TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevenes rettigheter og plikter
Advertisements

KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Veiledning av elever / lærlinger
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Hva vil vi i vårt prosjekt?. Ung informerer ung Vei- leder Lærer Inst- ruktør Lær- ling Elev v.g.s Elev gr.sk.
læringsarbeid i klassen
Læreren som læringsleder
Kroppsøvingsdidaktikk
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
VELKOMMEN TIL NORDPOLEN SKOLE !
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Impulsuka 2013 Kristiansand
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Ulikheter og variasjoner
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Kampen skole Vår visjon:
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Drop-In metoden i skolen
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Eksamen Hva har jeg lært?.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Aggresjon.
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Observasjonsoppgave praksis
Et godt psykososialt miljø - i Asker og på Vettre Vi skaper mulighetene! Kompetanse Fellesskap Skaperglede.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Velkommen til foreldremøte!
Finsk lærer i svensk skole
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Elevenes rettigheter og plikter
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Utskrift av presentasjonen:

TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.

TE - ISP-UIO2 Klasseledelse I praksis Ferdigheter I klasseledelse dreier seg mer om hvordan læreren mestrer grupper enn individer eller individer i gruppen – tilpassa opplæring? Klasseledelse og undervisning er to sider av samme sak – didaktikk – metode- undervisningsplanlegging og arbeidsledelse Det dreier seg om fleksibilitet og prossesser Det dreier seg om respekt for elevene og deres egenart – utelukker ikke bruk av autoritet, men uten å være autoritær Fra tillagt til tilkjempa autoritet Ikke bare et spørsmål om hva læreren gjør, men måten han gjør det på

TE - ISP-UIO3 Forebyggende klasseledelse Tilrettelegge fysisk God forberedelse, praktisk, faglig og mentalt Ta hensyn til elevenes behov. Det innebærer (planlagt) endring av plan Avklare forventninger og regler, konsekvenser av regelbrudd - mest effektivt dersom dette er sammen med elevene og aktivitetsvariabelt og tidsbegrenset. Dette krever sosiale arenaer Håndheve avtaler ”konsekvent” Forutsigbare reaksjoner

TE - ISP-UIO4 Gjennomføring av undervisningssekvens (time) “Eie” rommet og være på plass Læringsmiljø (sosialt læringsmiljø – sosialt miljø Ta initiativ – vise til en plan, hensikt og forventninger – sammen med elevene? Gruppefokus beholdes selv når den enkelte trenger din oppmerksomhet Elevenes oppmerksomhet er et godt mål på hvor godt arbeidet er organisert – ved oppmerksomhetsglipp, stopp gjerne opp – evt. reorganiser

TE - ISP-UIO5 Gjennomføring av timen Kounin: det er atskillig mer å observere hos lærere som ikke mestrer undervisningen enn hos de som gjør det. Oppmerksomhet – overvblikk – øyne i nakken Overlapping – ta seg av flere ting samtidig Gripe inn på et tidlig tidspunkt Rask refokus på undervisningen/innholdet Time out? Mest mulig fokus på ønsket atferd – bruk av ros, gjerne humor, men ikke sarkasme (men hva er ofte forskjellen)

TE - ISP-UIO6 Gjennomføring av timen Tenk gjennom: Aktiviteter: Variasjon og aktiviteter som gir deg frirom Relasjoner: Være en tydelig predikerbar voksenperson – likevel aksept og empati Roller: Lærerrolle kontra elevrolle? Kamerat eller sjef?

TE - ISP-UIO7 Klasseledelse – forskningsstrategier Frude Incident level. Hva skjer før uønsket atferd oppstår, hva trigger den og hvorfor eskalerer den – ulikt lærer og elevperspektiv? Individual level relatert til personlige karakteristikker hos elever og lærere. Hvorfor er enkelte lærere avviksprovoserende og andre avviksdempende Interaction level. Hvordan enkelte skoler utvikler utvikler strukturer for samarbeid mellom lærer og elev – noen hengir seg til kontroll og andre på inkludering og samarbeid

TE - ISP-UIO8 Smith and Laslett: four rules of classroom managment Get them into it: Overveid oppstart som fører eleven inn i timen: Hvordan? Get them out of it: God avslutning: Hva er viktig? Get on with it: Tilpassa og individuell opplæring – passe vanskegrad for alle Get on with them: Personifisere. Blikk for den enkelte- små grupper,læringssentre, ressursøyer?