Sosialt nettverk – nettverksmøter PIO -senteret Live Fyrand Professor - Dr. philos Institutt for sosialt arbeid og familieterapi 6. september 2012

Familie ”Hun var enke og hadde ingen søsken. Hadde en ugift datter på 50 år. Hver gang jeg var på aldershjemmet traff jeg henne. Hun trente med gåstolen og var alltid i godt humør. Hun hadde livsgnist i sine 90 år. En dag var plutselig forandringen der . Hun fortalte: ”Datteren min har fått seg ny kjæreste og skal flytte til en annen kant av landet. Nå har jeg ingenting å leve for!” Etter noen dager ble hun sengeliggende og etter 14 dager døde hun” (fortalt av en tidl. fylkes lege)

men å tilhøre eller ikke tilhøre” ” Spørsmålet er ikke – som for Hamlet – å være eller ikke være, men å tilhøre eller ikke tilhøre” (Marcel Proust i ”In Search of Lost Time”)

Begreper - (NB: Mine definisjoner) - forskningstradisjoner Sosialt nettverk= nøytralt begrep, analyserer kvantitet; uformelle relasjoner – interaksjon – samhandling (familie, venner, kollegaer etc.) Sosial støtte = funksjonelle kriterier for å analysere innholdet i interaksjonen/samhandlingen (praktisk/følelsesmessig/sosialt samvær etc. ) Sosial kapital= ”opparbeidet” sosial støtte hos personer som ego har vært ytende i forhold til (support-bank) Sosial integrasjon= samboende/alene; forenings – aktivitet, antall familie og venner som er viktige: NB: sosiale arenaer; USA: Aktiv i kirkesamfunn

Nettverk og helse Kvaliteten i nettverket (især emosjonell støtte) har en positiv innvirkning på : immun-systemet neuro-endokrine system cardio-vaskulære system (Seeman, 1996; Cohen, 2004) og på: mental helse (Cohen, 2004, Fyrand et al. 1997, Fyrand, 2011)

(Berkman, 1995; Seeman, 1996; Cohen, 2004) Konsistente empiriske funn vedrørende sammenhengen mellom isolasjon og mortalitet, mental helse og post myocard infarkt prognose (Berkman, 1995; Seeman, 1996; Cohen, 2004)

Negative konsekvenser av sosiale relasjoner Negativ interaksjon : Øket opplevelse av ensomhet og depresjon (Rook,1984,2001) Relasjonsstress i forhold til de nærmeste: Redusert immunforsvar (Cohen, 2004)

Ensomhet * Uansett alder og kjønn er alene boende mer ensomme enn gjennomsnittet av befolkningen * Innvandrere er mer ensomme enn nordmenn * Middelaldrende og eldre alene boende er mest utsatt for ensomhet * Flere samlivsbrudd og flere alene boende årsak til dette (Sosialt utsyn, 2000)

Psykisk helse karakteristika sosialt nettverk (Fyrand, 1994, Bø & Schiefloe, 2007) Symptomfrie personer Størrelse: 25 - 30 personer Sammensetning: Alle m/5-6 personer i hver undergruppe Hyppighet: Stor Gjensidighet: Stor Innhold: Variert – støttende og hjelpende Tetthet: Relativ stor grad av tetthet

Psykisk helse karakteristika sosialt nettverk (Fyrand, 1994, Bø & Schiefloe, 2007) 2. Personer med nevrotiske trekk inkl. depressive Størrelse: ca.15 personer Sammensetning: I hovedsak familie- færre kontakter innen de andre undergruppene (venner, kollegaer, naboer etc.). Denne gruppen regner også med døde personer og husdyr Gjensidighet: Liten Innhold: Mindre enn hos symptomfrie. Mye konflikter, nettverket er kilde til stress Tetthet: Veldig høy i familiesystemet, løst mellom de andre gruppene

Psykisk helse karakteristika sosialt nettverk (Fyrand, 1994, Bø & Schiefloe, 2007) 3. Personer med psykotisk lidelse inkl. schizofrene Størrelse: ca.7 personer Sammensetning: I hovedsak familie og slekt. ”Fanget” inne i et lukket familiesystem uten korreksjoner utenfra Gjensidighet: Sjelden Innhold: Mindre enn hos symptomfrie. Mye konflikter, nettverket er en meget stor kilde til stress som skaper problemer i stedet for å løse dem Tetthet: ”Alle kjenner alle” – svært høy tetthet –meget stor sosial kontroll Nettverksmedlemmenes egne nettverk er ofte små

Carolyn Attneave – 1973 - 1984 ”Målet for meg var å etablere fornuftige relasjoner mellom mennesker som kunne stimulere hverandre og oppnå størst mulig gjensidig utvikling….I hvert enkelt tilfelle begynte jeg å søke meg fram til den rytmen som preget en allerede eksisterende gruppe og til de naturlige, sosiale og overnaturlige kraftkildene som var tilgjengelige – og å sette de terapeutiske tiltakene mine i forhold til dem i stedet for å isolere de enkelte menneskene fra disse støttemekanismene som de var en del av” (Speck og Attneave, 1973:23)

”De to viktigste former for behandling rettet mot pasientens reelle Per Vaglum (1973): ”De to viktigste former for behandling rettet mot pasientens reelle relasjonsforhold, er nettverksterapi og familieterapi i vid betydning” (den psykiatriske pasient)

Nettverks nivå Utvidet personlig nettverk (de personer som har kjent tidligere og som vi kjenner nå. Kan være flere hundre personer) Tilgjengelig personlig nettverk (de viktige menneskene våre: 20-40 (?)) Effektivt personlig nettverk (de personer som mobiliseres når trenger hjelp/støtte: 1-6 (?))

Tilgjengelig nettverk Utvidet nettverk Tilgjengelig nettverk Effektivt nettverk

Når oppsøker vi hvem når vi får problemer i livene våre?? Når nettverket ? Når profesjonelle hjelpere?

Tidslinje – hvem som hjelper når Tidlig handlings-system Krisehandlingsystem Problemløsning systemet

Nettverksorientert arbeid bygger på den forutsetning at det finnes TRE kompetansesystemer

Bruker Profesjonelle Nettverket

Profesjonelle Vitenskapsbasert kunnskap og ekspertise Erfaringsbasert kunnskap og ekspertise basert på samarbeid med brukere Den profesjonelles egen livserfaring, personlige ressurser og evner til å ”bruke seg selv” i møte med andre mennesker

Det tradisjonelle og komplementære rolle par Den profesjonelle er eksperten Den formelle rollen er knyttet til den profesjonelles ekspertise (makt?) Den profesjonelle gir hjelp på bakgrunn av sin ekspertise Rollen vedlikeholdes fordi ekspertisen etterspørres Får betaling for dette

Bruker – klient - pasient Erfarings kompetanse (grunnlaget for selvhjelpsgrupper) Sin egen ”forsker” på egen situasjon og eget problem (kronisk syke) Ekspert på seg selv Kunnskap

Det tradisjonelle og komplementære rolle par (forts.) Den hjelpsøkende går inn i rollen som mottaende av ekspertens ekspertise Den hjelpsøkende har behov for hjelp – er avhengig av ekspertens hjelp (avmakt situasjon?) Det er eksperten som kan og vet hvordan problemet(er) kan løses Brukerens kunnskap og erfaringskompetanse reduseres

Det tradisjonelle rolle par er den profesjonelle hjelper og den hjelpsøkende bruker/klient Den tredje og utradisjonelle rollen er nettverksmedlemmers deltagelse i samarbeidsprosessen mellom profesjonell og bruker

Det sosiale nettverket Kjennskap og kunnskap om brukeren Deltagere i tidlig handlings system Kjennskap til bruker – pasient: Kunnskap om problemet og den aktuelle situasjonen –– mulige årsaker/bakgrunn for utvikling av den vanskelige situasjonen Kunnskap om brukers personlighetstype og mestring av vanskelige situasjoner i livet Ressurser - ulike typer som indirekte eller direkte kan mobiliseres

De tre kompetanse systemene utfyller hverandre kan ikke erstatte hverandre aktiviseres på ulike tidspunkt i en problemutviklingsprosess

De tre kompetanse systemene KAN mobiliseres for samarbeid i forhold til problem definering, problem forebygging og problemløsning

”Den gradvise utviklingen av interessen for sosiale systemer representerer trinn i utviklingen av intervensjonsmetoder/ modeller som begynner med ”en-til-en” -psykoterapi, videreutvikles via gruppe- og familieterapi til den kliniske anvendelsen av det sosiale nettverk” (Pattison, 1973)

Indirekte nettverks-intervensjon Kartlegging av: Pasientens relasjoner – lage en ”relasjons-diagnose” av det aktuelle sosiale nettverket i samarbeid med brukeren/pasienten (eventuelt både aktuelt, ønsket og historisk nettverkskart) Pasientens sosiale kompetanse Pasientens interesser og hobbyer Pasientens aktuelle eller framtidige sosiale aktivitetsarena (er)

Direkte nettverksintervensjon: Samhandling mellom de tre kompetanse-systemene! Brukeren og profesjonelle samarbeider direkte med brukerens sentrale og relevante sosiale relasjoner Ulike former for nettverksmøter

Nettverksmøter bygger på tre prinsipper (Speck and Attenave,1973) All atferd gir mening når man ser og opplever en person`s situasjon gjennom hans øyne og gjennom hans opplevelse av situasjonen At mennesker generelt ikke bare kan, men også ønsker og vil hjelpe hverandre når det er behov for dette At enhver hjelp, for å være nyttig, må være del av den hjelptrengende personen`s sosiale kontekst

Når anvendes nettverksmøter ? I utredningsfasen: Problem- og ressurs definering – utarbeidelse av tiltaksplan(er) I forhold til ulike typer problem situasjoner og innen ulike fagområder Når det oppstår kriser (større og mindre) som hører hjemme innen for eksempel psykiatrien, barnevernet, rusomsorgen, kronisk syke, funksjonshemmede For å øke mestringen av en fastlåst og problemvedlikeholdende situasjon, for eksempel for pasienter med kronisk sykdom eller andre med andre kroniske problemsituasjoner Som forebyggende tiltak ved for eksempel forberedelse til mulige problemskapende overgangs-situasjoner i livet, (eks. utskrivning av et familiemedlem fra psykiatrisk sykehus, forut for en skilsmisse) for å redusere uønskede konsekvenser

”Rheumatoid Arthritis, Social Networks and Social Support: A cross-sectional survey of female patients with rheuamtoid arthritis and a controlled trial of a social network intervention” Live Fyrand Institute of Behavioral Science, Faculty of Medicine, University of Oslo 2003.

Kroniske pasienters` sosiale nettverk Kronikeren i fare for å utvikle ”et sosialt handicap” (Fyrand et al., 2000,2001,2002, 2003; Evers et al., 1998; Wortman & Conway, 1985) Utviklingen av et dårligere sosialt nettverk som følge av kroniske lidelser gjelder både for pasienter med somatiske og med psykiske lidelser. Sykdommenes forskjellighet vil imidlertid medføre ulike typer konsekvenser for endringer innen pasientenes sosiale nettverk og i deres sosiale liv.

Hadde nettverksintervensjonen noen effekt? Hva fant vi? Resultater for alle pasientene i nettverksintervensjons gruppen: 1. Noe større sosialt nettverk - fra baseline til 10 mndr. (T2) 2. Øket grad av emosjonell støtte fra baseline til 10 mndr. (T2) 3. Redusert sosial dysfunksjon - fra baseline til 18 mndr. (T3) Enslige pasienter størst effekt: - Større sosialt nettverk – fra baseline til 18 mndr. (T3) - Redusert sosial dysfunksjon – fra baseline til 18 mndr. (T3) - Forbedret selvvurdert generell helsetilstand – fra baseline til 18 mndr. (T3) SÅ LANGT STUDIE 2 ..MIN INTERVENSJONSSTUDIE……………..

De ti ”relasjons-bud” (Fyrand, 2005) Du har ansvaret selv – ikke sitt og vent at andre skal ta det for deg – ta selv ”bli kjent” initiativ Du kan event. be om tips og hjelp på hvordan du skal gjøre dette fra en utvalgt ”sosial rollemodell” Du skal finne en fruktbar balanse mellom ”alenehet” og sosialt samvær Dersom du har mistet kontakten med noen på din livsvei som var viktige for deg skal du gjenoppta kontakten – det skaper glede for begge parter

De ti relasjons-bud (forts.) (Fyrand,2005) 5. Du skal huske på ”gjensidighets loven” i alle relasjoner 6. Du skal bygge opp sosial kapital i dine relasjoner 7. Du skal være bevisst på at du har en balanse i dine sosiale samvær: Med hvem og hvor mye ( familie, venner, kollegaer, naboer og andre)? 8. Du skal utvikle dine interesser og hobbyer 9.Du skal utvikle og vedlikeholde din sosiale kompetanse – sine sosiale ferdigheter -kommunikasjon 10. Du skal huske på betydningen av sosiale møteplasser (familie/slekt, arbeid, lokalsamfunn, fritidsaktiviteter)

”It`s not what you know but who you know” eller ”It is both what you know and who you know”