OM BRUK AV DIGITALE MAPPER PÅ TO GRUNNSKOLER Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever? Berit Bratholm: Høgskolen i Vestfold.

Presentasjon om: "OM BRUK AV DIGITALE MAPPER PÅ TO GRUNNSKOLER Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever? Berit Bratholm: Høgskolen i Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 OM BRUK AV DIGITALE MAPPER PÅ TO GRUNNSKOLER Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever? Berit Bratholm: Høgskolen i Vestfold

2 PROBLEMSTILLINGER FOR FORSØKET Tema for denne artikkelen er et forsøks- og utviklingsarbeid med forsøk av digitale mapper i prosjektarbeid ved en skole på 10.-trinn og en skole i 5. og 6. klasse Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever?

3 Forsøkets mål Forsøkets overordnede mål var å gjøre forsøk med å opprette nettbaserte digitale mapper i Classfronter (LMS) Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever?

4 Produktive læringsprosesser: ”at elevene i samarbeid med andre elever, lærere og andre ressurspersoner konstruerer kunnskap som oppleves relevant, og som er nødvendig for kunne møte muligheter og utfordringer som finnes i informasjonssamfunnet” (Larsen & Ludvigsen 2000:139).

5 Engle og Conant 2002: 4 prinsipper for produktive læringsmiljøer “Problematizing: Students are encouraged to take on intellectual problems Authority: Students are given authority in addressing such problems Accountability: Students` intellectual work is made accountable to others and to disciplinary norms Resources: Students are provided with sufficient resources to do all of the above.”

6 Etnografisk metode (Kalleberg) Alle aktører i feltet så som skolenes elever, lærere og ledere bidro til en mangfoldig representasjon. Med et ”pedagogisk blikk” for elever, lærere og det pedagogiske øyeblikk, hadde jeg som intensjon å sikre en fleksibel metode for datainnsamlingen.

7 Tabell 1: Deltakere, organisering og resultater Skole ASkole B Elever8050 Alder; elever10-11 år16 år Elevgrupper3322 Lærere75 TemaTrafikk og sykkelDet skapende menneske- elevenes valg FagNaturfag,samfunnsfag, miljø og norsk Norsk, samfunnsfag, matematikk, natur- og miljøfag,kunst- og håndverksfag, kroppsøving og kristendom-,religions og livssynsorientering Varighet2 uker4 uker Digitale mapperAlleHalvparten av elevene Presentasjon av prosjekt 7.mai 2004Flere dager i april

8 Corpus av data Datasettet: deltakende observasjon av feltet, dokumentstudier, uformelle intervjuer, feltnotater og studier av elevarbeider. Forsøkets tre faser: planlegging, gjennomføring og oppsummering. Deltakende observasjon skole A og B: 10 dager (med feltnotater på 85 sider. Feltarbeidets elevarbeider. Ved skole A: alle 80 elever opprettet digitale mapper og ved skole B: fikk 25 av 50 elever opprettet mapper

9 Tablell 2. Analyse av to elevarbeider 4 prinsipper Skole ASkole B Analyse av elevarbeid Fredrik,Andre og Helge ”Trafikkregler og sykler” Power point 13 sider http://bredband.prosjekt.hive.n o/documents/andremfl_000.ppt Christian og Trond: ”Kampen om månen” Power point 26 bilder derav 6 lydfiler nedlastet. http://bredband.prosjekt.hive.no/docume nts/kapplop.ppt Problem.Obligatorisk oppgave med definert innhold produsert i word dokument eller i power point. Romfartens historie, USA-Sovjet, Gagarin, Armstrong, Collins, Aldrin AutoritetUlike sykler 7 bilder, sykkelregler, sykkelskilt. Elevene definerte fokus og avgrensing for oppgaven. AnsvarElevene samarbeidet om tolking av oppgaven, utforming av oppgaven, skriving av tekst og nedlasting av bilder. Elevene tok ansvar innholdsmessig, teknologisk og prosessuelt for arbeidet RessurserGruppen fikk veiledning av lærer, prosjektleder og av medelever. Gruppen hadde stor tilgang på teknologiske ressurser, For gruppen appellerte mediet og arbeidsformen.

10 Konklusjon: Lærerkompetanse Lærere må beherske datamaskinen og anse den som et pedagogisk verktøy. For det andre må læreren i det pedagogiske arbeidet kjenne til hvorledes datamaskinen kan være en medierende artefakt for nye læreprosesser der elevene selv er aktivt deltakende i sin egen læreprosess. For det tredje må lærere forbedre sine kunnskaper om metoder for veiledning slik 1. veiledning av elever, 2. veiledning i prosjektarbeid og 3. veiledning i pedagogisk bruk av dataverktøy. (Bratholm 2004)

11 Kilder Bratholm,Berit (2004): Sluttrapport Høykom Brown, Ann (1992): Design Experiments: Theoretical and Metodological Challenges in Creating Complex Interventions in Classroom Settings. I: The Journal of the learning sciences 2 (2), 141- 178. Engle,Randi A. og Faith R. Conant (2002): Guiding Principles for Fostering Productive Disciplinary Engagement: Explaining an Emergent Argument in a Community of Learners Classroom. Artikkel i: Cognition and Instruction 20 (4) 399-483 Kalleberg,Ragnar (1992): Om samfunnsvitenskaplig feltforskning s. 5-19. Artikkel i : Hammersley, M og P. Atkinson (1992): Feltmetodikk. Gyldendal. Larsen,A. & S. R. Ludvigsen (2000). Bruk av IKT i prosjektarbeid-et utgangspunkt for produktive læringsprosesser? s.139-170. I: Ludvigsen,S. R. og S. Østerud (red.) (2000): Ny teknologi-nye praksisformer. Oslo: ITU- skriftserie, Universitetet i Oslo. Ludvigsen,Sten R. (2000). Læring av og med teknologi s. 107-125. Artikkel i: Ludvigsen,Sten R. og Svein Østerud (red.) (2000): Ny teknologi-nye praksisformer. ITU- skriftserie, Universitetet i Oslo. Ludvigsen,Sten R., Rasmussen,Ingvill og Ivar Solheim (2001): Multimedier og prosjektarbeid s.99-111. Artikkel i: Hovdenak,Sylvi Stenersen (red.) (2001): Perspektiver på Reform 97. Gyldendal akademisk. Ludvigsen,Sten R. (2004): What counts as knowledge: Learning to use categories in computer environments.