Normalitet, avvik og funksjonshemning SPED 1000

Vitenskap, modernitet og etikk Eva Simonsen 4.9., 10.9. og 11.9. 2007

Litteratur Askheim (2003) s.89 - 101. Bliksrud, Hestmark og Rasmussen, bind IV. 331-356 Meyer og Sirnes (1999)s.76-98 Morken (2006) s. 9-15 Dessuten anbefales: Kirkebæk,B. Simonsen, E. (1999) Etikk, genetikk og spesialpedagogikk. Oslo: Unipub. Kirkebæk, B. Simonsen, E. (2002) Handikaphistoriske temaer. I.: Befring, Tangen , R. (2002) Spesialpedagogikk. Oslo:Cappelen Seip, Anne-Lise (1994) Omsorg blir politikk. Kap.8. I: Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920 -1975. Oslo: Gyldendal. Simonsen, E. (2000) Mennesket skapt i naturvitenskapens bilde. Kap. 2. Vitenskap og profesjonskamp – opplæring av åndssvake og døve i Norge 1881-1963. Oslo:Unipub.

Velferdsstatens logikk: Uten diagnose – ingen behandling

Normalitet og avvik Sosiologisk Antropologisk Kulturelt Historisk: - ”normalitetens historie”

Begrepene Vitenskap: Vitenskapeliggjøring av menneskelig variasjon uttrykt som normalitet og avvik

Begrepene fortsatt Modernitet: 1650 - ? - en epoke i vestlig kultur preget av rasjonalitet og utviklingsoptimisme

Begrepene forts. Etikk: forestillinger om moral realisering av moralske verdier regler for moralsk handling etablering av hierarkier for menneskelig verdi - menneskesyn

Struktur for forelesningene 4.september: Normalitet som vitenskapelig begrep i vestlig kultur Det 19.århundret: - Etablere standarder for det normale

Struktur forts. 10.september: Normalitetens gjennombrudd Det 20.århundret: - klassifikasjon, sortering og behandling av det unormale

Struktur forts. 11.september: Normalitet i oppløsning? Det 21.århundret: - mangfold, variasjon og inkludering?

Moderniteten Gjennombrudd for: opplysningsprosjektet rasjonalitet/fornuft empiri teknologi fremskritt

Et nytt historiesyn Brudd med oppfatningen av verden som en uforanderlig og gitt størrelse: utvikling og endring mennesket fikk en hånd på rattet

Førmoderne menneskesyn Sykdom, fattigdom og funksjonshemning forstått i en religiøs ramme: som straff for synd som objekt for almisser og omsorg

Synet på barn Byttinger Utsatte barn Hittebarn

Fattigdom som hovedkategori for menneskelige problemer Lite behov for kategorisering, sortering og differensiering

Modernitetens menneskesyn: Et rasjonelt syn på hopen av fattige, syke og elendige mennesker: Observere Kvantifisere Eksperimentere

Mennesket og tiden det gode – i pakt med religionen det dårlige – syndig tidslinjen – statisk

Bruddet det gode – i pakt en norm/standard det dårlige - utenfor normen tidslinjen - utvikling fremover

En progressiv utvikling? Sirnes (1999): Kritisk fortolkning av moderniteten som entydig progressiv Modernisering som disiplinering av skolen - og samfunnet

Empiri – ikke tro Hvordan danner mennesket seg forestillinger? Ideer? Språk? Moral? Hvilken betydning har sansene?

Et spesialpedagogisk eksempel Denis Diderot og synet på døves tegnspråk (1750)

Tegnspråkets styrke ”Hvordan forandres ikke vår forståelse ved hjelp av tegn!” ”Er ikke den mest livlige tale bare en etterligning av det som skjer!”

Denis Diderot forts. Tegnspråk som studieobjekt og for vitenskapelig eksperimentering: Hva styrer mennesket? - fornuften eller følelsene? Tegnspråket gir svar.

Normalitet som vitenskapelig fenomen Naturen gir svaret Det observerbare og målbare oppfattes som naturgitt - og dermed absolutt og riktig

Standarder for normalitet på 1800-tallet Rase Kjønn Klasse Alder Religion Kultur og språk Moral Forstand

Normenes grunnlag Moralsk høyverdig I pakt med naturen Statistisk mest vanlig

Spesialpedagogisk normalitet 1800-tallet Moral Forstand Språk

Vitenskapelig ordnet menneskehet En biologisk og statistisk definisjon av normalitet

Biologi som norm Immanuel Kant og ”rasenes oppfinnelse” (1775-1785)

Rasenes”oppfinnelse” Menneskeartens fire ”raser”: - den hvite - den negroide - den kalmukkiske-hunnerne - den hindustanske

Interessen for hodet Kraniemålinger Frenologi (tolking av kraniemålingene) Fysiognomi (den fødte forbryter)

Kraniemålinger Paul Broca: ”Hjernens volum viser åndsevnene” - Redskap for klassifisere hår- og hudfarge - Påviste talesenteret i venstre frontallapp

Frenologi Franz Gall, grunnla frenologien og tolket kraniemålingene: Høy panne: metafysisk spekulasjon Bred form: lave drifter og kriminalitet

Fysiognomi Dyre- og menneskefysiognomier ”Uærlige” fysiognomier Cesare Lombroso og den fødte forbryter

Fysisk antropologi i Norge ”Den nordiske rase” og ”de andre” ”Verdens største samling sameskjeletter”

Utviklingstenkningen Degenerasjon Evolusjon Rekapitulasjon Atavisme

Morel og degenerativ arv 1857 1.gen: Mindre nervøse lidelser 2. gen: Alkoholisme, prostitusjon og vagabondering 3. gen: Kriminalitet og sinnssykdom 4. gen: Åndssvakhet, idioti og døvhet

Darwinisme og evolusjon (utviklingslæren) Artenes opprinnelse (1859) Det naturlige utvalg (1871)

Rekapitulasjon Individet går gjennom menneskehetens utviklingshistorie Barn og ”primitive” raser står lavest Er nærmest dyrene i utvikling

Tilbakeslag Atavisme: - tilbakeslag til tidligere utviklingstrinn

Et spesialpedagogisk eksempel 1867 Mongolisme Downs syndrom

John Langdon Down Åndssvake er som barn og primitive raser De befinner seg på et lavt utviklingstrinn

John Langdon Down Inspirert av frenologi darwinisme (utviklingslære) atavisme

Etnisk klassifikasjon av åndssvake Mongolian Malay Ethiopian Aztec Causian

Det enkleste er linjal Farvel til fot, tommer og alen: - innføring av det metriske system (1875)

Det enkleste er linjal forts. Normalfordelingskurven Intelligenstesting

Personene bak: Johann C.F. Gauss og normalfordelingskurven Carl Looft og intelligenstesting

Intelligenstesting Alfred Binet & Theodor Simon i Frankrike

Intelligenstesting i Norge Carl Looft: ”psykiske variabler” ”psykiske utviklingsmangler”

”Utenfor regelen” ”Abnormbegrepet”

Inn i det 20.århundret: Sirnes (1999) Normalitet – en tom kategori

Avviket - og jakten på avvikeren

Etikk og etiske implikasjoner