Opplæring i ADL-ferdigheter

Presentasjon om: "Opplæring i ADL-ferdigheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring i ADL-ferdigheter
Hafjell november 2009 1 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

2 Innhold ADL Kartlegging Målvalg Metodikk Praktiske øvelser
Positiv forsterkning Strukturering Handlingskjeder Regelstyring Shaping Prompt / prompt fading Praktiske øvelser 2 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

3 ADL begrepet i norsk sammenheng (Tuntland, 2006)‏
ADL = Activities of daily living (overordnet begrep) PADL = Physical acitivties of daily living. Dette er det de basale egenomsorgsaktivitetene som toalettbesøk, av/ påkledning, spising, personlig hygiene, bading, forflytning m.m. IADL = Instrumental activities of daily living Dette er komplekse aktiviteter som blant annet utføres for å bevare uavhengighet i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Eks: Bruk av informasjons-/kommunikasjonsteknologi, bruk av privat og offentlig transport, handling, husarbeid, matlaging, omsorgsansvar, ivaretakelse av personlig økonomi m.m.

4 ADL Mennesker med utviklingshemming vil ofte ha behov for intensiv og systematisk læring for å tilegne seg grunnleggende PADL- og IADL- ferdigheter. Slik opplæring bør i hovedsak skje aldersadekvat og foregå på det tidspunkt den normalt skjer i et livsløp

5 ADL (Activities of Daily Life)‏
Samlebetegnelse på en rekke ulike, hverdagslige, praktiske aktiviteter Dreier seg hovedsakelig om oppgaver som: Påkledning Renslighet Hygiene Måltider Mobilitet Husstell Sosiale ferdigheter Svaktfungerende multifunksjonshemmede Hodekontrol Motorikk 5 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

6 ADL Mestring av ADL innebærer personlig uavhengighet.
”Både selvstendighet og mestring er viktige mål, men målet om deltakelse er overordnet. Det må aldri bli slik at man ikke får delta fordi man ikke mestrer et eller noen gjøremål i en aktivitet ”(Tellevik & Elmerskog, 2001; Elmerskog et al., 2006). 6 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

7 Målrettet miljøarbeid
Observasjon og kartlegging Målvalg Metode Registrering Evaluering SI Habiliteringstjenesten i Oppland

8 Kartlegging Hva kan eleven – hvor mye hjelp er nødvendig?
Hvor, når, alltid? Operasjonalisere – hvilke delhandlinger mestres/mestres ikke? Finnes ulike kartleggingsverktøy Vineland (IQ – test) Basisregistrering eksempel Denne er en ren bistandskartlegging ut fra faktisk bistandsformidling 8 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

9 Trening vs. bistand/tilrettelegging
Særtrening eller i naturlige situasjoner.. Fordeler versus ulemper Tidsavgrenset eller varig.. Hvor, når, hvem, osv.. 9 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

10 Målvalg Hvem setter målene?
Brukermedvirkning Empowerment Hvilke kriterier skal en prioritere ut fra? ..... 10 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

11 Tips når mål skal prioriteres
Bryt ned hvert mål i delkomponenter Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer for personen Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer i personen sin væremåte 11 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

12 Målvalg 2 Spesifikke mål er mer effektive enn uklare mål
Mål til bestemte ferdigheter bør inneholde ett mestringskriterium Målene bør inneholde en beskrivelse av situasjonen ferdigheten skal brukes i Realistiske, utfordrende mål er bedre enn «gjør så godt du kan« mål Offentliggjøring av målene er bedre enn å holde dem privat Mål er mer effektive hvis de inneholder tidsfrister Mål er mest effektive om de involverte forplikter seg til målene 12 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

13 Operasjonalisering En sentral side ved det å skape en forenlig praksis er å bryte store og omfattende atferd/ ferdighetsområder ned til mindre separate atferdsenheter Dette for å gjøre atferd: Gjenkjennelig Målbår Håndterlig 13 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

14 Operasjonalisering - særlig vesentlig ved
Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ? 14 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

15 Definert selvhjelpsferdighet
Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter ferdigheten Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke delhandlinger klienten har et bistands- / opplæringsbehov på Gruppearbeid 1 15 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

16 Opplæringsteknikk - Prompt
En hjelpebetingelse som anvendes på atferd i den hensikt å bistå eleven til korrekt fremføring Planlagt fjernet Må formidles mellom foranledning og utføring. Sagt på en annen måte; før eleven har rukket å utføre feil bevegelse/ atferd. I motsatt fall må det regnes som korreksjon og ikke prompt 16 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

17 Prompt fading Systematisk bruk av gradert prompt og avtrapping av denne Anvendes mye i innlæring av praktiske ferdigheter kan beskrives som å “balansere” på individets mestringsnivå Ikke for mye hjelp, ikke for lite, men tilstrekkelig til suksess 17 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

18 Ulike registreringsmetoder
Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk 18 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

19 Prompt - bistandskoder
Startsinstruks men ikke tilstede Startsinstruks men tilstede Delinstruksjoner Peking/tegn/gester Modell Delvis håndledelse Håndledelse Andre: Plassering, posisjonering, osv. 19 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

20 SI Habiliteringstjenesten i Oppland
Kjeding Det meste av menneskelig atferd henger ofte sammen i lange kjeder Morgenstell, måltider, spille en plate, m.m. Kjennetegn Alle leddene opprettholdes av den samme sluttforsterker Fullførelse av et ledd er betingelsen for å utføre neste ledd SI Habiliteringstjenesten i Oppland

21 SI Habiliteringstjenesten i Oppland
Kjeding Forlengs kjeding Første ledd i kjeden betraktes som treningsmål, osv Baklengs kjeding Siste ledd treningsmål Fordel at en er nærme sluttforsterker SI Habiliteringstjenesten i Oppland

22 Baklengs kjeding, eksempel
Mål: Lære elev å spise med skje. Kjeden: Håndtaket på skjea plasseres i elevens hånd og trener holder sin høyre hånd over elevens hånd Trener leder elevens hånd slik at skjea føres ned i maten, og så løftes opp Skjea løftes opp mot elevens munn av treneren Fører skjea inn i munnen Trekker skjea ut av munnen s Håndledelsen fjernes først på det siste leddet. Når dette mestres , for eksempel 3 ganger på rad, fjernes hjelpen på ett ledd til. Ved manglende mestring går en et skritt tilbake, osv. SI Habiliteringstjenesten i Oppland

23 Handlingskjeder Overganger – sosial atferd Målvalg
Treningsprotokoll ankomst Treningsprotokoll overganger 23 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

24 Flere ”kjeder” Regelstyring av klesvask Regelstyring av klesvask.docx
Handlingskjede morgenvsak morgenvask 24 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

25 Forsterkning Hva er en forsterker..
en hvilket som helst hendelse som øker sannsynligheten for at lignende responser (R) opptrer under lignende betingelser (Sd)‏ Sentralt under opplæring i ADL De samme hendelser som bidrar til å motivere oss til å lære, men også fortsette å utføre er ikke alltid effektive virkemidler hos enkelte F.eks. Mennesker med utviklingshemming eller autisme 25 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

26 Bruk av forsterkere i handlingskjeder
Ros kan anvendes – hvis det leder til læring Tegnøkonomi – bygger bro over tidsgapet mellom start og slutt Mange av oss bruker avkryssing som bekreftelse på at vi er ferdig med en oppgave (eller handlet en vare) Sluttforsterkere (små premier eller sermonier) 26 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

27 SI Habiliteringstjenesten i Oppland
Shaping Betyr å forme en atferd Forsterker presenteres ved atferdspresentasjoner som gradvis endrer seg i ønsket retning Lar samtidig være å forsterke atferd som tidligere har blitt forsterket, disse vil dermed forekomme sjeldnere Shaping brukes mye i språktrening Er en forsterkerteknikk Mest anvendbar ifht høyfrekvent atferd eller i særtrening Gruppearbeid 2 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

28 Forsterkningsskjema Kontinuerlig forsterkning
Forsterker formidles hver gang en bestemt respons forekommer Intermitterende forsterkning Forsterker formidles av og til når en bestemt respons forekommer Svært effektivt for å opprettholde atferd Lotto, fisking o.l er responser i dagliglivet som kan sies å være under intermitterende forsterkning 28 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

29 Strukturering Kommunikasjonsferdigheter Lik praksis Forutsigbarhet
Talespråk Tekst Bilder Lik praksis Forutsigbarhet Målbetingelser 29 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

30 Gulvvask med bildeperm
30 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

31 Gulvvask med bildeperm
31 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

32 Gulvvask med bildeperm
32 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

33 Gulvvask med bildeperm
33 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

34 Gulvvask med bildeperm
34 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

35 Dypt utviklingshemming, multifunksjonshemmet
Dårligst utvalg av dokumentert effektiv metodikk Ofte vanskelig å finne gode forsterkere Kan mangle grunnleggende ”ferdigheter” som hodekontroll, viljestyrt bevegelighet i armer og ben, osv. 35 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

36 Målvalg Ikke i samme grad selvhjelp og selvstendighet, men:
Oppøve hodekontroll Forbedre motorikk Redusere kontrakturer, feilstillinger, m.m Øke bevegelighet og elastisitet 36 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

37 Metode Forsterke ønsket atferd Struktur Utnytte tyngdekraft
Bryterstyrte leker, musikk, visuelle stimuli, osv Struktur Utnytte tyngdekraft For eksempel sette i posisjoner som øker sjansen for bevegelse Bevisst plassering/posisjonering slik at en fremmer de stillinger en ønsker mer av 37 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 37

38 Evaluering Ta utgangspunkt i innhentede data (registreringene) …som gjerne kan være bearbeidet til grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene 38 SI Habiliteringstjenesten i Oppland