tett fulgt opp av helserådgiver på skolen Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø Elevene skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet

To valg i kroppsøvings faget: Bevegelsesglede eller idrettsglede Bevegelsesglede eller idrettsglede legges opp etter de samme kompetansemål og læringsmål, men det er didaktikken som skiller variantene fra hverandre. Pedagogisk handler det om å tilpasse undervisningen etter elevens interesse for fysisk aktivitet Gjennom tidligere undersøkelser viser det seg at elevens interesser tilnærmet kan deles i to:

De som er glad i idrett, trives med faget, og som oppfatter seg som idrettsflinke De som ikke er like glad i idrett, trives ikke like godt i faget, og som oppfatter seg selv som mindre flinke i idrett

Idrettsglede: Fokus på fysisk aktivitet og treningsmetoder i et idrettsperspektiv. Tradisjonelle idretssaktiviteter blir gjennomført! - Liker idrett Oppfatter seg som idrettsflinke Bevegelsesglede: For elever som ikke er så opptatt av at fysisk aktivitet må gjennomføres i et idrettsperspektiv - Fokus på en lekende tilnærming til fysisk aktivitet Gjennomføre alternative bevegelsesaktiviteter og spill - Større fokus på mestring og glede enn prestasjoner i tall og poeng

Kroppsøving og FYR HVS ønsker å sette fokus på faget kroppsøving og elevens valgte yrkesretning. Intensjonen er at elevene skal oppleve nytten / nødvendigheten av å være i god fysisk form, ha god styrke og kondisjon for å mestre arbeidshverdagen i forhold til valgt yrke! F.eks: lange dager på kjøkkenet, på verkstedet, ute på byggeplass eller helsearbeider på et pleiehjem

Resultater Idrettsglede: Fraværet er lavt. Alle er stort sett tilstede hver time Økt lærertetthet gir bedre oppfølging per elev. Elevene blir sett! Bedre kvalitet på undervisningen Bedre relasjoner elev-lærer og elev – elev.

Resultater Bevegelsesglede : 33 elever Få IV/ikke bestått Noen av elevene vil få tilbud om å bytte til idrettsglede grunnet gode ferdigheter, kunnskap og holdninger.

Spredningseffekt Fremmedspråk- og matematikklærere ønsket å finne ut av om denne modellen passer inn i deres fag. Litt om hva vi har startet i spansk - Refleksjoner om dette så langt

Matematikk Kan Hadelandsmodellen brukes i matematikkfaget?

Fra formål i læreplanen Det må leggjast til rette for at både jenter og gutar får rike erfaringar med matematikkfaget, som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det lagt eit grunnlag for livslang læring. 

Opplæringslova, kap 8 Organisering av undervisninga § 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper …. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

Hvordan hjelper vi elever med svak eller negativ Mestringsfølelse Selvfølelse Selvtillit i matematikkfaget? Ro, fokus og konsentrasjon Selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse. En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da er uttalelser mer som disse: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum

Spørsmål vi kan stille oss Har elevene evnen til å glede seg over det de allerede kan? Hvorfor skriver elever akkurat i matematikkheftet at «Jeg er dum»? Matematikkspråket er et fortettet språk med mye informasjon på få linjer. Klarer elevene å lese disse linjene med den roen det krever? Trener vi nok på elevenes evne til å se mønster, til å bruke det som knagger? Går det for lang tid før elevene forstår hvorfor vi lærer det vi lærer?

Helsefremmende og lærerike matematikktimer Hvordan skal vi gjøre faget og timene våre helsefremmende og samtidig lærerike for elevene? God helse er å takle fagets og timenes utfordringer I «Kroppsøving ved Hadeland videregående skole», et prøveprosjekt…», side 3, «Samarbeid med elevtjenesten» står det: «Faglærer skal etter 3. økt sette elev i kontakt med helserådgiver hvis de er borte fra undervisning eller ikke virker komfortable med faget.» Kan vi konkret gjøre noe for og sammen med elevene som ikke er komfortable med matematikkfaget, men tvert i mot blir trette og leie og føler seg dumme etter en økt? Hvordan skal vi gjøre faget og timene våre helsefremmende for elevene? God helse er å takle fagets og timenes utfordringer. God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, står Østfoldmodellen for. (Bilde 4)

Tiltak som er nevnt som aktuelle fra høsten 2015 Halv fagdag i uke 36 brukes til å repetere relevant grunnskolestoff To og to lærere samarbeider om to 1P-grupper, flytende grense mellom de to gruppene I den ene gruppen jobber man i større grad om høy måloppnåelse, i den andre gruppen, som må være mindre, fokuserer man på det absolutt nødvendige for å få fremgang i faget. I begge grupper jobbes det med holdninger. Fagdag: Gå fra hele til halve matematikkdager, eller ha felles heldagsopplegg med et annet fag Bevegelsesglede eller idrettsglede Bevegelsesglede eller idrettsglede legges opp etter de samme kompetansemål og læringsmål, men det er didaktikken som skiller variantene fra hverandre.