Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet og fysisk aktivitet: Kompetanseutvikling i skolen
Advertisements

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Vurdering Iselin Høyvik Hva skal vi lære? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke.
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Motivasjon.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeidet ved HiSF Frode Olav Haara.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Mulighetenes Oppland Kommunale råd Det lovpålagte råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid.
SAK SFU 28/06 Referat og informasjonssaker – 13 Forskingsportalen i au.no Presentasjon på møte 24. april Alf Holmelid.
Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007.
Ny rammeplan for barnehagen
Entreprenørskap i lærarutdanningen
FOS-Forum for oppvekst i Sunnhordland. Velkommen til samling Barn og unge med store psykiske problem/åtferdsvanskar- Oppfølging av konferansen i Hgsd.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Skien/Telemark 4.februar 2011 Solveig Eldegard Kva vil Utdanningsforbundet gjere for vaksenopplæringa?
Arbeidsplassar i barnehagen Kontaktforum barnehage 18. november 2014
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
KURS FOR HTV Råd og rettleiing i arbeidet med tilsetjingssaker Torill Marie Kufaas Karlsen Anne Siri Bentsen.
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Overgang Oppfølging Telling Anne Gerd Strand
Opplæringslova.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
NOU >: Kva betydning har rapporten for UMB-studentane? Liv Hatleli.
UTVIDA FYSISK AKTIVITET VED PROSJEKTSKULANE I SOGN OG FJORDANE v/Rasmus Stokke -Modellar for korleis skulane finn tid til utvida fysisk aktivitet -Kva.
Go West! Sigmund Kvernes prosjektdirektør, Sintef Steinar Nesse
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Presentasjon Meistringsteamet Tysvær Therese Johnsen Inspektør Os ungdomsskule Merete Lekven Meistringsteamet, Os kommune.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Tema Vg1, kap 4.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
1. 2 Kan forsking leiast i praksis? Korleis kan leiarar sikre god FOU? Torstein Hole Medisinsk avdeling Ålesund sjukehus.
Samarbeid fastlegar og Flora kommune
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
Munnleg og skriftleg.
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Høyringskonferanse 7. mai 2007 Fylkesmannen og den regionale inndelinga –Basis for Fylkesmannen –Prinsipp –Stoda i Sogn.
Regional planstrategi
Kurs for valfunksjonærar Kyrkjevalet Innhald Velkomen til kurs! Nytt ved kyrkjevalet i 2015 Kursmateriell: Valhandbok Røysting på valtinget  Utstyr.
SAMARBEID KRISTIANSUND ÅLESUND MOLDE. Målsetting for samarbeid Bli betre saman enn kvar for seg Tydelege, aksepterte mål Korsiktige/ langsiktige strategiar.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
OM FORSTÅING OG OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVA § 2-15, om RETT TIL GRATIS OFFENTLEG GRUNNSKOLEOPPLÆRING (”GRATISPRINSIPPET”) Gjennomgang/drøfting på skoleleiarmøte.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
Eigenvurdering og sjølvregulering
Mandat og rammeverk for evalueringen
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Eigenvurdering og sjølvregulering
Rollen som instituttleiar/dekan Dekanskule 4
Kort om implementering
2-årig masterprogram Energi
alle barna sin rett til god omsorg
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
Diskusjonsframlegg frå styret
Vegen vidare… Kva skaper eit godt og utviklande læringsmiljø?
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik

Lom, juni 2006 Personalseminar Nokre utviklingstrekk Press i retning ”avprivatisering” av forsking –Særavtalen er sagt opp –Søkelys på produktivitet (Forskdok) HSF har produksjonsvanskar, det har også AØS, men nokre lyspunkt HSF har ein fou-administrasjon, men ikkje systematisk forskingsleiing Vi har ein lang veg å gå –Vi snakkar td aldri om kva vi meiner med forskingsleiing –Det er få (ingen?) fellesarenaer for dei forskingsaktive ved HSF

Lom, juni 2006 Personalseminar Krav om kvalitet og produktivitet er tungt forankra i offentleg politikk ”Forskningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet skal styrkes. Dette innebærer blant annet oppfølging av fagevalueringer og institusjonsevalueringer og styrket faglig ledelse på alle nivåer”. (Mine uthevingar) St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning

Lom, juni 2006 Personalseminar Når søkelys blir flytta frå individ- til institusjonsnivået – ein spådom Institusjonen blir stilt ansvarleg for det den enkelte forskar gjer (kvalitet, publisering) Institusjonen HSF vil svare med kontrollhysteri og nytt kontrollbyråkrati (enkeltkretslæring) Dette fører til konflikter, vanskar og endringar mellom personale på fleire nivå Problemet kan løysast gjennom leiarutvikling og høgre kvalitet på forskingsleiinga i kombinasjon med at den enkelte forskars kompetanse kontinuerleg vert utvikla.

Lom, juni 2006 Personalseminar Dimensjonar i forsking Leiing handlar omRelasjonar til institusjon og overordna – forståing og tolking av rammer, mål og situasjon for institusjon og arbeidssituasjon Faglege visjonar og meistring handlar om Refleksjon over eige kunnskapsnivå og kunnskapsbehov. Idear om fagleg retning og bidrag til kunnskapsutvikling innan eige felt Gruppedeltaking handlar om Aktiv deltaking gruppe, nettverk eller praksis- fellesskap som systematisk forskar innanfor same felt som ein sjølv Publisering og formidling handlar om Å skrive!!! Forsking er ein Intersubjektiv aktivitet der tekstproduksjon er grunnleggjande viktig

Lom, juni 2006 Personalseminar Kva inneber: Forsking som individuell aktivitet Institusjonelt forankra forskingsleiing Leiing Arbeide utan overordna støtte og relasjon. Vere sjølvgåande på alle område. Skaffe finansiering sjølv Motivere, drive opplæring, delta i finansering, sjå til at rettleiing fungerer for alle på sine nivå. Faglege visjonar og meistring Vere ansvarleg for eige fagleg nivå, tileigning av ny kunnskap og innsikt. Vilje til å forandre seg sjølv Vere visjonær på avdelingens vegne, setje realistiske rammer for den enkelte – gjennom dialog Gruppe- deltaking Finne samarbeidspartnarar innanfor og utanfor eigen arbeidsplass. Ta ansvar for andre Krevje deltaking i faggrupper. Kople systematisk saman folk med komplementære kunnskapar. Korrigere manglande samarbeid Publisering og formidling Jamn produksjon av tekstar med høg kvalitet, til ulike formål og retta mot ulike målgrupper Stille krav om kvalitet i tekstar, bidra til kvalitetskontroll og kople inn naudsynt rettleiing for å heve tekstkvaltiet

Lom, juni 2006 Personalseminar Kva inneber: Institusjonelt forankra forskingsleiing Institusjonell forskings- administrasjon (Fou) Leiing Motivere, drive opplæring, delta i finansering, sjå til at rettleiing fungerer for alle på sine nivå. Sakshandsaming for leiinga om forvaltning av faglege saker som ikkje handlar om utdanning Faglege visjonar og meistring Vere visjonær på avdelingens vegne, setje realistiske rammer for den enkelte – gjennom dialog Ikkje knytt til visjonar og meistring, ikkje kopla til den substansielle, faglege delen av verksemda slik den kjem til uttrykk mellom folk Gruppe- deltaking Krevje deltaking i faggrupper. Kople systematisk saman folk med komplementære kunnskapar. Korrigere manglande samarbeid Kan administrativt vere knytt til opprettiing og drift av faggrupper. Budsjettering og rekneskapsspørsmål knytt til avdelingsvise avrekningar Publisering og formidling Stille krav om kvalitet i tekstar, bidra til kvalitetskontroll og kople inn naudsynt rettleiing for å heve tekstkvaltiet Kontrollere og forvalte publiseringssystem