Prieur og Identitet Mattias Øhra 2008

Individ - samfunn Ungdom 10-12 år: Jeg vil være meg selv Finne min egen stil Jeg vil være et kult, medlem av gjengen Jeg vil være som de andre i gjengen Dialektikk Identitet = de konstruksjoner som foregår innenfor strukturene i 1 og 2

Mote: Når du er 10 år er du ikke så opptatt av mote. Mor er nok den som du sterkes er påvirket av Etter hvert blir påvirkningen sterkere og sterkere fra tenåringskulturen

Identitet,mote og livsstil: Det som kjennetegner vår tid er at forbrukerkulturen står mye sterkere enn tidligere I dag må du ha mye for å være sosialt med. Og være som alle andre og dermed høre til, handler i dag om kjøp av varer og tjenester (Livsstil).

Prieur: Identitet som sosial konstruksjon (konstruktivisme). Ulike meninger om hvor sterkt styrende det samfunnsmessige er ift det individuelle. Hvor stort spillerom har individet for sine identitetsprosjekter?

Bourdieu: Habitus versus identitet. Habitus er en hel væremåte og tankemåte som er ubevisst. Identitet er noe mer kognitivt bevisst

Habitus Habitus betegner en dyptliggende, kroppslig og langt på vei ubevisst væremåte og tenkemåte, som er et resultat av pregning fra den omgivende verden, og som så i neste omgang har betydning for hvordan man selv preger sine omgivelser – og reproduserer de strukturene man selv har inkorporert (Prieur 02:5).

Habitus For Bourdieu er vi sosialt konstruerte helt i vårt innerste (Ibid) Motsetningen mellom individ og samfunn er oppkonstruert Disse motsetningene kan ikke utelukke hverandre

Selvidentitet (Giddens). Avtradisjonalisering fører til øket individualisering og øket refleksitet Tradisjonen mister sitt grep og livsstilsvalg blir viktigere å skape en identitet ”Modernitet er en post-traditionel orden, hvor spørgsmålet ’Hvordan skal jeg leve?’ må besvares gennem dag-til-dag-beslutninger om, blandt meget andet, hvordan man skal opføre sig, hvilket tøj man skal tage på, hvad man skal spise” (Giddens i Prieur 2002:5)

Prieur spør seg: I hvor stor grad kan vi forhandle oss fram til en ønsket identitet Hvor stort er spillerommet Kan vi undervurdere de samfunnsmessige strukturene?

Samfunnsstrukturer: Etnisitet Uansett blir jeg aldri helt norsk… Familietilhørighet Det kroppslige. Gir hudfarge samme spillerom?

Konklusjon Giddens og Ziehe har rett i at det skjer en avtradisjonalisering og en kulturell frisetting Men de er også slik at det kroppslige og det sosiale setter klare grenser for den enkeltes muligheter.

Konklusjon: Individualisering/ fragmenteringsteoriene treffer muligens bedre på andre identifiseringer: Eks: ateist, venstreorientert eller operaelsker Teoriene treffer dårligere på Kjønn, alder, sosial klasse og etnisk bakgrunn

Kilde Annick Prieur 2002: Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur nr 6- 2002