Undervisningsforløpets dramaturgi/struktur Strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vurdering for læring.
Presentasjonsteknikk Av Øystein L. Pedersen. Forberedelser  Hvor lang tid har du til rådighet?  Definer hensikten med presentasjonen  Overbevise eller.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kontekst Basisbok Kapittel 3 Ord, bilde og lyd – sammensatte tekster
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
Læreren som læringsleder
Kontaktmøte for Vg Del 1: Samling i kantina med informasjon fra rektor og Elevtjenesten (rådgivere, PPT, helsesøster og miljøarbeider) Del 2:
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Veiledet lesing Mørkved skole
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
STASJONSUNDERVISNING
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Velkommen til klasse- foreldrene
Bokpresentasjon Oslo.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Strategier og kompetanse
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Skriftspråksutvikling Anne Høigårds kapittel 8 Fra toårsalderen med høytlesing Skriftspråksutviklinga følger Søderberghs firepunkts oppsett (4 prinsipper):
Muntlig framføring Tips til den som skal ha muntlig framføring:
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
Hildegunn Støle Lesesenteret
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Kan ikke alle bare være venner da?
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Tankekart og læringstrategi
Velkommen til et nytt skoleår!
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Pedagogikk og elevkunnskap
Oppstart og strukturering av læringsforløp
Å undersøke profesjonen gjennom improvisert fiksjon
Lesing og lesestrategier
Skriving i begynneropplæringa
Sammensatte tekster PPU
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
VITAMINER RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK Kosthold og livsstil
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Oppdrag i historie - Muntlig
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Vil du bli språkhjelper?
Utskrift av presentasjonen:

Undervisningsforløpets dramaturgi/struktur Strategisk og situasjonsbestemt ledelse

Mål Kjenne til en grunnleggende prinsipper for å strukturere/komponere en undervisningsøkt: Startpunkt – kollektive/individuelle arbeidsformer – avslutning Hva kjennetegner god struktur? Hvordan følge opp et godt startpunkt? Hva kreves av læreren for å strukturere/lede en undervisningsøkt? Hva kjennetegner gode startpunkt/anslag?

Innhold Kollektive startpunkt – eksempler Grunnleggende struktur Læringsaktiviteter Avslutning/oppsummering/deling Ulike tema/tekster/oppgaver, ut ifra fag Feedback-kriterier

Startpunkt/anslag Multimodalt? Uttrykksformer? (ord, bilde, tekst, lyd) Emosjoner?, spenning? Kulturelle spor: form og innhold, TRANSFORMASJON Intellektuelt og emosjonelt forståelig Gjenkjennelse Motivere for å søke informasjon/læring Sprøsmål som rommer flere svar uten å bli banale

Undervisningsforløpets grunnstruktur Startpunkt – fokusere lærestoffet (ikke formuler mål denne gangen, bare skriftlig) Midtdel med varierte læringsaktiviteter, tilpassa opplæring (rike oppgaver) ikke avhengig av lærebok Oppsummering, deling, feedback, avslutning

eksempler

oppgaver

feedbackkriterier Kroppspråk, stemmebruk, bruk av blikk, beskjeder/språk, pauser, bruk av rom feedback på lærerrollen Startpunkt og grunnleggende ferdigheter – hva skjer videre? Analyse av startpunkt i forhold til tilpassa opplæring, læringsmål og læringsstiler

Stikkord for feedback Andre stikkord: Motiverer – intro av nytt lærestoff Rutiner rundt beskjeder språk Sikrer oppmerksomhet Forståelig Tydelig læringsleder Varierte undervisningsformer God struktur – forutsigbarhet Kollektivt – alle kan bidra – tilpasset Kunnskapsdeling Ungdomskulturelle referanser Ansvar for læringsprosessen Gjenkjennelig Sprøsmål/tilbakemelding Språk motiverende – får lyst til å lære Faglig kompetanse Avslutning deling Kollektive instrukser/beskjeder Avslutning/sdeling/oppsummering Fokuserer i fagstoffet Symmetrisk /assymetrisk kommunikasjon Varme, autoritativ Innramming?

Til refleksjon etter dag 3 Hva trenger jeg å lære mer om når det gjelder å strukturere undervisningsforløp/start opp/introdusere nytt lærestoff? Hvordan kan jeg lære det? (praksis, lese, snakke, prøve ut i verksted, filme)