Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens

Presentasjon om: "Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens"— Utskrift av presentasjonen:

1 Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens
10. januar 2019 Modernitet som betingelse for danning, utdanning: Bourdieu og Giddens Voksnes læring og læringskultur Hedvig Skonhoft Johannesen, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA

2 Agenda Vi ser på danning, ulike danningsidealer og reflekterer over relasjonen mellom utdanning og danning. Introduksjon til Pierre Bourdieus kultursosiologi Introduksjon til Anthony Giddens teori om refleksivitet i det senmoderne samfunn. Øvelser i egen refleksivitet. Betydningen av makt og avmakt for læringens kontekst og de typer kulturell kapital som reproduseres eller sanksjoneres.

3 Danning En sosialiseringsprosess som fører til at man forstår, behersker og kan delta i de vanlige kulturformer. Dette innebærer både tenkemåter, handlingspotensial og kunnskaper innenfor et variert felt (Fx. Erling Lars Dale, Bernt Hagtvedt, Inga Bostad). Dannelse betyr vanligvis en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint. Dannelse er et språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning, men kan ofte erstattes med synonymer som «forfinethet», «kultur», «fostring» og «god oppdragelse». Ordet dannelse finnes både i norsk og dansk og er, som den svenske varianten bildning, oversatt direkte fra det tyske Bildung. ( søk foretatt ).

4 Ulike danningstradisjoner.
Det Cartesianske skillet: Hånd versus ånd, ikke-integrert kunnskapsforståelse mellom håndens kunnskap og tanken. Bourdieu: Helhetlig perspektiv, habitus en kroppsliggjort størrelse, samfunnets strukturer som nedfelles i oss mennesker. Habitus er vanskelig foranderlig, men også jfr. Østerberg vår plikt som mennesker å forandre habitus. «Å overføre eit yrkeshandverk.» Praksisteorien til Bourdieu. Otto Salomon og sloyd: Barn skulle bli mer dannet gjennom å lære seg og praktisere sløyd, håndarbeid, en pedagogisk tilnærming til læring som også har kulturhistoriske forbindelser.

5 Pierre Bourdieu ( ) Bourdieus kultursosiologi befatter seg med kulturens betydning for makt, klasse, dominans og inkludering/ekskludering. Habitusteorien handler om forholdet mellom agenten (det enkelte mennesket) og de sosiale strukturene, og hvordan strukturene nedfelles i oss mennesker gjennom oppvekst og erfaringer gjennom livet.

6 Bourdieus erfaringsbegrep
Felt + kapital = habitus Sosiale felt: Felt med tydelige grenser som har et interessefellesskap, fx det formelle utdanningsstemet, er også inndelt i flere underfelt: Videregående skole, universitet- og høgskoler, voksenopplæring osv. Habitus: En elastisk størrelse som beskriver og forklarer agentenes forbindelse til ulike strukturer, avgjøres av sammensetningen av agentenes kapitaltyper som igjen betinger deres distinksjoner sett i sammenheng med hvilke felt agenten tilhører (Bourdieu, et. al. 1993). Presentasjonens tittel

7 Bourdieus kapitalbegrep
Det finnes tre ulike hovedtyper av kapital: Kulturell Økonomisk Sosial/symbolsk. Utdanningssystemet reproduserer den kulturelle kapitalen som de dominerende klasser anser som ønskelige for å oppnå sentrale samfunnsposisjoner (Bourdieu og Passeron i Reproduksjonen, 1970). Presentasjonens tittel

8 Distinksjonen Distinksjonen, kanskje Bourdieus mest innflytelsesrike arbeid (1984): Inndelte et utvalg franske informanter i tre ulike klasser ut fra smakspreferanser, distinksjoner: High brow. Middle brow. Low brow. Presentasjonens tittel

9 En tolkning av Bourdieus kart smakspreferanser koblet til kapitaltyper
Presentasjonens tittel

10 Giddens og refleksivitet
Definisjon: Våre hverdagslige, praktiske gjengivelser av egne erfaringer og refleksjoner er ikke bare selvrefleksive og selvrefererende, men bekrefter og forsterker også situasjonene de referer til (Jary & Jary). Refleksivitet en menneskelig egenskap. Giddens sier at refleksivitet er et framtrendene trekk ved mennesker i det senmoderne samfunn. Skillet tid og rom gjør noe med vår sosialitet. Refleksivitetens betydning for det som læres, å artikulere og reflektere rundt hva man lærer kan forsterke bevisstheten om læringen hos den lærende. Presentasjonens tittel

11 Å arbeide med sin egen refleksivitet
Vi skal nå gjøre en øvelse som heter «presskriving»: Du skal lukke øynene og reflektere over hvilke kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger som fremmer og hemmer din egen læring. Så skriver du ned på papiret hva som faller deg inn i øyeblikket. Ikke vær selvkritisk, ikke tenk på setningsoppbygging eller struktur, vær opptatt av å fange hva du tenker på i øyeblikket. Du får beskjed når tiden er ute. Øvelsen avsluttes med erfaringsdeling. Presentasjonens tittel