Symptomregistrering, ESAS Sølvi Eide Lunde Klinisk medarbeider Kompetansesenter i lindrende behandling (KLB) Helseregion Vest KLB mai 2009

Symptomregistrering, ESAS Edmonton Symptom Assessment System Eit skjema der pasienten sine symptom og plager blir systematisk registrert Eit internasjonalt annerkjent verktøy Kvalitetsindikator i Standard for palliasjon KLB mai 2009

Undersøkingar viser at: Helsepersonell har en tendens til å undervurdere pasientens plager (Palliativ med. 1999, 13:311-323) Leger og anna helsepersonell klarer berre å oppfanga eit lite antal symptom ved vanlig journalopptak (J Pain Manage 2001, 21:189-196) Når behandlingsmålet er symptomlindring, trengs effektmål som registrerer pasientens subjektive oppfatning av situasjonen (BMJ 2001, 322:1297-1300) KLB mai 2009

KLB mai 2009 Kompetansesenter i lindrende behandling Fødselsnr. Helseregion vest Navn Hvordan har du det i dag? Dato Tidspunkt . . Smerte – i ro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Smerte – ved bevegelse Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Angst /uro Trist/deprimert Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Utfylt av KLB mai 2009

KLB mai 2009 Kompetansesenter i lindrende behandling Fødselsnr. Helseregion vest Navn Hvordan har du det i dag? Dato Tidspunkt . . Smerte – i ro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Smerte – ved bevegelse Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Angst /uro Trist/deprimert Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Utfylt av KLB mai 2009

KLB mai 2009

SMERTEKART V smerte som hovedproblem – smertekart med den smerten pas opplever som den verste KLB mai 2009

ESAS sekundær registrering KLB mai 2009

ESAS -sekundærobservasjoner forløpsskjema KLB mai 2009

Sekundærobservasjon Almentilstand Pustebesvær Matinntak Bevissthetsnivå (våkenhet) Orientering (kognitiv evne) Motorisk ro/uro Ansiktsuttrykk Årsak til sekundærobservasjon KLB mai 2009

KLB mai 2009

Muntlig informasjon Et skjema du skal fylle ut selv Vi registrerer plager på denne måten for at du skal ha det så bra som mulig Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det Vi kan dermed bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene og hva slags behandling som er best KLB mai 2009

Tolkning av symptomene og numeriske valg varierte Hvordan forstår pasientene ESAS og numerisk gradering av symtomintensitet? Pasienter beskrev ofte symptomer med egne ord og bruker en kvalitativ beskrivelse framfor kvantitativ rangering Tolkning av symptomene og numeriske valg varierte Enkelte symptom var vanskeligere for pasientene å tallfeste enn andre: tiredness versus drowsiness depression and anxiety appetite well-being KLB mai 2009

Hva er pasientens oppfatning av og erfaringer med systematisk symtomregistrering i lindrende behandling? En kvalitativ intervjuundersøkelse (Haugen, Bakke og Rossland 2005) ESAS vurdert som et nyttig og effektivt redskap som fikk pasientene til å føle seg trygge og vel ivaretatt. Grundig forklaring og gjentatt informasjon er likevel nødvendig for å bruke skjemaet optimal ”Jeg ser dette skjemaet som et godt utgangspunkt for å diskutere med legen min. Det åpner for en god dialog” KLB mai 2009

Hvordan har du det i dag? (Hofacher, Haugen, Virkesdal, 2006) ESAS et nyttig hjelpemiddel for å skjerpe oppmerksomheten ved kartlegging av symptomer hos palliative pasient. Skårene må alltid sees i sammenheng med pasientens situasjon. Når behandlingsteamet på denne måten sammenfatter all tilgjengelig informasjon, kan ESAS bidra til å forbedre symptomlindringen på en regional palliativ sengepost. KLB mai 2009

Fordeler ved bruk av ESAS Kartlegging av pasienten sin subjektive oppleving Enkel skildring av symptomer Felles referanseramme i kommunikasjon og rapportering av pasienten sin tilstand Godt grunnlag for medisinsk & sjukepleiefagleg vurdering, previsitt og henvisning Forenklar og standardiserer dokumentasjon KLB mai 2009

Fordeler fortsetter... Bidrar til å få fram endringar i intensiteten mellom to tidspunkt. Lettare å evaluera tiltak som er sett i gang Kvalitetssikring ESAS kan brukes i forskning KLB mai 2009

Begrensningar ESAS Dekke ikkje alle palliative symptom Kan vera vanskeleg å talsetje på samansette problem Pasienten sin tilstand feks evne til talforståing, kognitiv svikt , evne til konsentrasjon...... KLB mai 2009

Fokus på symptomkontroll Pasienter forteller bare om 50 % av sine symptomer Pasienter nevner forskjellige symptomer til leger og til sykepleiere Pasienter slutter å fortelle om symptomer hvis man ikke viser interesse for dem, eller hvis behandlingen svikter Pasienter ønsker å vite/trenger å vite betydningen av hvert symptom Pasienter nevner fysiske problemer før psykososiale før åndelige Pasienter ønsker ikke en resept for hvert symptom KLB mai 2009

http://www.palliative.org/PC/ClinicalInfo/AssessmentTools/esas.pdf KLB mai 2009

Kan ESAS brukast hos oss? ESAS skildrar pasienten si oppleving ESAS kan vera eit godt grunnlag for samtale ESAS kan brukast mellom ulike nivå i helsetenesta ESAS kan brukast av alle fagprofesjonene Les om ESAS på: www.helse-bergen.no/lindrendebehandling KLB mai 2009

IAHPC NEWS Article of the Month 2007; Volume 8, No1, January ”The time we spend communicating with patients is very important not only for accurate symptom assessment but for planning effective palliation” (Carla Ripmonti) KLB mai 2009

IAHPC Article of the Month July 2006 ”Evaluation of distress caused by each symptom should not be underestimated because this could be high even though the symptom is only of slight or mild intensity” (Carla Ripamonti) KLB mai 2009

www.helse-bergen.no/lindrendebehandling KLB mai 2009