Budsjettprosessen i Bergen kommune 1

Budsjettets to sider BUDSJETT = Systematisk plan for fremtidig virksomhet, uttrykt i økonomiske størrelser Skal inneholde: Behov Målsettinger Planlagte ytelser Ressursbruk = PLANLEGGINGSREDSKAP Når budsjettet er vedtatt: Handlingsfullmakt Et sett av bindende forskrifter Angivelse av virksomhetens aktivitetsgrenser = STYRINGSREDSKAP

Budsjettprosessen i Bergen ANSVAR - PROSESS Den samlede prosessen ”eies” av Økonomiseksjonen i Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling Bygger på vedtatt budsjett inneværende år Sentrale forutsetninger (bl.a. fra staten) legges til grunn BYSTYREVEDTAK Årlig vedtak: Årsbudsjett og økonomiplan (4 år) Rammebudsjettering fra topp til bunn Budsjettet vedtas av Bystyret på tjenesteområdenivå INTERN FORDELING Byrådsavdelingene tildeler deretter rammer til resultatenhetene basert på ulike modeller for intern budsjettfordeling Resultatenhetslederne fordeler enhetens netto ramme på detaljert nivå

Budsjettprosess - årshjulet VINTER SOMMER VÅR HØST Vedtak Bystyret Regnskap jan Tilleggsinnstilling des. Budsjettkonferanse Statsbudsjettet Kommuneøk.prop. Rev. nasj.budsjett Byrådets forslag sept. mai Budsjettramme Salderingskonferanse aug. Justeringskonferanse Forslag byrådsavd. Budsjettarbeid i byrådsavdelingene

Plangrunnlaget Kommuneplan Økonomiplan Virksomhetsplaner: Planer for tjenestene Økonomiske tertialrapporter Årsregnskap og Årsberetning Balansert målstyring (BMS) Felles styringskort/strategisk nivå

Inntektssystemet System for fordeling av statlige rammetilskudd til kommunene og fylkene Overordnet formål med inntektssystemet: Fordele midlene mellom kommunene på en rettferdig måte Systemet korrigerer og kompenserer for forskjeller Kommunene får mulighet til å gi sine innbyggere et mest mulig likeverdig tjenestetilbud Ivareta distriktspolitiske målsettinger INNTEKTSSYSTEMET: Representerer en relativt kraftig statlig styring av kommunene Har sterke innslag av omfordeling og utjevning Formelt øremerkede midler utgjør en liten del av inntektene

Mål i budsjettdokumentet Årsmålene i budsjettdokumentet skal være konkrete og etterprøvbare, og for øvrig konsistente med vedtatte planer og saker. Årsmålene skal om mulig inneholde en angivelse av status for dagens situasjon – slik målets ambisjonsnivå kommer tydelig frem. Oppfølging og rapportering: Tertialrapporter og årsmelding skal inneholde status for grad av måloppnåelse på alle årsmål i budsjettdokumentet.

Budsjett 2008 8

Frie inntekter og andre store poster Vekstforutsetning for 2008 som i Kommuneproposisjonen Utbytte fra selskaper forutsatt på om lag 2007-nivå. Eiendomsskatt: Samme som i 2007 – > 325 mill Nytt inntektssystem fra 2009 har tapspotensiale for Bergen. Selskapsskatt Inntektsutjevning Sosialhjelpskriterier Betydelig usikkerhet mht pensjonskostnadsanslagene

Hovedtall årsbudsjett 2008: Endringskategorier netto driftsbudsjett

Rammeendringer per tjenesteområde

Krav til effektivisering – 2008 budsjettet Budsjettet for 2008 er saldert men vi har fortsatt ufordelte utfordringer: Ufordelt ”effektiviseringspakke” 34,5 mill Ufordelt effekt konkurranseutsetting (VB 2007) 5,0 mill Ufordelt effekt av arealøkonomisering 6,0 mill IT-handlingsplan 2008-2011 - gevinstrealiering 2,2 mill. Ny innkjøpsstrategi - gevinstrealisering 12,0 mill. Effektiviseringskrav – fra byrådsavdelingene 20,0 mill Sum = 80,0 mill.

Usalderte driftskonsekvenser Konsekvenser av alle vedtatte planer Byrådets budsjettforslag – innstilling I

Fra budsjettdokumentet Byrådet har påbegynt arbeidet med å tilpasse ambisjonsnivået til de økonomiske realiteter i perioden, men fortsatt gjenstår en del før økonomiplanens handlingsprogram kan sies å tilfredsstille lovens krav om at det for hvert enkelt år skal anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp og at planer skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen Byrådet forutsetter derfor at dette arbeidet følges opp i tilleggsinnstillingen og i den videre behandlingen av budsjettet i bystyrets organer.

Hvorfor 3 prosent netto driftsresultat? Netto driftsresultat er den beste økonomiske indikatoren for kommunesektoren. Over tid bør netto driftsresultat ligge på ca 3%. Dette fordi regnskapet ikke har reelle avskrivninger av investeringene, og tar dermed ikke tilstrekkelig hensyn til verditap som følge av slitasje, elde og manglende vedlikehold av kommunens bygningsmasse.

Eksempel på mål i budsjett 2008 - innstilling I Barnevernstjenesten