MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten IDENTITET OG TILHØRIGHET: Karakteristiske trekk ved samfunn i Midtøsten MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten

Identitet og tilhørighet Del 1: Midtøsten, antropologi og kultur Midtøsten som region Hva er antropologi? Hva er kultur? Kritikk orientalisme Islam som kultur Del 2: Ulike former for identitet i Midtøsten Religiøs, etnisk og nasjonal identitet Slektskap/stamme  neste gang Arabisk identitet: enhet og splittelse

- Geografisk avgrensing - Sosiokulturell enhet Midtøsten og Nord-Afrika Midtøsten som region: - Geografisk avgrensing - Sosiokulturell enhet

Hvorfor Midtøsten? Tidlige sivilisasjoner Politisk og økonomisk integrasjon (handel) Opprinnelse for de tre monoteistiske religioner Lang tradisjon for skriftspråk Fysiske omgivelser og økologi Demografi Viktigheten av primær gruppetilhørighet og slektskapsrelasjoner Patriarkalsk samfunnsstruktur Og enda mer...

Sosialantropologi: studiet av kultur Det sammenlignende studiet av kultur og samfunn Deltagende observasjon ”Etnografisk” teori

Definisjoner kultur Kultur bærer mening og gir mening, et sett av delte forestillinger og verdier Geertz: Kultur som et nett av mening mennesker selv spinner og fanges av Barakat: Kultur er et resultat av en befolknings tilpasning til sine omgivelser Islam som kultur: et sett av symboler, verdier og ideer som gir mening for folk, og som de bruker til å identifisere seg med

Arabisk kultur Hvem er ”araberen”? Finnes ”den arabiske kulturen”?

Kritikk orientalisme Midtøsten statisk, uforanderlig, kulturell kjerne (essensialistisk) Unyanserte bilder, eksotifisering, generaliseringer (reduksjonistisk) Mosaikkmodellen (splitt og hersk)

Mosaikkmodellen Shi’a Sunni Kurdere Persere Arabere

Barakats modell Beskrive Midtøsten i en politisk og sosial kontekst, som ett sosialt univers med stort mangfold og indre motsetninger Alle disse faktorene spiller sammen på ulike måter som endrer seg i tid og rom

Arabisk identitet (”building blocks of unity”): Arabisk språk Felles kultur og religion Sosial organisering Historieoppfatning (kollektiv hukommelse) Sosiopolitiske erfaringer Økonomiske interesser Ytre trusler

Hva er jemensk kultur?

Hva er jemensk kultur? (forts.) våpen qatproduksjon slør demokrati Shi’a-opprør qatkonsum

Hva er religion? Religion: troen på at vi er avhengig av krefter utenfor oss selv Aspekter ved islam: Islam som samfunn/fellesskap Islam som ideologi Islam som levende tradisjon

Islam som kultur Religion som produkt av samfunnet Religion og sekt (religiøs gruppetilhørighet) Offisiell religion vs folkelig religion By - Landsbygd Moskeen - Lokal helligdom (’shrine’) Religiøse tekster - Hellige steder og helgener Bokstavelig tolkning - Symbolsk tolkning Streng monoteisme - Personifisering av hellige krefter ’ulama - Indre åndelige erfaringer Nærhet til styrende klasser - Appelerer til undertrykte grupper

Dilemma Være vâr mot kultur som forklaringsmodell, men ikke utelate kulturelle faktorer i analyser av samfunnet. Kontekst! Løsning

Til refleksjon Hvorfor er kultur viktig i forklaringsmodeller for å forstå ulike samfunn? Hvordan kan kulturelle faktorer bidra til å svare på våre spørsmål? Hvordan kan vi få til dette uten å essensialisere kultur?

Pause

Hva er identitet? Svaret på spørsmålet ”Hvem er jeg?” Oppstår i relasjon til andre Hva bestemmer sosial identitet? Kontekst (”arv”) Erfaring (”miljø”)

Ulike former for identitet i MØNA Religiøs identitet Samt religiøs gruppetilhørighet (”sekt”) Etnisk identitet Kan sammenfalle med f.eks. tilhørighet til religiøs sekt eller til stamme Nasjonal identitet Med eller uten en stat Slektskap/klan/stamme Kan stå i opposisjon til statsmakten, eller støtte oppunder den Disse kan overlappe hverandre og/eller stå i et motsetningsforhold til hverandre

Religion som viktigste kilde for gruppetilhørighet ”Religion” overordnet, abstrakt, enhetlig ”Sekt” (religiøs gruppetilhørighet) konkret, forankret i hverdagen, splittende Millet (Det osmanske riket): Religiøst fellesskap, spesielle rettigheter og plikter Endogami (inngifte) Egne boområder

Etnisk identitet og sosial organisering Etnisitet: den sosiale organiseringen av kulturforskjeller (Fredrik Barth) Ethnos = folk

Fellestrekk etniske grupper Opprinnelsesmyte og felles avstamning Felles språk Endogami (inngifte) Normer og verdier - følelse av moralsk eksklusivitet

Etnisk identitet Etnisk identitet subjektiv, men betyr ikke at kan velges Beskriver en relasjon Handler om markering av forskjeller, ikke om faktiske forskjeller Omtales som evig og uforanderlig, men er i virkeligheten situasjonelt og foranderlig – men påvirket av historisk kontekst

Religiøs versus etnisk identitet Ulik etnisitet, lik religion Fra ’id al fitr, Bangladesh Fra muslimsk religiøs fest i Malaysia Fra ashura blant shi’aer

Religiøs versus etnisk identitet Lik etnisitet, ulik religion Arabisk etnisk identitet Språk og felles historie og opprinnelse bundet sammen Kristne og musliske palestinere

Etnisk gruppe og nasjon Etnisk gruppe: kulturelt fellesskap Nasjon: politisk etnisk gruppe når etnisk gruppe ønsker territoriell kontroll

Etnisk konflikt Etnisk rangering: Når etniske grupper opplever forfordeling Libanon: Konfesjonalisme: Valg til maktinstitusjoner basert på kvoter fra etnisk-religiøse grupper Borgerkrig 1975 – 1990: uenighet om kvoter Israel: Etnisk basert stat Sionisme: jøder egen kultur, må ha egen stat Irak: Sunniene under Saddam Hussein: minoritet (15 % av befolkningen), men 85 % av alle stillinger i statsapparatet Etter den amerikanske invasjonen: politisk konflikt sunni-shi’a med etniske undertoner. Stammenes betydning.

Al-’Uruba: Arabisk identitet Identifiseres av andre og av seg selv som arabere Sporer sin avstamming tilbake til Ismail Følelse av fellesskap basert på visse felles ”byggeklosser” (building blocks of unity) Dialektisk forhold mellom splittende og forenende krefter

Arabisk identitet (”building blocks of unity”): Arabisk språk Felles kultur og religion Sosial organisering Historieoppfatning (kollektiv hukommelse) Sosiopolitiske erfaringer Økonomiske interesser Ytre trusler

Språk og identitet Det arabiske språket: Bærer av en hel kultur fra fortiden frem til i dag Arabisk = Koranens språk Skriftlig felles (fusHa), muntlig variasjon (’ammiyye) Sterkt forhold mellom arabisk språk og identitet Barakat: Språket viktig, men ikke den eneste kilden til arabisk identitet

Religion og identitet: Islam forener Historisk: Islam forente araberne og dannet grunnlaget for den arabisk-islamske staten Islam er fundert i arabisk språk og kultur 90 % av arabere er muslimer Både arabere, persere og osmanere (tyrkere) har styrt store, islamske riker i Midtøsten og bidratt til sosial og kulturell integrasjon for muslimer

Religion og identitet: Islam splitter Spenningsforhold: Islam universell religion; arabisk identitet partikulær Islamsk politisk liv: Ulike etniske grupper har kjempet om makten: arabere, persere, tyrkere, kurdere, berbere Sektarianisme (sunni, shi’a, druzere, alawitter) 10 % av arabere er ikke muslimer Barakat: Araberne bør forenes i et sekulært fellesskap som overskrider religiøse forskjeller

Etnisk versus nasjonal identitet Så - hvorfor utgjør ikke araberne en egen nasjon pr idag?

Nasjonalisme: Et felles arabisk prosjekt? al-’Uruba - arabisme Kulturelt (etnisk), ikke politisk al-Wataniya - fedrelandspatriotisme Nasjonalisme i enkeltstater Al-Qawmiya al-’Arabiya - arabisk nasjonalisme Idé om samling alle arabiske stater Et blindspor eller en fremtidig virkelighet?

Wataniyya og qawmiyya Watan = hjemland, territorium Wataniyya = fedrelandspatriotisme Innebærer en følelse av tilhørighet på lokalt, regionalt eller statlig plan Kan stå i motsetning til qawmiyya (den arabiske nasjon) Barakat: Disse kan også utfylle hverandre og sameksistere

Til refleksjon Hva skiller arabere fra andre etniske grupper i Midtøsten? Kan kurdere, berbere, assyrere osv være en del av en panarabisk identitet, og inngå som del av Barakats håp om en forenet arabisk nasjon? Disse gruppene deler flere av ”byggeklossene”; det arabiske språk, religion, sosial organisering, kultur, kollektiv hukommelse, øko intr, sosiopolitiske erfaringer. Etnistitet handler om forskjeller som gjøres relevante, ”the difference that makes a difference”