Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Etiske utfordringer i livets sluttfase
2
Etikk Teorien/læren om moral
Moral: normer, verdier, holdninger som er akseptert og som et individ eller en gruppe forsøker å følge Formål: studere hvordan man bør handle og sette normer og prinsipper for riktig handling Viktige spørsmål: Hva er godt, hva er det rette, hvordan gjør vi det?
3
Mulige utfordringer Forberedende samtaler
Avslutte livsforlengende behandling Mat og drikke Symptomlindring Eutanasi
4
Forberedende samtaler
Samtaler mellom helsepersonell, pasient og pårørende hvor ulike temaer belyses Bør gjennomføres på flere nivåer Hvis komplikasjoner oppstår, når behandling ikke lenger nytter etc. Fordel: være i forkant av utviklingen
5
Avslutte livsforlengende behandling
Når «nok er nok» Skal alltid bygge på forsvarlighet og pasientens beste Hva ønsker pasienten selv/ville ønsket Veie positiv effekt av behandling opp mot ubehaget Hensiktsløs behandling MEN: Hvem avgjør det? Skal aldri overlates til pasient/pårørende alene! Lege skal treffe beslutningen Avgjørelsen bør bygge på tverrfaglig drøfting (Helsedirektoratet (2013) Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling)
6
Mat og drikke Normalt å ta til seg mindre og mindre næring etter som døden nærmer seg – når er det OK? Kan en pasient velge selv til enhver tid? Væskebehandling Når, hvem, hensikt etc
7
Symptomlindring «Hjelp til døende»
Fortsatt høy behandlingsintensitet, bare annen type Holisme Lindrende sedering Unntaksvis, få dagers levetid, samtykke (informert eller formodet), væskebehandling vurdert, dokumenteres i journal. Hensikt: «redusere bevisstheten for å lindre lidelse» (Legeforeningen)
8
Eutanasi Begrepet kommer fra gresk; «eu» = god, «thanatos» = død
NOU 1999;2 Livshjelp: » …en aktiv handling med den hensikt og følge at pasienten dør (oftest umiddelbart).» Å avslutte en behandling som forlenger en lidelse omfattes ikke av begrepet eutanasi (NOU 1999:2) Etiske regler for leger, § 5: «Å avslutte eller ikke sette i gang behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.»
9
Kilder Helsedirektoratet (2015): «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling» Kaasa S., Loge, J.H. (2016). «Palliasjon», Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. Utgave, Oslo Reitan A M, Schjølberg T K (2017): «Kreftsykepleie», Cappelen Damm Akademisk, Oslo NOU 1999:2 «Livshjelp» kap 4.2 Husebø S, Husebø B S (2005): «Omsorg ved livets slutt eller aktiv dødshjelp», Tidsskrift for Den norske legeforening nr 13-14, 125:1848-9
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.