Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?

Presentasjon om: "Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?

2 Individualisme

3 Førstereisgutt, 15 år gammel. CA 1910
Hva har skjedd på 100 år? versus Førstereisgutt, 15 år gammel. CA 1910 Kari Nordmann Ca 2010 ? 3

4 Det tradisjonelle samfunnet
Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

5 Tradsisjonssamfunnet
Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

6 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen.

7 Frihet x 2 (opprør mot den sosialdemokratiske orden).
Individuell frihet opp mot den autoritære og teknokratiske stat. Opprør mot den borgelige kulturs konformitet, og mot materialisme, karrierejaget og mot kjernefamilien Individuell frihet via markedet Fra passiviserte og ufrie klienter til frie og aktive kunder

8 Vær deg selv! Ja men hvordan blir jeg meg selv?
Begrepet person stammer fra det latinske ordet persona - maske Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? Nei -- Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag -- bare mindre og mindre. Henrik Ibsen: Peer Gynt

9 Hvem er dagens Barn og unge?

10 Identitet Identitet handler ikke om å finne sitt sanne vesen eller personlighet. Det er mer å skape en bestemt oppfattelse av seg selv som er brukbar i alle de ulike konkrete situasjoner man opptrer i. En handling for å fremstå som en sammenhengende person. I det postmoderne samfunn er det viktig å kunne skape og opprettholde en samlet oppfattelse av, eller modell av seg selv. Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman 1990.

11 Identitet og individualisme
Dette skjer ut fra valg av livsstil, mote, språk, preferanser, holdninger osv. som er tilpasset den arena som man befinner seg i. Man må være i stand til å velge rett sosial representasjon av seg selv og den rette subjektivitet i de ulike situasjoner Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman Bourdieu 1995

12 Livsstil A. Giddens knytter livsstilsbegrepet opp mot det å finne og danne sin egen identitet. Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote. 12

13 Livsstil Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten. Hvordan man kler seg hvem er dine venner og hvor møtes dere hva man gjør, musikken man lytter til filmene man ser, spillene man spiller, maten du spiser, hvor du tar ferien osv. Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være. 13

14 Fra Gud til Gucci 14

15 Media og livsstil Fra Gud til Gucci
Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser osv. I dette identitetsarbeidet får vi hjelp via konsum. Vi kjøper oss identitet! En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon. Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet. Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring. Religion er på hell? Forbruk gir menneske ny mening 15

16 Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Identitet har blitt noe som kan utprøves, forandres. Det kaller Thomas Ziehe kulturell frisetting. Han baserer seg på to utviklingstendenser: Teknokratisering* / økonomisering av ulike livsområder ødeleggelsen av tradisjoner Den kulturelle frisettingen øker ofte presset på den enkelte til å velge og risikere å mislykkes. *styring, kontroll og fremmedgjøring for eksempel gjennom arbeidsdeling og høyere krav til kompetanse og spesialisering

17 Kulturell frisetting Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til moral.

18 Sosialisering & Populærkultur
T. Ziehe Subjektivering Sterk lengsel etter nærhet, relasjoner, intimitet, autentisistet. Drivkraften er å finne sek selv gjennom følelser og andres aksept, bekreftelse og gjenkjennelser Ontologisering Ønske om fast grunn og alternativ til det etablerte ”tomme” overfladiske liv. Drivkraften er en søken etter dypere mening gjennom livsprosjekter der individet settes inn i større sammenhenger og helheter, som for eksempel new age Estetisering Søker intense opplevelser, spenning. Kjedsomhet må for all del unngås. Man søker å skape seg selv gjennom det rette selvutrykket, eller intense opplevelser (Goth, vampyrisme, Bersærk.)

19 Identitet som sosial konstruksjon (konstruktivisme).
Ulike meninger om hvor sterkt styrende det samfunnsmessige er ift det individuelle. Hvor stort spillerom har individet for sine identitetsprosjekter?

20 Habitus Bourdieu: Habitus versus identitet.
Habitus er en hel væremåte og tankemåte som er ubevisst. Identitet er noe mer kognitivt bevisst

21 Habitus Habitus betegner en dyptliggende, kroppslig og langt på vei ubevisst væremåte og tenkemåte, som er et resultat av pregning fra den omgivende verden, og som så i neste omgang har betydning for hvordan man selv preger sine omgivelser – og reproduserer de strukturene man selv har inkorporert (Prieur 02:5).

22 Habitus For Bourdieu er vi sosialt konstruerte helt i vårt innerste (Ibid) Motsetningen mellom individ og samfunn er oppkonstruert Disse motsetningene kan ikke utelukke hverandre

23 Selvidentitet (Giddens).
Avtradisjonalisering fører til øket individualisering og øket refleksitet Tradisjonen mister sitt grep og livsstilsvalg blir viktigere for å skape en identitet ”Modernitet er en post-traditionel orden, hvor spørgsmålet ’Hvordan skal jeg leve?’ må besvares gennem dag-til-dag-beslutninger om, blandt meget andet, hvordan man skal opføre sig, hvilket tøj man skal tage på, hvad man skal spise” (Giddens i Prieur 2002:5)

24 I hvor stor grad kan vi forhandle oss fram til en ønsket identitet
Hvor stort er spillerommet Kan vi undervurdere de samfunnsmessige strukturene?

25 Giddens,Ziehe versus Bourdieu
Giddens og Ziehe har rett i at det skjer en avtradisjonalisering og en kulturell frisetting Men de er også slik at det kroppslige og det sosiale setter klare grenser for den enkeltes muligheter.

26

27 Selvet og identitet Å være seg selv innebærer ikke å være den samme gjennom hele livet. Selvet uten andre er en utenkelighet.

28 Hvem skal jeg bli?

29 Ungdom og identitet Jeg vil være meg selv
Finne min egen stil Jeg vil være et kult, medlem av gjengen Jeg vil være som de andre i gjengen Hvem skal jeg bli?

30 Ungdom og identitet Jeg vil være meg selv
Finne min egen stil Jeg vil være et kult, medlem av gjengen Jeg vil være som de andre i gjengen Hvem skal jeg bli?

31 Påvirkning: Sterk påvirkning fra tenåringskulturen
Sterk påvirkning fra venner Sterk påvirkning fra media Sterk påvirkning fra mote

32 Media / populærkulturen
Media og populærkultur blir det nye skattekammer for postmoderne identitetskonstruksjon 32

33 Identitet, mote og livsstil:
Det som kjennetegner vår tid er at forbrukerkulturen står mye sterkere enn tidligere I dag må du ha mye for å være sosialt med. Og være som alle andre og dermed høre til, handler i dag om kjøp av ting som er moderne (Livsstil).

34 Mote: Når du er 10 år er du ikke så opptatt av mote. Mor er nok den som du sterkes er påvirket av Etter hvert blir påvirkningen sterkere og sterkere fra tenåringskulturen

35 Individ - samfunn Ungdom 10-12 år: Jeg vil være meg selv
Finne min egen stil Jeg vil være et kult, medlem av gjengen Jeg vil være som de andre i gjengen Dialektikk Identitet = de konstruksjoner som foregår innenfor strukturene i 1 og 2

36 Hvem bestemmer hvem jeg skal være?

37 Hvem bestemmer hvem jeg skal være?
Hvordan finner jeg ut om jeg er bra nok? Hvem bestemmer om jeg er kul? Hvem bestemmer om jeg er pen?

38 Hvem bestemmer hvem jeg er?

39 Hvem bestemmer hvem jeg skal være?
Jarle velger å være ærlig met seg selv og sine egne følelser og havner dermed inn i ett nett av løgner overfor den gamle gjengen. Men spillet går over styr og Jarle går på trynet så blod og spy skvetter rundt han.

40

41 Media og livsstil Fra Gud til Gucci
41

42 Identitet,mote og livsstil:
Det som kjennetegner vår tid er at forbrukerkulturen står mye sterkere enn tidligere I dag må du ha mye for å være sosialt med. Og være som alle andre og dermed høre til, handler i dag om kjøp av varer og tjenester (Livsstil).

43 Offentlig versus det private
Før: Skille mellom det offentlige rom og det som angikk det private Nå: Du må være privat i det offentlige for å lykkes sosialt. Ingen ting er helt privat mer! Vi bruker intimitet til å knytte relasjoner til hverandre. Når du tilbys intimitet blir du inkludert Intimitet er tegn på sterke relasjoner, men når man f.eks er intim på nettet er det heller snakk om en kvasi intimitet! Før: Redsel for at det offentlige blander seg inn i privatsfæren. Nå: Det private og intime innvandrer det offentlige rom

44 Hvordan vet jeg at jeg lykkes?
Vi blir selvopptatte og mangler ideer som er større en oss selv? Vi trer ikke lenger frem som individer med forskjellig typer meninger. Det å ha sterke meninger kan i dag være tabu. Spørsmål om politikk, religion, liv & død osv. erstattes av spørsmål om livsstil, individualisme og privatsfærens banaliteter

45 Hvordan blir jeg vellykket?
Svaret på om jeg lykkes med mitt liv søkes i populærkulturens symbolske univers. Spørsmålet er hva som symboliserer at jeg er bra nok, mer en om jeg faktisk selv opplever at jeg er bra nok. «Paradise»-Niklas antyder at han og Tine gjorde mer enn å bare kysse i første episode av «Paradise Hotel»... mattias © øhra

46 Tydelige voksne Gamledager: Er oppdragelse det samme som dressur?
Autoritære voksne og kuede barn Det undertrykkende og underdanige barnet Lydighet og den sorte pedagogikken Oppdragelse etter Auschwitz Er oppdragelse det samme som dressur?

47 Tydelige voksne I redselen for å være autoritære voksne har vi mistet vår autoritet? Hva vil det si å være voksen? Barne-TV starter kl og slutter aldri Makt versus maktesløshet Vi må tørre å være Voksne

48 Curling skoler & servicebarn?
Selvkontroll Hvordan sørge for at barn utvikler selvkontroll og autonomi? Hvordan forvalte den enorme friheten og alle valgene i vår tid uten selvkontroll? Marshmallow eksperimentet Curling skoler & servicebarn? Hvem er dagens barn? “Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i livet. Men prisen er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn.” 48

49 Selvkontroll Makt – maktesløshet
Hvordan sørge for at barn/unge utvikler selvkontroll og selvstendighet? Hvordan forvalte den enorme friheten og alle valgene i vår tid uten selvkontroll. Marshmallow eksperimentet 49

50 Individualismens lenker. Oppdragelse til det alminnelige
Det individuelle versus det alminnelige Hva vil det si å være et helt (alminnelig) menneske? Finnes det noe som er større enn en selv? Nye fellesskap? 50

51 Individualismens lenker. Oppdragelse til det alminnelige
Det individuelle versus det alminnelige Hva vil det si å være et helt (alminnelig) menneske? Dyd: den gyllende middelvei Finnes det noe som er større enn en selv? Nye fellesskap?

52 Individualisme versus Fellesskap*
Individualisering Individualisering av opplæring ved f.eks. ind. utviklingpl., læringsstiler, stegark, mapper, ansvar for egen læring. Mest fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Individualisering stiller svært store krav til læreren som leder. Kollektivisering Samarbeidskultur i skolen Fokus på kollektive opplevelser og tilnærminger i undervisningen. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av sosiale felleskap og relasjoner. Kollektivisering stiller noe mindre krav til læreren som leder enn individualisering. *T.Nordahl 08

53 Den diskurssive og sosiale praksisen i klasserommet
Modell fra Mausethagen og Kostøl 09

54 Atferdsproblemer Nordahl m.flere 2009:102

55 Dagens skole Hvordan gjenreise skolen som en samfunnsdannende institusjon i hyperindividualismens tidsalder? Skolen i brytning mellom det verdiskapende og det verdioppløsende må ta inn over seg denne virkeligheten men samtidig skape nye fellesskap og frirom (Slagstad 2000). Mattias Øhra 55

56 Du og jeg har det til felles at vi er forskjellig.
Ved å være åpen og tolerant for at andre er annerledes en deg selv, hjelper du den andre til å bli seg selv

57

58 The end

59 Kilder: 59 Castells.M. 2006 i Le Monde diplomatique august.
Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag Aakvaag Gunnar.C: Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag Arntzen.T Sosialiseringsteorier. Internettside lest høst 08: Berger, Peter Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget. Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Engelstad, F. 2002: Hva har skjedd med makten i Norge? Internett UIO. Lest høst 2008: Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12. Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug. Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2. 59