Regjeringens arbeid med samisk språk Statssekretær Raimo Valle Drag 15. september 2008

Stortingsmelding om samepolitikken Meldingen er det viktigste samepolitiske dokumentet fra denne regjeringen Samepolitikk relevant innenfor de fleste samfunnsområder Innspill fra Sametinget, samiske miljøer, virksomheter og kommuner Det er de senere års samepolitiske utvikling som ligger til grunn for arbeidet med denne stortingsmeldingen. Også Soria Moria-erklæringen, som sammen med forpliktelsene gjennom internasjonale konvensjoner, nasjonal lovgivning og et aktivt samarbeid med Sametinget, danner regjeringens fundament for å bevare og utvikle samisk kultur i Norge. Meldingen er det viktigste samepolitiske dokumentet fra denne regjeringen. Samiske interesser og hensyn er berørt innenfor de fleste samfunnsområder. Stortingsmeldingen er derfor en bred presentasjon av dagens samepolitikk. Sametinget har, gjennom sine vedtak, rapporter og innspill vært en viktig premissgiver, men vi har også søkt å hente inn synspunkter og innspill fra organisasjoner, institusjoner, skoler, kommuner og private. Sammendraget av meldingen oversatt til bl.a. lulesamisk.

Samepolitiske prinsipper omsettes i praksis Regjeringen vil bygge videre på det rettslige og institusjonelle grunnlaget Mer fokus på hverdagspolitikken: - Mer kunnskap om det samiske i det offentlige - Et tjenestetilbud tilpasset den samiskspråklige bruker - Alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer De senere tiår har samepolitikken vært preget av rettighetsutvikling og bygging av samiske institusjoner og organisasjoner. Regjeringen ønsker å bygge videre på det rettslige og institusjonelle grunnlaget som er lagt. De nye rettighetsutredningene som nå foreligger (Kystfiskeutvalget og Samerettsutvalget II – om samiske rettigheter utenfor Finnmark) vil bli nøye vurdert. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med en mulig Nordisk samekonvensjon. En hovedsak for regjeringen vil likevel nå være å arbeide for at samepolitiske prinsipper og rettigheter skal omsettes i praksis på alle samfunnsområder og alle forvaltningsnivåer. Særlig viktig er dette der hvor den enkelte samiske bruker møter velferdsstatens tjenester og tiltak. Enhver borger i dette landet skal møtes med respekt og forståelse for sitt språk og sin bakgrunn, og tjenester skal tilrettelegges på en slik måte at alle får en likeverdig behandling. For regjeringen vil det være særlig viktig å se på de virksomhetene som er under direkte statlig forvaltning. Allerede nå har NAV fått klare krav i sitt tildelingsbrev om tilrettelegging og rapportering på dette området. Kommuner, fylkeskommuner og andre lokale, regionale og nasjonale offentlige virksomheter må også ha oppmerksomhet mot og ta ansvar for samiske hensyn og interesser.

Språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor - hverdagspolitikken Tilrettelegging av tjenester: Krav i tildelingsbrev til NAV Krav i tildelingsbrev til helseforetakene Ansvar for samiske hensyn og interesser på alle lokale og regionale nivå Kompetanseoppbygging i offentlig sektor Regjeringen vil ha fokus på den samiske brukers møte med det offentlige. Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet. Undersøkelser viser at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Det er lav rekruttering til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk, og vanskelig å rekruttere personell med samiskspråklig kompetanse til privat og offentlig sektor. Særlig alvorlig er dette for helsesektoren der en risikerer feilbehandling på grunn av manglende språkforståelse hos helsepersonell. Kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor eller virksomhet er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen. Regjeringen ønsker større oppmerksomhet mot inkludering av samiske perspektiver og hensyn i statlige virksomheter. Som et eksempel er Arbeids- og velferdsforvaltningen i tildelingsbrev for 2008 gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen av sin virksomhet og i utformingen av praktiske tiltak, og videreføre dette til andre statlige etater. Det foreslås også at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt i forhold til kompetanseoppbygging innen offentlig sektor. Regjeringen vil også i samarbeid med Sametinget vurdere hvordan tolketjenesten til den samiske befolkningen kan bli bedre. Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv kan utvikle seg på en god måte. Kommunene er de fremste velferdsprodusenter og regjeringen er opptatt av et likeverdig velferdstilbud overfor den samiske befolkningen der språklige og kulturelle behov ivaretas. Dette gjelder blant annet barnevern, barnehagetilbud, grunnopplæring, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og innenfor kultursektoren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Videre vil fylkesmannens rolle overfor kommunene når det gjelder samiske forhold bli vurdert.

Handlingsplan for samisk språk Se helheten i arbeidet på alle sektorer og forvaltningsområder Særlig innsats for de små samiske språkene Langsiktig strategi for å styrke språket: - Få flere samiske språkbrukere - Offentlige tjenester på samisk - Synliggjøring av samisk i det offentlige rom Det er satt igang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samisk språk i mange sektorer. Samtidig viser rapporter at det i dag er ca. 2300 elever i grunnskolen og ca. 500 elever på videregående nivå med samiskopplæring. Dette synes som lave tall ut fra estimert antall samiskspråklige. Trolig er avgangen av samiske språkbærere større enn tilveksten. Det er derfor nødvendig å sette i gang et målrettet arbeid for samisk språk hvor en ser på helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag. Regjeringen har i samråd med Sametinget satt i gang arbeidet med handlingsplan for samisk språk. Handlingsplanen skal foreligge i løpet av høsten 2008. I løpet av prosessen med handlingsplanen vil vi ta initiativ til å møte samiske språkmiljøer og kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i forvaltningsområdet for samisk språk for å få innspill til handlingsplanen. Viktige mål i arbeidet med handlingsplanen vil være: få flere samiske språkbrukere og personer som behersker samisk skriftlig og muntlig øke det offentliges tilbud på samisk til samiske brukere synliggjøre samisk språk i det offentlige rom Det tas sikte på at handlingsplanen skisserer områder hvor det er behov for forskning og kunnskapsutvikling om samisk språk.

Tiltak for samisk språk Utvidelse av forvaltningsområde for samisk språk Samisk korrekturprogram www.samit.no Infonuorra Informasjonssider på nett for samisk ungdom Samiskspråklige aviser - Tilskuddet til avissider på lule- og sørsamisk økt fra 1% til inntil 4% Krav i tildelingsbrev til statlige etater Kvalitetssikring av samisk språk i offentlige dokumenter Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene. Samtidig er norskspråklige samiske aviser en viktig kilde til informasjon for de som ikke behersker samisk skriftspråk. Tilskuddet til samiske aviser er med 5 mill. kroner i 2008 til 18,9 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å øke bevilgningen ytterligere i statsbudsjettet for 2009. I nye forskrifter om tilskudd til samiske aviser er andelen av årets bevilgning på posten avsatt til avissider på lule- og sørsamisk økt fra !% til inntil 4%. Det er et viktig mål for regjeringen å øke bruken av samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter. Det er en utfordring at normeringsarbeidet går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter.

Tiltak for samisk språk - forts Tilskudd til tospråklighet i politi- og lensmannsetaten Tilskudd til samiske barnehagetilbud Tilskudd til samisk i grunnopplæringen Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Statlig stimulering av psykisk helse Oversettelse av bibelen Trosopplæring Kirkelig betjening av den samiske befolkningen Gollegiella www.regjeringen.no

Forvaltningsområdet for samisk språk Nye muligheter ved innlemmelsen av Tysfjord i forvaltningsområdet Rett til svar på lulesamisk i kontakt med lokalt og regionalt offentlig organ Lover og forskrifter av særlig interesse for den lulesamiske befolkning skal oversettes til lulesamisk Terminologiutvikling Kommunal og fylkeskommunal planlegging Tysfjord kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk 1. januar 2006. Innlemmelsen av Tysfjord kommune er et viktig tiltak for å styrke samisk språk og kultur i området. Tospråklig forvaltning er avhengig av å styrke opplæringen i samisk og rekruttering til samisk utdanning. Dette blir viktige elementer i arbeidet med handlingsplanen. Kunnskap om samisk kultur er viktig i offentlig sektor. Vi er kjent med at Tysfjord kommune har tatt initiativ til et studietilbud i samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område for ansatte i kommunen. AID vil sette i gang et arbeide med oversettelse av sameloven til sørsamisk og lulesamisk. Terminologiutvikling er viktig for at offentlig sektor skal gi gode tilbud til samiske brukere. Vi er kjent med at Tysfjord kommune i 2002 startet et helsetermprosjekt på lulesamisk. Prosessen skal ende i et dialoghefte, lulesamiske helsetermer, medisinsk ordbok på norsk og lulesamisk, samt kursmateriell basert på lulesamiske dialoger til bruk for norsktalende helse- og omsorgspersonell. Tysfjord kommune samarbeider med Gällivare kommune i Sverige om prosjektet. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Helse- og sosialdirektoratet.

Samisk i grunnopplæringen Kartlegge om dagens rettigheter til opplæring blir oppfylt Elevundersøkelse Opplæring i samisk til flere – fjernundervisning Prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme Utviklingsplan for samiske læremidler Øke rekruttering til samisk lærerutdanning og språk Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres. KD vil iverksette en elevundersøkelse om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, også utenfor samiske distrikt, opplever sin egen opplæringssituasjon. KD vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette, f.eks. gjennom fjernundervisning. KD vil sørge for at det framskaffes et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant voksne, og antall voksne som får samiskopplæring. I løpet av 2008 utarbeides det en plan for samisk fjernundervisning. Det skal bli større likhet og bedre helhet i de tilbudene som gis, og at det tas hensyn til både skoleeiere og tilbyderskoler. KD vil, sammen med AID og Sametinget, starte et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme. Prosjektet må bl.a. kartlegge hvor mange som ønsker et slikt tilbud. Regjeringen vil videreføre det grenseoverskridende skolesamarbeidet i samiske områder. KD vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler i grunnopplæringen. Gruppen skal vurdere om læremidler i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet - Samisk. Gruppen skal også vurdere tiltak for å stimulere fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler. Departementet vil i samarbeid med Sametinget se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres. Departementet vil kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på Utdanning.no.

Samiske barn og unge Språkstimulering i barnehagene Rekruttering av barnehage- personale Styrke kompetansen hos barneombudet Rapport om samiske ungdommers deltakelse og innflytelse St.meld. 28 Samepolitikken: Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og for samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk. Det er særlig viktig å rette fokus mot lule- og sørsamiske områder hvor det samiske språket står svakt. Det er fortsatt en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse. Når det gjelder pedagogisk personale, står den samiske barnehagesektoren overfor en dobbel utfordring: Det er vanskelig å rekruttere førskolelærere generelt og førskolelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt. Samtidig er det viktig å beholde det personalet som allerede arbeider i barnehagen. Det er særlig behov for å utdanne førskolelærere med samiskspråklig kompetanse i sør-og lulesamisk språkområde. Likeledes er det behov for samisktalende personale i flere kommuner utenfor indre Finnmark. Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere, blant annet innenfor læremiddelpedagogikk og språk. Det er blant annet gitt stipend til førskolelærere med fordypning i lulesamisk språk. Utfordringen er imidlertid at det er få søkere, og at et fåtall av disse oppfyller kriteriene som er satt for tildeling. Barne- og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre bedre kompetanse på samiske sprøsmål. 1.januar 2008 ansatte Barneombudet en rådgiver i 100% stilling med faglig ansvar for samiske barn og unge, barn av nasjonale minoriteter og barn med innvandrerbakgrunn. Barneombudet i Norge, Barneombusmannen i Sverige og Barneombudsmannen i Finland har innledet i 2007 et felles prosjekt om” Rätten til delaktighet og inflytande för samiske barn og ungdommar” Rapporten fra prosjektet omhandler bla spørsmål om skole og opplæring, hjem og familie, fritid, massemedia, deltakelse og innflytelse og menneskerettigheter. Barneombudet har fokusert på det nordsamiske området i sine høringer blant samisk ungdom. Barneombudet understreker imidlertid i rapporten at de er oppmerksomme på at de utfordringer som ligger i hverdagen til nordsamiske barn i enda større grad er tilstede for sørsamiske og lulesamiske barn. Prosjektet skal derfor videreføres som et engasjement for alle samiske barn, ikke bare nordsamiske.

Styrking og utvikling av lulesamisk språk Lulesamisk innsats for språket Handlingsplan for samisk språk - de små samiske språkene vil bli spesielt fokusert i arbeidet Korrekturprogram for nord- og lulesamisk Lover og offentlige dokumenter på lulesamisk Styrking og utvikling av lulesamisk språk krever først og fremst innsats fra de lulesamiske språkbrukerne selv. Arran har med sin samiske barnehage og arbeidet med opplæring i lulesamisk spilt en viktig rolle i styrkingen av lulesamisk språk i området. Arbeidet som gjøres av Drag skole, andre skoler i det lulesamiske området og Tysfjord kommune legger også et viktig grunnlag for fremtiden for det lulesamiske språket. Videre har ildsjelene som har arbeidet for å bevare og utvikle den lulesamiske bygda Musken gjort en viktig innsats for et levende lulesamisk språkmiljø. Opplæring i lulesamisk språk er et av de viktigste tiltakene for må bevare og utvikle språket. Jeg er derfor glad for at Tysfjord kommune og Sametinget er i dialog om utviklingen av læremidler på lulesamisk. Videre er det positivt at Fylkesmannen i Nordland nå har fått ansvaret for lulesamisk opplæring. Regjeringen vil innenfor arbeidet med en handlingsplan for samisk språk, også arbeide for å styrke lulesamisk språk. Sametinget, aktuelle kommuner og fylkeskommuner og andre vil bli invitert til å delta i dette arbeidet. Regjeringen har siden 2004 bidratt til finansieringen av et korrekturprogram for nordsamisk og lulesamisk språk. Den første utgaven av korrekturprogrammet forelå i desember 2007. AID har satt av 1 mill. kroner til formålet i 2008. Fullstendig stavekontroll for nordsamisk og lulesamisk vil foreligge 2008-2010. Videre er det fra 2008 satt i gang arbeid med utvikling av et korrekturprogram for sørsamisk. AID vil sørge for at det finnes sørsamiske og lulesamiske tekster på de samiske sidene på www.regjeringen.no Læreplanene for Kunnskapsløftet foreligger på nordsamisk og norsk og er under oversetting til lulesamisk og sørsamisk.

Hva kan vi gjøre for lulesamisk språk ? Hvordan kan regjeringen legge til rette for styrking og utvikling av lulesamisk språk? Hvilke innsatspunkter er viktigst? Behov for grense-overskridende samarbeid?