Mappevurdering som metode – med utgangspunkt i norskfaget og med Classfronter som verktøy Metode, formål, prinsipper og eksempler Digitale mapper og muligheter i Classfronter Utprøving av funksjoner og start på eget utviklingsprosjekt Eva Michaelsen - HiO 2005

Hva er en ”mappe”? En mappe er et hjelpemiddel som gjør det mulig å presentere og vurdere elevarbeider av ulike slag; prosjekter, skriftlige arbeider, dataarbeider, lyd- og videoprodukter mv.

Portfolio Portefølje Mappe

Formålet med mappemetodikken å engasjere elevene i egen læring, slik at de kan øve seg opp til økt selvstendighet gjennom å formulere mål og vurdere egen måloppnåelse. Mappene illustrerer hva elevene har lært, hvordan de lærer og hvilken holdning den enkelte har til læring (metakognisjon).

Definisjon ”En mappe består av en systematisk samling av elevarbeider som viser elevens innsats, framskritt og prestasjoner på ett eller flere områder. Samlingen må være valgt ut i samarbeid med eleven med tanke på innhold og kriterier for vurdering, ut fra visse felles oppstilte mål, og den må vise elevens selvrefleksjon og holdninger til faget.” (Taube 1997)

Mappetyper arbeidsmappe (samlemappe) presentasjonsmappe (visningsmappe, vurderingsmappe)

Hovedprinsipper Målrelatert Utviklingsorientert Fremmer refleksjon og bevisst holdning til egen læring Ivaretar kravet til dokumentasjon av elevens utvikling og oppnådde kunnskaper og ferdigheter

Skrivemappevurdering - noen prinsipper: evalueringen skal skje på grunnlag av et utvalg av elevens tekster det er elevene selv som bestemmer utvalget (i samråd med lærer/foreldre) vurderingskriterier er drøftet i klassen utvalget dokumenterer en viss bredde og variasjon

L97 - norsk prosessorientert arbeid med skriving på alle trinn elevene skal være med på å diskutere kriterier for tilbakemelding på tekster elevene skal reflektere over sin egen skriveutvikling i ulike sjangrer, plukke ut noen tekster de er spesielt fornøyde med, og begrunne hvorfor (7.kl)

Bevissthet om læringsprosessen En grunnpremiss for å forholde seg bevisst til egen læring er å ha innsikt i hva man allerede kan og å forstå at det kreves en ekstra innsats for å lære mer eller bli bedre i noe.

Synliggjøring av det eleven kan Elevene skal føle at de lærer for sin egen skyld, og de skal ta ansvar for, reflektere over og synliggjøre sine kunnskaper i mappene Hver enkelt elev skal få vise fram sine gode sider Hver enkelt elev skal planlegge arbeidet sitt med støtte fra læreren Foreldrene skal gjøres delaktige i barnas læring Alle elever skal kunne føle at de kommer stadig nærmere skolens/læreplanens mål i de enkelte fagene

Innhold i presentasjonsmappen (et eksempel) Skolens mål Egne mål Utvalgte produkter Begrunnelser Refleksjoner Medelevers respons Tilbakemelding og vurderinger fra læreren

Utvalgte arbeider begrunnelser refleksjoner nye mål

Refleksjon, metakognisjon elevene skaffer seg kunnskaper om sin egen kunnskapsprosess de får innsikt i hvordan de selv tenker, hvilke strategier de gjør bruk av, og hvordan de er i stand til å følge og selv kontrollere kunnskapsprosessen

Bruk av mapper kan ivareta både formativ og summativ evaluering Formativ kan forstås som diagnostisk og læringsfremmende og skjer i læreprosessen Eks: Muntlig og skriftlig tilbakemelding (respons) på arbeidet underveis i skriveprosessen Summativ: evalueringen kommer etter læreprosessen og representerer en sluttvurdering av kandidatenes kompetanse. eksamen standpunktkarakter dokumentasjon, f.eks i form av en mappe som inneholder elevens beste arbeider

Mappemetodikk - to ytterpunkter: 1. Hele skolen tar i bruk mappemetodikken, og det er en tydelig kopling mellom skolens læringsmiljø, lærernes undervisningsprinsipper og elevenes mapper 2. En lærer tar i bruk mappemetodikken i ett fag i sin klasse

”Husk at det er barna som skal tenke, ikke du som skal tenke for dem. Det er barna du skal få til å tale, ikke du som skal tale for dem. Det er de som skal bruke sine krefter; da blir ikke dine egne utslitt før tiden.” Fra Tidning för Lärarinnor nr. 31 1899 (i Ellmin 2000)

Litteratur Dysthe, Olga (2001): ”Mappemetodikk med sosiokulturell forankring” i Dysthe, Olga (red.): Dialog, samspel og læring. Abstrakt Forlag. Ellmin, Roger (2000): Mappemetodikk i skolen – som arbeidsmåte, tenkemåte og læremåte. Kommuneforlaget. Eksamenssekretariatet (1997): Mappevurdering i norskfaget. Rapport fra forsøk ved Grønåsen skole. Hoel, Torlaug Løkensgard (2000): Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap. Gyldendal Akademisk Forlag. Taube, Karin (1998): Mappevurdering. Undervisningsstrategi og vurderingsredskap. Tano Aschehoug. Shipper, Beth & Rossi, Joanne (1997): Portfolios in the Classroom. Tools for Learning and Instruction

Betydningen av struktur ”Det er ikke mappen i seg selv som er det viktigste, men den strukturen den skaper, og de prosessene den muliggjør. Det dreier seg om elevens egen målsetting, elevens selvrefleksjon og evne til å finne fram til både sine sterke sider og til sine forbedringsbehov. Utgangspunktet er at alle elever kan utvikle seg, alle kan ta ansvar for egne studier og lære av egne erfaringer. Men da må skolen skape en struktur som muliggjør disse prosessene” (Ian S. Fox - mai 1997, i Ellmin 2000).

Eksempel på innhold i presentasjonsmappen (alle fag) selvportrett elevenes mål (forskjellige målformuleringer) elevenes læreplanmål (f.eks delmål i svensk ,engelsk og matematikk utvalgte skriftlige arbeider (dikt, fortellinger, forskningsarbeider, anmeldelser osv) eksempler på leseaktiviteter på lydbånd (30 sekunders bidrag fra forskjellige tidspunkter i svensk, engelsk osv) forskjellige arbeider som eleven har utført ved hjelp av datamaskin et utvalg arbeider i matematikk som viser utviklingen i forhold til målene i læreplanen fotografi av eleven i aksjon presentasjon av fysiske aktiviteter arbeidsprøver fra estetiske fag nasjonale prøver for 5.klasse informasjon om elevens holdninger til fag, lærer og eget læringsarbeid Fra Jonslundskolan i Essunga kommune i Sverige (1998) - Ellmin (2000)