SKOLEEKSEMPLER Foreldresamarbeid i et minoritetsperspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Advertisements

I.
Fra tegning til fortelling
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
De dårige følelsene. Veiene ut..
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Foreldremøte 3b – våren 2013 Oppmøte:
Bli en bedre fisker ! Av Ulf Skauli
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
PROSJEKTET OM KOKO OG FLYPLASSEN SOLSTRÅLEN
Foreldrekurs for minoritetsspråklige
Samarbeid mellom skole og hjem
UT PÅ TUR I RAMMEPLANEN FOR BARNEHAGER HETER DET AT NATUREN SKAL GI ROM FOR ET MANGEFOLD AV OPPLEVELSER TIL ALLE ÅRSTIDER OG I ALL SLAGS VÆR, OG AT DET.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
MBS OmsorgsSkolen - Vennesla
En ring av gull En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender. Der ingen er størst, der ingen er minst, der ingen er først, der ingen er sist.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Kapittel 30 Fag og rutiner på skolen.
Vi var på et kurs i Sverige i hele klassen vår i uke 3, det var Mora videregående skole. Skolen var stor med mange elever, SVERIGE.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Mangfold og fellesskap
DEN FLERKULTURELLE SKOLEN
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Forventninger til oss som skole:
Diakoni og trosopplæring
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Månedsbrev Smørblomst
Månedsbrev fra Sjøsprøyt April 2011
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Kapittel 47 Å gjøre lekser.
Sett inn synes eller tro.
Kapittel 19 Hva er klokka? Vet du hvor mye klokka er? Har du klokke?
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Tiller videregående skole
Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol - for foreldre med tenåringer
Tanker om barnehagens læringsmiljø
I dag snakker vi om psykiske problem:
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Oslo kommune Bydel Bjerke Barnehageområdet
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Og.
DEN FLERKULTURELLE SKOLEN
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Det viktige samarbeidet
Gutter som lekeressurser HOSLE BARNEHAGE
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Morsmålsopplæring Fjell skole, Drammen
Shanti - Er det sider ved ditt religiøse liv du synes er for privat til å snakke om? -...[tenker lenge] jeg synes det med menstruasjonen. I India er det.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
VELKOMMEN TIL MADLAMARK SF
Lesing og lesestrategier
0. KLASSE – Velkommen til foreldremøte.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Kompetanse for mangfold
Skole- hjem samarbeid.
Periodeplan for februar 2019
Velkommen til 6C Jeg er ny og noen foresatte/foreldre er ny. Kort presentasjon om hvem vi foreldre/foresatte til.
Utskrift av presentasjonen:

SKOLEEKSEMPLER Foreldresamarbeid i et minoritetsperspektiv En flerkulturell skole – hva er det?

Elevers inntrykk av skole- hjemsamarbeid Mamma har ikke tid og så syns ho ikke det er så viktig Mamma snakker ikke så godt norsk og pappa gidder bare ikke Kanskje de hadde kommet hvis det var tolk Jeg sa at han måtte gå og da gikk han Mamma blir veldig sur hvis jeg glemmer å levere en lapp – ho MÅ gå Resultater fra en undersøkelse som viser at elevene har tanker om skole- hjem samarbeid og foreldrenes engasjement

Flere elevutsagn Lærer’n maser med hvorfor de ikke kom, og jeg vet ikke hva jeg skal svare Jeg tror ikke lærerne bryr seg om hva foreldrene mine syns Jeg spurte lærer’n hva som var mest viktig - foreldremøte eller konferansetime, og han sa konferansetime

Ulike samarbeidsformer Mangelteori Kontekstteori Samspillteori Berlinger 1992 Asymmetrisk Symmetrisk Hauge 2004 Mangelteori Lærerne er frustrerte over alt foreldrene mangler – språk, kunnskap om norsk skole – medfører mye ekstraarbeid Kontekstteori Foreldrene har ressurser som kan brukes for å bidra med noe til majoriteten – eks. lage mat Samspillteori Reelt samarbeid – legger premissene for samarbeid i fellesskap – dialog Asymmetrisk Samme definisjon som mangelteori Symmetrisk Skolen anerkjenner foreldrene som kompetente oppdragere og ressurser for sine barn – skolen trenger å samarbeide med foreldrene til det beste for barna

St meld nr 14 (1997-98) Om foreldremedverknad i grunnskolen Stortingsmeldingen slår fast (på bakgrunn av internasjonal forskning) at det er viktig med samarbeid mellom hjem og skole. Hvorfor er det viktig? Resultat for eleven: mer positive holdninger til skolen bedre resultater i lesing bedre hjemmearbeid Viser til ulike forskningsresultat om hva hjem- skolesamarbeid fører til:

St meld nr 14 (1997-98) fort. For foreldrene: får ideer fra skolen om hvorledes de skal hjelpe barnet lærer mer om hva barna lærer, og om hvordan skolen fungerer støtter barna bedre blir mer sikre på hvordan de skal hjelpe barna med å lære får et mer positivt syn på lærerne

St meld nr 14 (1997-98) fort. For lærerne og skolen: lærerne får moralsk støtte til undervisninga foreldrene ser mer positivt på lærerne lærerne ser på foreldrene som mer hjelpsomme resultatet blir bedre for elevene foreldrene støtter skolene

FUG-prosjektet – erfaringer Mange tiltak som er blitt prøvd ut er blitt rutiner ved virksomhetene Velkomstsamtale Egne møter for nye elever med foreldre Egne foreldremøter for minoritetsspråklige foreldre Mer tid på konferansetimene Bruk av tolk Egne tiltak for ”å nå” foreldrene Bedre samarbeid med tospråklige lærere Fokus på flerkulturell pedagogikk i personalet

Erfaringer … Bedre overganger fra barnehage til videregående skole Samarbeidstiltak mellom virksomhetene Ressursgruppe Leseprosjekt Undersøkelse Enklere samarbeid mellom flyktningavdelingen og barnehage/skole Filmprosjekt

E-post fra Mohamad i 5. klasse Sendt: 10. juni 2005 18:56 Til: Spernes Kari HEI KARI jeg er så sur fordig han narim har slot my idag og jeg fortalt anne og perjokop å dom har ikke snoket me han, jeg fortalt meg faran min og moren min å dem er vildig sint om det, fardig at pappa sier at vi klaget på narim hele tiden,og pappa har klaget før til læreren, men nå tror jeg det kan vare stor krig fordig pappa skal kommer på skolen på mandag

Internasjonalt og flerkulturelt perspektiv i skolen

Synliggjøring av mangfoldet Bevisstgjøring Det vi blir bevisst kan vi gjøre noe med Det vi ikke blir bevisst gjør noe med oss Ansvaret ligger hos lærerne og ikke hos barna

En flerkulturell skole? Er det dette vi forbinder med en flerkulturell skole? Mange av barna har annen hjemmekultur, annet morsmål og annen hudfarge enn det som er ”normalt” i skolen! ”Hverdagsbrukeren” – ulike kulturer er ”det normale” ”Festbrukeren” – feirer ulike kulturelle merkedager (gjerne litt eksotisk) Skoug, Tove (1989)

En flerkulturell skole En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på et mangfold blant barna, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling De voksne ivaretar barnets rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet Kunnskapsdepartementet

Den flerkulturelle skolen Barna må få bekreftelse og aksept for sin kulturelle tilhørighet Barnet må oppleve seg som betydningsfullt i skolen

”Hverdagsbrukeren” Barna kjenner igjen noe av sitt i inne- og utemiljø Barna ser seg selv som en del av et større fellesskap Voksne kjenner barnas bakgrunn – foreldrene blir sentrale fordi de kjenner barnet best Religiøse høytidsdager blir tatt hensyn til Merkedager markeres Det tas praktiske hensyn

Innemiljøet Hvordan ser det ut på i klasserommet? Hva viser bildene /plakatene? pyntegjenstandene? flaggene? gruppearbeidene? Er det kart / globus?

Samlingsstund /undervisningen Hva skjer i timene? Hvilke temaer? Hvilken musikk? Hvilke bøker? Hvilke leker/spill? Hva med mat? Hva med gym? Hva med sykkelturer?

”Hverdagsbrukeren” ”Bamse på tur” Morsmålslæreren Hvilke språk er representert på ”skilt” / plakater? Språkopplæring – norsk / morsmål Kjennskap til ulike land / kulturer

”SE” mulighetene! Bruk barnas spontanitet! Spontane fortellinger fra hjemmebakgrunn Bestemor i Pakistan Besteforeldre i Lillesand Ferietur til Hellas Kina-restaurant

Solidaritetsarbeid Merkedager (FN-dagen, verdensbarnedagen, nasjonaldager …) Fadderbarn ”Basar” – julemarked - loppemarked

Samarbeidspartnere Redd Barna Kirkens Nødhjelp Norges Røde Kors FN-sambandet Innsamlingsaksjoner (fadderbarngrupper) FORUT (mye gratismateriell hos alle) FN-figuren på skolebesøk