1 Bekkestua Rotary Klubb 10. september 2014 Stimulerer gavebistand korrupsjon? Av Stein Hansen Samfunnsøkonom Partner, Nordic Consulting Group AS

Omfanget på norsk utviklingshjelp Bistandsbudsjettet for 2013 var på ca 30 mldr Dette utgjør ca. 1,1 % av BNI og ca. NOK per norsk innbygger. Det har plassert Norge på toppen av den internasjonale statistikken over bistandsgivere. Siden 1960 har 45 land har mottatt mer enn 1 mlrd hver i norsk u-hjelp. Mest til Tanzania med nesten 26 milliarder. 2

Ulovlige transaksjoner fra U-land I følge Global Financial Integrity rapporten fra The Center for International Policy, Washington D.C., ble ulovlige transaksjoner fra U-land fordoblet fra ca USD 500 milliarder i 2001 til ca USD milliarder (ca NOK milliarder) i Det er verd å merke seg at dette er meget konservative anslag på ulovlig utførte verdier fra fattige lands felleskasse. I samme periode økte verdensøkonomien vesentlig svakere. 3

Ulovlige transaksjoner fra U-land Kinesere stod for ca halvparten totalen. Land som eksporterer naturressurser er sterkt representert i denne statistikken. Årlige tyverier av verdier fra u-land utgjør om lag seks ganger samlet årlig global u- hjelp, eller mer enn 200 X samlet norsk bistand i 2010, Multinasjonale selskapers ikke-ulovlige tiltak for å slippe skatt til u-land bidrar til ytterligere tap av midler fra u-lands budsjetter. 4

Bistand i prosent av hva som stjeles fra u-land av deres egen elite Det samlede bistandsvolumet fra verdens rike land til verdens fattige land utgjør bare en liten prosent av de NOK 6000 milliardene som mottakerlandenes ledende familier og deres forretningsforbindelser årlig tilegner seg ulovlig fra statskassene og bistandsmidler, og plasserer i utlandet. FN’s økonomiske kommisjon for Afrika anslår at ca. 50 % av skatteinntektene i afrikanske land stjeles på ulike korrupte måter fra utviklingstiltak. 5

Hvorfor fokus på bistand og korrupsjon? I forhold til hva 97 fattige land mottar av bistand må det være et alvorlig tankekors for våre myndigheter at i hvert tredje mottakerland kunne regjeringene selv avskaffet fattigdommen. Dette kunne vært gjort ved å overføre mindre enn én prosent av inntekten fra de rikeste. Forklaringen må da være at det i de fattige landene er et fravær av politisk prioritering av fattigdomsbekjempelse, og manglende vilje til oppfølgende handlinger (Prof. K. Moene). Kan gavebistand ha gjort slik kynisme enklere å leve med for eliten i disse landene? 6

Hvorfor fokus på bistand og korrupsjon? Norske bistandsland lekker milliarder: 15 u-land mottar 5,6 milliarder kroner i bistand fra Norge. De samme landene tappes for mer enn 100 milliarder i ulovlige pengestrømmer som havner på egne rike borgeres konti i skatteparadis. Årlig unndras det nær NOK 100 milliarder fra beskatning på Filippinene. FN ba verden om NOK 0.3 milliarder til ofrene etter tyfonen Haiyan som rammet landet i oktober 2013, altså småpenger i forhold til det landets egne rikfolk stjeler fra fellesskapet. 7

Hvorfor fokus på bistand og korrupsjon? Det er derfor betimelig å spørre om det kan være slik at gavebistand har: Bidratt til mer korrupsjon? Forsinket eller hindret nødvendige sosiale og økonomiske reformer? Erstattet skatteinntekter (som forsvinner i private lommer)? Muliggjort økte militærutgifter? 8

Hva menes med korrupsjon? Det foreligger ikke klare definisjoner av hva korrupsjon omfatter. Det varierer fra land til land hva som er definert som kriminell og straffbar korrupsjon, og hva som er korrupsjon men ikke straffbart. Stadig nye typer økonomisk, administrativ og politisk adferd tas med i nasjonale og internasjonale organisasjoners definisjoner. 9

Hva menes med korrupsjon? Norad: Korrupsjon er enhver transaksjon mellom offentlige og private aktører der offentlige goder ulovlig omgjøres til private fordeler. TI: Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst. Dette inkluderer nepotisme som betegner favorisering av slektninger, ektefeller, venner eller partifeller, og det å sette kjennskap foran kompetanse i forbindelse med utnevnelser. 10

Kultur, styresett og korrupsjon Vidt forskjellige kulturer har høyst ulike måter å ta vare på sine nærmeste på. I vestlige sosialdemokratier har man overført stadig mer av ansvaret for helse-, utdannings- og sosiale tjenester samt pensjons- og trygdeutbetalinger fra familien til offentlige myndigheter, slik at den enkelte husholdning betaler for dette over skatteseddelen. 11

Kultur, styresett og korrupsjon Alternativet er uformelle ordninger i den utvidede familie. De som tar utdanning og tjener mer enn andre forventes å dele med slektninger og andre nære bekjente. Noen ganger kan ordningene omfatte så å si hele landsbyen. Overføringene fra de som tjener mest til de som er langt mindre bemidlet kan vi tenke på som en implisitt skatt, og virker som en slags forsikringspool for de fattige innenfor systemet. 12

Kultur, styresett og korrupsjon Slik uformell beskatning kan utgjøre betydelige overføringer. Mye av dette har lange tradisjoner og skjer i full åpenhet, mens det hos oss blir sett på med skepsis og raskt betegnes som nepotisme og bestikkelser. Kunnskap om slike kulturelle forskjeller er viktig for å kunne foreta meningsfylte sammenligninger av korrupsjon, og for å iverksette effektive tiltak mot korrupsjon. 13

Hverdagskorrupsjon: Bestikkelser og forskjellsbehandling Betale for å snike i køer og på ventelister Betale for signerte tillatelser, attester, etc Kjøpe eksamenspapirer Bestikke i stedet for å betale bøter, bompenger, toll og avgifter Bestikke rettsbetjenter og dommere for å få en sak fremmet i rettssystemet 14

Gavebistand i «brune» konvolutter Betale dag- og deltakelsespenger til lokale politikere og offentlig ansatte for at de overhodet skal møte opp. Satsene er gjerne langt over daglønnen Ordningen har skeiet fullstendig ut Pådrivere er bistandsorganisasjoner og særlig FN som vil rapportere om god oppslutning om sine møter og seminarer på luksushoteller. 15

De «brune» konvoluttene Praksisen stimulerer nepotisme: Ledere påmelder underordnede mot at den underordnede avgir noe av dagpengene til lederen Lokal arrangør avtaler overfakturering med hotellet og så deles profitten Folk møter opp og hever dagpenger for hele kurset første dag, og drar videre til neste kurs og gjør det samme der 16

De brune konvoluttene FN-organisasjoner støttet av Norsk gavebistand hemmeligholder dagpenge- satser for å ikke bli utkonkurrert på «kursmarkedet» med dagpengene fra NGO- kurs, arrangert av f. eks Kirkens Nødhjelp, også betalt med norsk gavebistand! FN-programmer måler kurs-suksess med antall deltakere som har møtt opp og fått utbetalt romslige dagpenger, og ikke med indikatorer på hva deltakerne har tilegnet seg av ny kunnskap! 17

Forbedringspotensialet i FN-systemet Norske krav om innsyn i hvordan titalls milliarder av norske bistandskroner gjennom FN’s mange organisasjoner og programmer forvaltes har så langt vært fraværende, og avslørt korrupsjon får knapt konsekvenser. FN bidrar ikke til åpenhet om sine regnskaper og utviklingseffekten av sine programmer. Norge stiller helt andre og mye strengere rapporteringskrav til norske NGO-er og norsk næringsliv, og avslørt korrupsjon straffes brutalt. Skal vi da tro på at Norge har null-toleranse for bistandsrelatert korrupsjon? 18

Jo større fattigdom, desto mer korrupsjon De viktigste mottakerland fornorsk gavebistand er plassert fra nummer 145 og nedover på velstandsindeksen og fem av de ni landene ligger bak nummer 160. Tabellen viser også at bare ett av disse landene (Zambia på 91. plass) er blant de 100 minst korrupte, mens seks av de viktigste norske samarbeidslandene ikke når opp blant de 120 minst korrupte – dvs. de er rangert blant de 60 mest korrupte. Det er altså en sterk negativ samvariasjon mellom levestandarden på landsbasis og korrupsjonen i landet. 19

Jo større fattigdom, desto mer korrupsjon Den største utbredelsen av korrupsjon er å finne i de fattigste landene. Disse landene har samtidig de mest mangelfulle styresettene og mest begrenset innsyn i hva offentlig sektor foretar seg. Paradoksalt nok har disse landene også mest detaljregulering i form av omfattende og arbeidskrevende krav om offentlige tillatelser av ulike slag for personlige- og næringslivsgjøremål. Dette gir god grobunn for offentlig ansatte til å drive urettmessig utpressing. 20

Øker korrupsjon med økt bistand? Empiriske studier har vist at stater med et svært høyt nivå på mottatt gavebistand står i mye større fare for å ha korrupsjon enn land som mottar lite eller ingen bistand. Omfattende korrupsjon er utbredte kjennetegn ved Norges viktigste mottakerland. For Norge medfører dette meget store kontroll- og etterprøvingsutfordringer for å håndheve vår offisielle null-toleranse for korrupsjon. Nye studier viser hvor alvorlig korrupsjon i ulike former vanskeliggjør fattigdomsbekjempelse og innføring av bedre og åpnere styresett. 21

Mektige politikere og forretningsfolk beriker seg mest Bistand har gitt u-landseliter mulighet til å bli veldig rike. Ikke først og fremst ved at de har tatt bistandsmidler direkte, men fordi bistand har «etterfylt» disse landenes utsultede statsbudsjett når disse er blitt tappet av landenes egen elite. 22

Bistand erstatter lokale skatter Tilvenning til bistand skaper en avhengighet av gaver, og fjerner insentivet til å utskrive skatter slik at folk skal bli selvhjulpne med grunnleggende offentlige tjenester Effektiv skatteutskrivning og -innkreving kan finansiere bygging og drift av skoler, helsevesen og infrastruktur, og dette gir varig velstandsutvikling. 23

Bistand hindrer sosiale reformer Ved å redusere behovet for å løse innenlandske problemer med egne skatteinntekter har gavebistand bremset innføring av nødvendige levedyktige sosiale og økonomiske reformer, og dermed også hemmet bekjempelsen av fattigdom. Paradoksalt kan bistand slik ha hemmet bærekraftig utvikling 24

Erfaringer fra kampen mot korrupsjon: Hva virker? Markedsbaserte offentlige lønninger Håndhevelse av pressefrihet og åpenhet Reell varslerbeskyttelse Fjerning av mange offentlige tillatelser og lisenser Styrking av mottakeres riksrevisjon Mer av «skatt for utviklingsbistand» Uavhengig og effektivt rettsapparat Nettsider for korrupsjonsrapportering Samordnete tiltak med andre donorer Et regime som aktivt bekjemper korrupsjon (Rwanda) 25

Er korrupsjonsfri fattigdomsrettet norsk bistand mulig? Norge sprer bistand til mer enn 100 land. Hovedtyngden av den norske bistanden er konsentrert på fattige land med noen av de mest korrupte styresettene. Lar dette seg forene med å erklære null toleranse for korrupsjon i bistanden? 26

Er korrupsjonsfri fattigdomsrettet norsk bistand mulig? I lys av valget av land vi gir bistand til, og med de meget beskjedne ressursene (personell og arbeidstid) Norge inntil helt nylig har bevilget til kontroll med og reell bekjempelse av korrupsjon relatert til bistandsfinansierte tiltak, er det vanskelig å ta den erklærte nulltoleransen for korrupsjon på alvor. 27

Behov for ny langsiktig bistandsstrategi: Hold vedvarende fokus på korrupsjon i mottakerlandene og hvorledes det skal bekjempes. Lær av Rwanda! Bruk bistandsmidler til å bygge norsk og lokal kompetanse til bekjempelse av korrupsjon (bl a styrk lokale riksrevisjoner). Bruk bistand til å belønne evne til å få inn skatter og avgifter til fellesskapet 28

Behov for ny langsiktig bistandsstrategi: Det lokale inntektspotensialet for offentlig sektor er stort selv i de fleste fattige land Med bistand fokusert på effektiv beskatning og antikorrupsjon kan langt mer av landets egne midler kommer folkeflertallet til gode i form av bl a bedre fellesgoder Vilje til å betale skatt avhenger av tillit til at skattepenger brukes som lovet Bistand gitt som subsidierte lån og garantier antas å disiplinere mottaker mer enn gavebistand, men slike lån vil spille en meget begrenset rolle i norsk bistand. 29

Norsk prinsippløshet hindrer korrupsjonsbekjempelse Norsk nulltoleranse for bistandskorrupsjon eksisterer bare i vakre taler. Norske myndigheter er ofte ettergivende i korrupsjonssaker overfor myndighetene i Norges tradisjonelle samarbeidsland, der det er viktig for det offisielle Norge å oppleve seg behandlet som «stormakt» fordi vi er så rundhåndet med bistandsmidler. Gode diplomatiske relasjoner teller mer enn nulltoleranse for korrupsjon. 30

Norsk nulltoleransepolitikk for korrupsjon bør revurderes Nulltoleranse for korrupsjon betyr at streng straff idømmes selv når det er bedriften eller NGO-en selv som avslører og melder om korrupsjonen I stedet burde myndighetene stille krav til korrupsjons-forebyggende tiltak, og når disse er dokumentert innfridd, og korrupsjon likevel har funnet sted, straffer man synderne og ikke firmaet/NGO-en En slik politikk vil samtidig stimulere utenlandsinvesteringer, varsling og korrupsjonsbekjempelse 31