Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barns utvikling av algoritmer. (Fra Marit Johnsen Høines)
Advertisements

Nettverksamling i matematikk
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Teknologi i klasserommet
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Vurdering for læring med eksempler fra matematikk
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Lærerkompetanse i matematikk – vurdering
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Yngvild Nilsen, seksjonssjef
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Veiledet matematikk.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Tidligere læreplaner.
VURDERING.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
 Strengths:  Intern faktorer ◦ Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og.
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Eksamen i Kunnskapsløftet
Framtida nå – les og forstå!
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Tidlig innsats i matematikk
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Matematikk på mellomtrinnet
1 Utforskningsverksted i snøen LUB, Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold.
Matematikkundervisning i Sandefjord
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Tilpasset opplæring i matematikk
Læring og undervisning i matematikk
Problemløsing og åpne oppgaver
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Sosialkonstruktivisme
God start i matematikk Hva sier læreplanen om undervisning i matematikk og de yngste elevene? Hvordan engasjere og aktivisere elevene til aktiv deltakelse.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Tilpasset opplæring i matematikk LUT1 31. Mai 2010 Per Vinje-Christensen.
Hva er nytt? De fire regneartene..
Elevintervju B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Modul 4 – Diagnostisk undervisning
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring Bodil Kleve og Helga Kufaas Tellefsen Kvalitetsvurdering for læring og utvikling Lillehammer januar 2009

Bakgrunn Skoleutviklingsprosjekt med fokus på resultater og undervisningspraksis i realfagsfeltet Hovedmålene: Tilpasset opplæring for den enkelte elev Utvikle kultur der skolene utvikles til en lærende organisasjon gjennom vurdering av seg selv og det læringsutbyttet som oppnås Så dette var i utgangspunktet et utviklingsprosjekt som vi ønsket å gjøre til et forsknings OG utviklingsprosjekt

Om Stegmodellen Stegark Stegprøver Inneholder konkrete mål og kriterier for måloppnåelse IKKE målark som avkrysningsark Stegprøver Ark med differensierte oppgaver som elevene gjør når de føler de mestrer stegarket på sitt nivå Fungerer som en vurdering for å kunne gå videre til neste stegark

Et forsknings og utviklingsprosjekt Vår rolle Veilede lærerne i deres utarbeiding av stegarkene Samtidig undersøke hvordan matematikklærernes faglige og didaktiske kompetanse utvikles gjennom dette arbeidet Samtidig som vi veileder lærerne i arbeidet med å utvikle stegark undersøker vi hvordan matematikklærernes faglige og didaktiske kompetanse utvikles

Teorigrunnlag En del av Research Consortiet Teaching Better Mathematics (TBM) Baserer vår aktivitet på Inquiry: Undersøke, stille spørsmål Community: Fellesskap Lærere og didaktikere bringer ulik erfaring og kunnskap inn i læringsfellesskapet Spørrende og utforskende tilnærming Sammen kan vi dra veksler på de ulike gruppers spesialiserte kunnskap i utviklingsarbeidet gjennom å utforske, stille spørsmål og søke svar (Jaworski and Goodchild 2006) TBM er finansiert av NFR’s ”Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning”. Sentralt i dette programmet er forskning sammen med aktørene. I vårt prosjekt er dette altså forskning sammen med lærerne

Tilpasset opplæring LK06 om tilpasset opplæring: ”Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdragerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst” I LK 06 er tilpasset opplæring overordnet med tanke på å tilrettelegge ut fra den enkelte elevs forutsetninger og læringsmål (Bachman og Haug) Tilpasset opplæring i klasseromsfellesskap ser ut til å å være erstattet av mer ekstrem differensiering i LK 06 (Botten, Dalan og Dalvang)

Tiltak som kan settes i verk som ledd i tilpasset opplæring: Organisatoriske: Delingstimer Tolærersystem Gruppedeling Didaktiske med fokus på skolens og lærernes didaktiske kompetanse: Stegmodellen

Matematisk Kompetanse Brekke Fakta, ferdigheter, begrepsstrukturer, generelle strategier og holdninger Niss Tankegang, problembehandling, modellering, ressonnement, representasjon, symbol- og formalisme, kommunikasjon og hjelpemiddel

Matematisk kompetanse… Matematikksenteret i Trondheim Ferdigheter: Kunne omgås og bruke regneoperasjoner og symboler og automatiseringer av regneferdigheter Forståelse: Begrepsforståelse og å kunne tenke, ressonere og kommunisere Anvendelse: Løse problemer og modellere

Matematisk kompetanse Forståelse Ferdighet Anvendelse Anvendelse Forståelse Ferdigheter Problemløsnings kompetanse Modellerings kompetanse Resonnement kompetanse Tankegangs kompetanse Representasjons kompetanse Symbol– og formalisme kompetanse Hjelpe Middel Kompetanse (http://www.matematikksenteret.no/content.ap?thisId=635)

Likninger 1 Flytt og bytt, multiplikasjon og divisjon Ord og uttrykk du skal kunne: Det er lurt å ha forklaringer på ordene i elevboka. Likning ”Flytt og bytt” Mål:- Kunne løse enkle likninger med addisjon og subtraksjon. Løs oppgavene ved hjelp av ”flytt og bytt”. a) X + 4 = 10 b) X + 20 = 11 c) X – 5 = 12 Mål:- Kunne løse enkle likninger med multiplikasjon og divisjon. Løs oppgavene ved å bruke motsatt regneart. a) x/3 = 6 b) x/5 = 2 c) x/6 = 8 d) 3X = 24 e) 4X = 32 Mål:- Kunne løse likninger med flere regnearter i samme likning. Løs oppgavene ved først å bruke ”flytt og bytt”, og deretter bruke motsatt regneart. a) 8 X + 4 = 20 b) 4X + 3 = 35 c) 6X – 9 = 33 d) x/3 + 3 = 6 e) x/5 + 9 = 12 f) x/6 - 5 = 7

Ligninger 1 –Sette prøve og flytt og bytt Ord og uttrykk du skal kunne: Det er lurt å ha forklaringer på ordene i elevboka. Likning Variabel og konstant ”Flytt og bytt” regel ”Sette prøve på svaret”

1. Kjenne igjen likninger, bruke hoderegning og forstå hva likhetstegnet betyr. 2. Løse en enkel likning som inneholder addisjon eller subtraksjon, og ”sette prøve på svaret”. 3. Sette opp en likning som løsningsmetode på et tekststykke. Eksempel: Likninger er en slags balanse. Det skal være like mye på hver side av likhetstegnet; tenk på en vekt   Pose + 4 kuler = 10 kuler. X + 4 = 10 Hvis x = 6 vil høyre og venstre side bli like. 6 + 4 = 10 10 = 10, her er det nå balanse! Eksempel: Vi bruker ”flytt og bytt” X + 4 – 4 = 10 – 4 X = 6 Sette prøve: v. side h. side X + 4 = 10 6 + 4 = 10 10 = 10 Truls har 4 kroner. Hvor mange kroner mangler han hvis han skal kjøpe en avis til 10 kroner? Mangler+4 kroner= avis X + 4 – 4 = 10-4 Oppgave: X + 20 = 31 a) X + 20 = 11 b) X – 5 = 12 Per og Ole har til sammen 145 fotballkort. Per har 110 kort. Hvor mange fotballkort har Ole.

Diskusjon I følge lærerne er det viktig med klare kjennetegn på måloppnåelse for å kunne gi elevene god tilbakemelding – ”Vurdering for læring” Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene Å utvikle stegark med gode kjennetegn har vist seg ikke å være enkelt for de lærerne som jobber med å utvikle stegmodellen

Utfordringer i bruk av stegmodellen Viktig at den er forankret i personalet Betrakte modellen som dynamisk – under stadig utvikling Vanskelig å drive med utforskingsoppgaver og problemløsningsoppgaver

Hva sier lærerne ”Dette har fått meg til å reflektere over kompetansemålene og hvordan målene må være for å ivareta anvendelse og forståelse og ikke bare ferdighet” ”Vi forstår nå at stegarkene ikke skal bli et ferdig produkt, men det vil være en prosess som er i stadig utvikling” ”Stegmodellen gjør at vi hjelper til med å løse problemer som elevene har. Vi lærere er jo eksperter til å løse problemer som elevene ikke har” ”Aldri har jeg hatt så god oversikt over hvor hver enkelt elev befinner seg rent faglig som nå” ”Dette er en god måte å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, både den sterke og den svake eleven; mindre tavleundervisning og mer veiledening/ hjelp i mindre grupper eller individuelt

Referanser 1. Jaworski, B. and S. Goodchild. Inquiry Community in an Activity Frame. in 30th Conference of the International Group for the Psychology of Mathematics Education. 2006. Prague. 2. Kunnskapsdepartementet, Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Midlertidig utgave. 2006, Oslo: Utdanningsdirektoratet. . 3. Bachman, K. and P. Haug, Forskning om tilpasset opplæring, Møreforskning, Editor. 2006, Høgskolen i Volda-Møreforskning: Volda. 4. Botten, G., E. Dalan, and T. Dalvang, Tilpasset matematikkopplæring i en inkluderende skole. Tangenten, 2008. 19(2): p. 23-27. 5. Haug, P., Begynnaropplæring og tilpassa undervisning - kva skjer i Klasserommet? 2006: Caspar forlag A/S. 6. Lunde, O., Å tilpasse den tilpassete opplæringen. Tangenten, 2008. 19(2): p. 2-8. 7. Brekke, G., Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Nynorsk[utg.] ed. 1995, Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter, Kvalitet i matematikkundervisningen. 25 s.

Referanser 8. Niss, M. and T. Højgaard Jensen, Kompetencer og matematiklæring ideer og inspiration til udvikling af matematikundervisning i Danmark elektronisk ressurs. Uddannelsesstyrelsens temahæfteserie nr 18 - 2002. 2002, København: Undervisningsministeriet. 336 s. 9. Kristiansen, G. and O. Drageset, Tilpassa opplæring og "kompetencer" i matematikkundervisningen. Tangenten, 2008. 19(2): p. 28-33. 10. Røsseland, M. and I.M. Stedøy-Johansen, Lærer elevene bedre ved bruk av stegark i matematikk? Tangenten, 2007. 18(4): p. 56-58. 11. Engh, R., S. Dobson, and E.K. Høihilder, Vurdering for læring. 2007, Kristiansand: Høyskoleforl. 136 s. 12. Kleve, B. and H.K. Tellefsen, Stegmodellen i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet. En studie av læringsfellesskapet mellom lærere og didaktikere i forbindelse med utarbeidelse av stegark i matematikk. in press. 13. Ball, D.L., H. Hill, and H. Bass, Knowing Mathematics for Teaching; Who Knows Mathematics Well Enough To Teach Third Grade, and How Can We Decide ? American Educator, 2005.