MÅLRETTET MILJØARBEID

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fra prøving og feiling til
Advertisements

Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
Jakttrening med retriever
Brukertesting •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu.
Klasseregler.
Fra prøving og feiling til
FUNKSJONSVURDERINGER SOM VERKTØY FOR GODE RAPPORTER
Hovedelementer i komplekse atferdsavtaler
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Sommervikar i Blend.
Pedagogisk analyse.
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Mestring og forebygging av depresjon
Atferdsanalytisk arbeid med atferdsvansker
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
Avoidance Frode Svartdal Okt
Verbal atferd HiAk Per Holth.
Lise Fogstad Fysioterapeututdanningen Høgskolen i Oslo
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Læringsteorier En første oversikt.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Generelle tiltak og forebygging
Teknikker for å bedre design- prosessen -Design by contract -Prototyping design -Fault-tree analyses.
Randomisering av deltakere i eksperiment
Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol - for foreldre med tenåringer
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Sterke fagforeninger Negotia Bergen 30. – 31.oktober 2009.
Kvalitative og kvantitative metoder
Observasjon, planlegging og dokumentasjon
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Opplæring i ADL-ferdigheter
Opplæring i ADL-ferdigheter
Grunnprinsipper i Avtalestyring
Planlegge og prioritere tiltak
Opplæring i ADL-ferdigheter
Arbeid med tics ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Opplæring i ADL-ferdigheter
Målrettet miljøarbeid
Kurs-/fagdag, Otta – Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli
Atferdsanalyse Begreper og teknikker.
Hafjellseminaret våren 2012
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
BASISREGISTRERING.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
MÅLRETTET MILJØARBEID
NESO BASSKOLE Arbeidsledelse
MÅLRETTET MILJØARBEID
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter.
Målvalg Mål for hvem? …etiske og faglige vurderinger
Ambulant team for barn og ungdom
ROS-analyse.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
Kartlegging og analyse av atferd
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Negative konsekvenser
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Utskrift av presentasjonen:

MÅLRETTET MILJØARBEID Generell gjennomgang av grunnprinsipper/-begrep

Kilder O.I. Løvaas, ”Meg-boka” H.A. Horne, B. Øyen, ”Målrettet miljøarbeid” J. Finnstad, J. Laursen, div. forelesninger/notater L. Grant, A Evans, ”Principles of Behavior Analysis

ORD OG UTTRYKK Målatferd Sd - diskriminativ stimulus Respons Forsterker (positiv/negativ) Differensiell forsterkningsprosedyrer Operant atferd, -klasser Baseline Prompt Shaping Generalisering Funksjonell analyse

MÅLRETTET MILJØARBEID Observere/kartlegge Målvalg Metode Registrering Evaluering

OBSERVASJON/KARTLEGGING Subjektive vurderinger av målperson/-atferd  Basisregistrering, el.l. Osv.

MÅLVALG Mål for hvem? …etikk Målperson bør ha nytte av ”målet” så hyppig som mulig Realisme Opprasjonalisere/delmål Konkret, målbart

MÅLATFERD En spesifikk definert atferd Bør være minst mulig rom for skjønn/tvil For eksempel hva er et slag? Hva med forsøk på..? Kan være noe en ønsker mer av Kan være noe en ønsker mindre av Den atferd en ønsker å påvirke gjennom målrettet arbeid

FUNKSJONELL ANALYSE HVORFOR? Analysere hva som er funksjonen med en respons/atferd Se på hva som skjer forut og etter en respons Kartlegge om hensikten kan være: unngåelse unnslippelse sosialt betinget sensorisk

Operante paradigme Sd - R - Sr

DISKRIMINATIV STIMULUS ( Sd) ”Utløser” Stimulus ( flert. stimuli ) – en stimulus er en avgrensbar fysisk hendelse, en kombinasjon av hendelser, eller også fravær spesifikke hendelser. I prinsippet er begrepet helt åpent og kan inkludere enhver begivenhet som potensielt kan ha virkning på personens atferd. en stimulus som når den opptrer øker sannsynligheten for forekomst av en bestemt type atferd fordi atferden har ledet til forsterkning i nærvær av denne stimulus tidligere Betegnes ofte som forutgående hendelse til en atferd

RESPONS (R) ”Handling”

FORSTERKNING (Sr) ”Noe” som fører til at atferden(R) opprettholdes, eller øker i forekomst Positiv forsterkning Negativ forsterkning

ETABLERENDE OPERASJONER EO - Sd - R - Sr motivasjon foranledning, handling forsterkning utløser

ETABLERENDE OPERASJONER Motivasjon Deprivasjon (”mangeltilstand”)

POSITIV FORSTERKNING Positiv - tilføre… Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Dvs. Tilføre ”noe” som opprettholder, eller øker forekomsten av den atferden som den etterfølger

Eks. POSITIV FORST. Er tørst(Sd) - ”kan jeg få drikke?” (R) - Får drikke (Sr) Er tørst (Sd) - biter seg i armen (R) - Får drikke (Sr) Instruks: ”Hell i melk”(Sd) – heller i melk (R) – Ros (Sr)

NEGATIV FORSTERKNING Negativ - fjerne… Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Fjerne en stimulus kontingent på en respons opprettholder/øker sannsynlighet for at responsen gjentas

Eks. NEGATIV FORSTERKNING Fryser (Sd) - ”kan du hente jakka mi?” (R) - Får jakka (Sr) ---fjærner ubehaget dvs. å fryse--- Instruks:”vask badet” (Sd) - Slår (R) - slipper å vaske (Sd) --- Slipper unna kravet ----

STRAFF/SVEKKING Positiv straff Negativ straff Tilføre ”noe” kontingent på en respons(aversiv) Reduserer/fjærner responsen Negativ straff Fjærne ”noe” kontingent på en respons(et gode) Må erstatte uønsket respons

OPERANT ATFERD Atferd som påvirker omgivelsene Lært atferd (ikke reflekser) Operant klasse forskjellig atferd, med samme funksjon Eks. * Ønsker noe å drikke: ”kan jeg få…” skalle hodet i veggen tegn, gester osv.

BASELINE ”Utgangspunktet” Definere en registreringsperiode uten å gjøre endringer vedr. målperson. Gjennomsnittet i denne perioden -- Baseline Nødvendig for å se virkning av intervensjon/tiltak

METODE/INTERVENSJON Dokumentert effekt Tidligere erfaringer Etikk Lovverk (kap. 4A) Lik praksis / lojalitet

LIK PRAKSIS Forutsetning for å lykkes (i en innlæringsfase) Ofte ”eneste” nødvendige metode Vær gjerne uenige i målvalg og metodikk, men når noe er bestemt FØLGES DETTE! Vær lojal mot dine kollegaer, neste gang er det ditt forslag som ”vinner”

REGISTRERING Et måleverktøy, ikke metode! Hvor går vi? (ikke så farlig å gå feil hvis man oppdager det…) Objektivitet (?) Dokumentere effekt Dokumentere ikke effekt Grafisk framstilling synliggjøre motiverer tilgjengelig for alle

EVALUERING På rett vei? Hvem, hva, hvor, når? Hvis endringer i metode - markere på registrering/graf

PROMPT Tilleggsbetingelse for gjennomføring av en handling Planlagt avtrapping Ulike typer prompts: fysiske/manuelle modell posisjonering (sette objekter i synsfelt, med mer) peking, gester, tegn, o.l.

SHAPING Forming (av atferd) Systematisk forsterkning av ”bedre og bedre” målatferd Stille større krav etterhvert

STRUKTURERING Miljøregler Dagsplan/ukeplan Avtalestyring Kan være like viktig for personalatferd, som direkte hjelp til målperson (lik praksis) Nøytral Sd som ikke avhenger av dagsform med mer Informerende

DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Formidle forsterker kontingent på fravær av målatferd i et på forhånd bestemt tidsintervall. Uavhengig av all annen atferd enn de definerte målatferder Tiden mellom forsterkerlevering bør være kortere enn gjennomsnittlig tid mellom målatferder (Horne, Øyen ’94)

DRI Differensiell forsterkning av uforenlig atferd Forsterke en type atferd som ved gjennomføring ikke gir mulighet til å utføre målatferd(uforenlig)

DRA Differensiell forsterkning av alternativ atferd Etablere annen atferd som et alternativ til uønsket atferd Alternativet bør være minst like effektivt -----------//----------- mindre anstrengende å utføre

RESPONSE COST Tilbaketrekking av et gode avhengig av forekomst av målatferd (et gode som målpersonen allerede er i besittelse av) + enkel å gjennomføre - kan gå ut over den atferden en ønsker å forsterke

TIME OUT Avhengig av målatferd forhindres(i størst mulig grad) målperson fra forsterkning Ekskluderende time out Ikke ekskluderende time out

GENERALISERING Overføring til flere situasjoner Benytte innlært atferd i naturlige settinger Må ofte trenes på Systematisert variasjon (trener, sted, tid, osv.)

FAGADMINISTRASJON Lik praksis (på det som skal ha lik praksis) Nedskrevne rutiner Kortfattet, presist, tilstrekkelig, oversiktlig Tydelig ifht. endringer Sørge for nødvendig opplæring Kvalitetssikring Signering/avkryssing Sjekklister ifht opplæring Turnus Inndeling i team

FAGADMINISTRASJON Sikre at ALLE til en hver tid er oppdatert Kortfattet, men presist Likt oppbygd for alle brukere Tydelig vedr. endringer (for eksempel endringsskjema) Lage rutiner for at alle bruker systemene Må være oppdatert!!

FAGADMINISTRASJON

FAGADM.

Eksempler – ”forsterkning” Kommer tidsnok på jobb Holder fartsgrensa Husarbeid (som utføres av menn ) Unger som trasser i butikken Kundeservice Hilser på den nye naboen

Lært hjelpesløshet Omgivelser som ikke er påvirkbare Uforutsigbarhet Forskning viser at dersom man fratas muligheten til å påvirke omgivelsene i en gitt situasjon, reduseres initiativet til påvirkning også i andre situasjoner. Forsøk med hunder og støm-bur (Seligmans) Forsøk med mennesker og høy lyd (Hiroto, 75)

Lært hjelpesløshet - behandling Arrangere omgivelsene så de er påvirkbare ”sparke/dra” vedkommende i gang – forsterkning Innlæring av ferdigheter som behøves for å påvirke Horne, Øyen

Hjelpavhengighet – lært passivitet Lært hjelpesløshet fører til passivitet Passivitet kan også oppstå ved positiv forsterkning av det å være passiv. Oppmerksomhet/samhandling kan være kraftig forsterker Det å ikke utføre en handling kan medføre mer oppmerksomhet. Horne, Øyen

Hjelpavhengighet - behandling Svært vanskelig å bryte hjelpavhengighet ved å gi mer hjelp. Endring i forsterkningsbetingelsene – det må være mer ”lønnsomt” å jobbe, enn å være passiv. Sosiale forsterkere ikke hensiktsmessig ”vente ut” Deprivasjon Horne, Øyen

Tegnøkonomi Betingede forsterkere Muliggjør bruk av forsterkere som ikke kan gis kontingent på atferd, eller i treningssituasjon. Reduserer fare for metning Eks: Penger Div. rabattkort (hver 5. bleiepakke gratis, osv.)