Engler i Det gamle testamentet GT-motiver i billedkunsten bildeanalyse didaktiske refleksjoner Jakob kalte stedet Peniel. ”For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.” 1. Mosebok 32:30

Engletyper Budbringere Dommere Skytsengler - beskyttere Engleskarer – lovprisere Erkeengler – overordnede engler Vanligvis omtales 4-7 engler som erkeengler Kjeruber Engler av høy rang med spesielle oppgaver

Engler i billedkunsten De fleste engler er navnløse. Gjenkjennes ofte i kunsten gjennom farger, klesdrakt, handling, eller vingeform. Vanligvis enkelt kledd med vingene som eneste form for dekorasjon Oftest framstilt som kjønnsløse eller mannlige frem til det nittende århundre Etterhvert fra eterisk til mer kroppslig fremstilling gjennom kunsthistorien. Mer innlevelse og detaljrikdom De mest kjente og oftest portretterte englene er Gabriel, Mikael og Rafael

Abraham, Sarah, og engelen Jan Provost (1465-1529) Ref. GT: 1 Abraham, Sarah, og engelen Jan Provost (1465-1529) Ref. GT: 1. Mosebok 18:10-15

Abraham og Isak (Ofringen av Isak) Rembrandt, van Rijn (1634) Ref Abraham og Isak (Ofringen av Isak) Rembrandt, van Rijn (1634) Ref. GT: 1. Mosebok 22:11-18

The Last Judgement Rogier Van der Weyden (ca. 1446) Ref The Last Judgement Rogier Van der Weyden (ca.1446) Ref. GT: Daniel 12:1-3

Engler og kjeruber blant skyer Federico Zuccaro ca. 1566

Analytisk tilnærming Preikonografisk nivå: Ikonografisk nivå: Det umiddelbare inntrykk, uten å ta i bruk spesialkunnskaper. Ikonografisk nivå: Tolkning i lys av relevant kunst- og kulturhistoriske kunnskaper. Formalt nivå: Virkemidler som benyttes av kunstneren for å skape følelser hos mottakeren. Komposisjon, farger, proposjoner, rammer etc. Tematisk nivå: Hvordan kunsten kan forstås i en kulturell eller religiøs kontekst.

Didaktiske refleksjoner Kunnskapsløftet sier: Etter 4. årstrinn: gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedom, islam, kristendom, hinduisme, buddhisme og humanisme Etter 7. årstrinn: presentere disse uttrykkene Etter 10. årstrinn: beskrive og reflektere over særtrekkene ved kunst, arkitektur og musikk i alle de forskjellige religionene og humanismen.

Estetiske uttrykk, hva kan elevene lære? Kulturhistorisk kunnskap Ferdighetskunnskap Personlighetskunnskap Invitasjon til samtale og samarbeid Inspirasjon for eget skapende arbeid Lytte, se, føle Er atmosfæren eller sammenhengen viktig for opplevelsen?

Noen problemstillinger Kan religiøs kunst oppfattes anstøtelig, blasfemisk og truende? Hvor bevisste er lærere og læremiddelforfattere i sine valg av eksempler og fremgangsmåter? Kan én religion presenteres slik at den setter en annen religion i et dårlig lys? Hva skjer når felles motiver i kunsten gir ulik tematikk innenfor beslektede trostradisjoner? Er det uproblematisk å bruke motiver med vold, død, nakenhet, eller annet som kan skape sterke reaksjoner så lenge det kalles kunst?

Dette kan hjelpe på God dialog med foreldre og foresatte. Demonstrer og forklar hvordan du ivaretar den enkeltes integritet i møtet med estetiske uttrykk fra tradisjoner som ikke er elevens egne. Gjør deg så godt kjent som mulig med de forskjellige religioners skikker, forbud, og annet som kan være relevant for undervisningssituasjonen. Vær kritisk når du velger estetiske uttrykk til bruk i undervisningen, også til lærerverkene. Er det representativt, relevant, og inviterende?

Vær bevisst på når du bør veilede elevene inn i en tilskuerrolle eller en deltakerrolle Elevenes møte med religiøs kunst kan frembringe følelser og fornemmelser som er sterkt personlige. Disse skal ikke formaliseres, og det bør gis rom for ikke-faglige reaksjoner og samtaler.