Berit Bratholm: 12.10.09 LÆRER SOM VEILEDER LK 06: Formidler, omsorgsperson, veileder, samtalepartner, og regissør

VEILEDNINGSSTIL direkte og indirekte veiledning Direkte: pågående, rådgivende bedreviter- Veilederrolle: monologisk med en løsning Indirekte: lyttende, spørrende –Veilederrolle- respekt for elev (Kilde: Skagen 2000, se Bratholm og Tholin)

VEILEDNINGSSAMTALEN Veiledningssamtalen med elever: ”en strukturert utviklingsprosess hvor det handler om å hjelpe eleven til å hjelpe seg selv” (2001:14). Høigaard m.fl.

7 KOMPONENTER I VEILEDNING Mål –strukturere arbeidet Form- planlagt, spontant Innhold-fag, arbeidsmåte,personlig,sosial Relasjon-tillit, assymmetri , likeverdig Veilederens personlige stil og væremåte Kontekst- sammenheng for veiledning Elevens rolle og innflytelse ( Kilde: Tholin og Bratholm 2003)

Mål for veiledning Lærer må forstå eleven læringsprosess DVS bl.a. kjenne til elevens læreforutsetninger, interesser, læringsstrategier, motivasjon, selvtillit DVS: Styrke, øke elevens læring mht. sosial, kognitiv og emosjonell utvikling.

Form Planlagt: Elev forbereder seg til veiledning. Stiller spørsmål på forhånd. Lærer forbereder seg. Nevner positive elementer, og ting som kan forbedres. Være KONKRET. NB: Lærers oppgave å skape gode vilkår for kommunikasjon.

Innhold i veiledning: Kan gjelde: personlig, faglig og sosial utvikling Bakhtin: Dialog mellom; personer, mellom person og tekst, dialog mellom tekster Språket svært viktig: Lese, lytte, snakke og skrive.

Relasjon: Personlige egenskaper hos lærer og elev; speile barnet, lytte, forstå og bekrefte eleven. Lærer-elev; assymmetrisk forhold Assymmetri; grunnlag for dialog (Dysthe 1996:115) Mål: ”Epistemisk ansvar” Læringsforståelse: sosial, situert, distribuert og mediert. (Sosiokulturell læringsforståelse).

Kontekst: Grunnlag: Sosiokulturell læringsteori; Utvide læringsmiljøet, Digitale medier Elevaktivitet Konstruere egen kunnskap Skillet mellom sosiale og kognitive læringsprosesser oppheves.

Elevers innflytelse på veiledning: 1. gjennom språk, 2. logisk-matematisk analyse, 3. romlig framstilling, 4. musikalsk tenkning, 5. bruk av kroppen til å løse problemer eller lage ting, 6. forståelse av andre mennesker og 7. endelig forståelse av oss selv. (Gardner 1993).

Eksempel på veiledning-innhold

OVERVEIELSER OM VEILEDNING elevsstyrte undervisningsformer er mer menings- og utbytterikt for eleven individuelt tilpasset krevende arbeidsform ressursmessig ELEVER: subjekter i læringsprosessen Konsekvens: motivasjon og ansvar for egen læring øker

SOSIALE,FAGLIGE OG PED.PSYK. FORHOLD Selvstendig læringsarbeid forutsetter sosial og faglig deltakelse av team og elever Større ansvar i egen læring forutsetter evne og lyst til å bli aktiv Dilemma: Hva med elever som verken evner (mange årsaker) faglig eller sosial deltakelse?

VYGOTSKY (1886-1934) Teori om forholdet mellom menneske og kultur, tenkning og språk. Utgangspunkt: Vi lærer først og fremst i samspill med andre. Samspill: Kunnskap blir internalisert. Sosial samhandling: Betingelse for læring.

Vygotsky Mening og forståelse oppstår i selve kommunikasjonsprosessen (mellom elever,elev-lærer, og lærere bl.a.) Sosiokulturelt læringssyn: Kunnskap er ikke objektiv og gitt, men elevene konstruerer sin kunnskap ut fra egne erfaringer og kunnskaper de har fra før.

Vygotsky Hovedmotivasjon for læring: interesse. Egenaktivitet og elevenes nysgjerrighet. Mål for undervisning og læring: Allsidig utvikling av personlighet, kompetanse, ikke ensidig kognitiv utvikling. Faglige og ”sosiale” krav settes til lærer. Lærerrollen utvikles og utvides til å være veileder, mindre som kunnskapsutøver.

VEILEDNING I PROSJEKT Veiledning:dialog om saksforhold, samarbeid (i gruppe), arbeidsprosess Veileder gir: utfordring - støtte Veileder er: ”ekspert” Metakommunikasjon om prosess og veiledning.

VEILEDNING-FORM,”KOKEBOK” Forberedelsesfase: (behov for informasjon om mål, rammer, innlevering, div. regler er ubegrenset, er de motivasjonsdempende/ødeleggende?)

Konsekvenser av veiledning Veiledning: privatisert og foregår i lukkede rom mellom en lærer og en elev krevende for dagens lærere Behov for styrking av kompetanse for lærere? nyorganisering av klasserom fører til produktive læringsfellesskap

AVSLUTNING Det finnes svært mange varianter av veiledning i læring. Arbeidets egenart. For mange elever kan læringsutbytte være stort under veiledning. Å være veileder kan kreve andre kvalifikasjoner enn i klasserommet: Differensiering i veiledning, større faglig og personlig engasjement, gir inspirasjon, blir bedre kjent med elever og lærere.

KILDER: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (LK 06) Ludvigsen, Rasmussen og Solheim. Multimedier og prosjektarbeid. I: Sylvi Stenersen Hovdenak (red.). Perspektiver på Reform 97. Gyldendal. Ludvigsen,Sten R. og Anniken Larsen (2000): Bruk av IKT i prosjektarbeid- et utgangspunkt for produktive læringsprosesser? I:Ludvigsen,Sten R. og Svein Østerud (red.) (2000): Ny teknologi - nye praksisformer. ITU-rapport nr. 8 Bratholm,Berit og Kristin R.Tholin (2003): Lærer i dialog med elever- om veiledning og lærerrollen. I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 5-6 2003. Høigaard, Jørgensen og Mathiesen (2001): Veiledningssamtaler med elever. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Gardner, Howard (1993). Slik tenker og lærer barn- og slik bør lærere undervise. Oslo: Praxis forlag.