Samhandlingsreformen Torsdagsmøte 24. november 2011

Hvorfor Samhandlingsreform? Hvorfor folkehelse? 2

Samhandlingsreformen - et spørsmål om bærekraft Demografi, endret sammensetning av befolkningen Knapphet på helsepersonell Brudd og svikt i tilbudet i dag Utviklingstrekk i folkehelsa Økende gap mellom forventing og tilbud 3

Sammenhengen med de andre reformene NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen 4

5 Arbeidsdelingen i helsevesenet Aktørene Egen- omsorg Nettverk Kommune Antall individer Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

6 Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Virkemidler i Samhandlingsreformen Rettslige virkemidler – lover og forskrifter Økonomiske virkemidler – økonomisk stimulering Faglige virkemidler – faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner Organisatoriske virkemidler – avtaler og ledelse 7

8 Finansiering Statsbudsjettet 2012 Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++

9 Organisatoriske virkemidler Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal andel BEON Avtale Opprette lokalmedisinske sentre Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016

Lokalmedisinske sentre OBS, planer registrert av 12k per 22. november Plasser for utskrivningsklarePlasser som alternativ til innleggelse Andebu2-4 egne (SAS) Hof3 egne (Horten + 3k) Holmestrand (Horten + 3k) Horten2 (Horten + 3k) Lardal1+2 egne (LL) Larvik10 (LL)4 Nøtterøy7 (TNT) Re (Horten + 3k) Sandefjord5 (SAS) Stokke0 (9 egne for å demme opp for dagens behov) (SAS) Tjøme0 (TNT) Tønsberg0 (TNT)

Lokalmedisinske sentre og økt ansvar for øyeblikkelig hjelp -hva vil være gode løsninger? Med hensyn til: Forsvarlig bemanning og kompetanse Utstyr og drift Økonomi

FAG, LOGISTIKK, ØKONOMI OG LEDELSE – HVOR ER TYNGDEPUNKTET? Til diskusjonen

Samhandlingsreformen -utfordring til faglighet og ledelse Hva koster? Hva påvirker kostnadsnivået? Kan kostnadsnivået reduseres? Hva er tiltakene? Hva mister oppmerksomheten?

Folkehelseansvaret i kommuneplanlegging Miljørettet helsevern, støy Overvekt hos barn og unge Språkutvikling i barnehage og leseferdighet i skolen Fallulykker blant eldre Moment og tipsliste fra Helsedirektoratet

Obs det som kan komme i skyggen Psykisk helse ? Rus?

Antall sykehusinnleggelser og konsultasjoner per 1000 innbyggere Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet

Kronebeløp per innbygger (2010 kroner) Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet

Forbruk av spesialisthelsetjenester, utgifter til kommunal medfinansiering i kr pr innbygger (korrigert for behov, aldersammensetning, sykelighet og sosial ulikhet) Den kommunen som bruker mest: ca 1500 kroner per innbygger Gjennomsnitt av alle kommuner: ca 920 kroner per innbygger Gjennomsnitt for 10% som bruker minst: ca 500 kroner per innbygger

DRG-poeng per 1000 innbygger Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet

Antall innleggelser per 1000 og DRG-poeng per 1000, i 2009 Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet

Antall innleggelser per 1000 og DRG-poeng per 1000, i 2010 Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet

Typiske forhold hos pasienter som ender opp med ”utskrivningsklare liggedøgn ” 95% er lagt inn som øyeblikkelig hjelp 75% har fått medisinsk behandling (medisinsk DRG) 80% er over 70 år, 50 % er over 80 år Tre dominerende diagnosegrupper: – Lårhalsbrudd – Hjerneslag – Lungebetennelse Pasienten har ofte flere diagnoser, dvs sammensatt problemstilling, lite tilrettelagt bolig og svekket sosialt nettverk

Kronikeromsorgen, somatiske sykdommer Nesten 100% av innleggelsene direkte fra kommunene er øyeblikkelig hjelp 50-70% av innleggelsene direkte fra kommunen skjer via legevakt Fastlegene deltar i varierende grad, oftest lite, i legevakt 5-7% av befolkningen står for 50% av innleggelsene

Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde H J Breidablik P Øgar 24 Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:

Mer om legene 40% av fastlegenes tid går med til dokumentasjon og kommunikasjon Fastlegene glipper i kontakten med de som selv ikke etterspør tjenester Legedekningen i sykehjem er fremdeles lav i flere kommuner og besatt av leger i små stillinger

Sandefjords Blad 19. november 2011 Friskere etter medisinreduksjon Hans Andersen (71) var så syk at han trengte heldøgnspleie. Men da medisininntaket ble saumfart og endret, kunne han flytte hjem igjen.

Læringsnettverket Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Har skrevet kontrakt: Larvik, Tønsberg, Tjøme og Sandefjord Ikke skrevet kontrakt: Horten, Nøtterøy, Sande og Lardal Deltar ikke: Andebu, Re, Svelvik, Holmestrand, Hof og Lardal

29 Utfordringer I Mer sammensatte oppgaver på kommunal side Spesialisering av kommunale helsetjenester, også legetjenestene Kommunal valgfrihet, et mangfold av løsninger Kvalitetssikring Forskning IKT Finansiering Økt behov for faglig ledelse av helsetjenestene, kommunalt og interkommunalt. (Obs fastlegene)

Avtale -todelt løp – ferdig 1. juli 2012 Innen 31. januar 2012 Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver Retningslinjer for innleggelse på sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen 1. juli 2012 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet

Endringer i sykehusenes rammer og inntektssystem for 2012 Ramme 60% Innsatsstyrt 40% 1408 millioner økning Kommunene 50% Staten 50% 560 millioner til utskrivningsklare 262 millioner til ø.hjelp døgn 822 millioner i kutt i rammene