Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.

Presentasjon om: "Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for."— Utskrift av presentasjonen:

1 Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus
Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling , Helse Sør, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF Torunn Haugstøl og Ørnulf Paulsen, Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF Alle er presentert på forhånd. Endres utifra undervisningsted og hvem som er med DISPOSISJON: Initiativ / hensikt /bakgrunn for tiltaket , Kompetansesenteret Nina og Sjur Presentasjon av kompetansesenteret , Kompetansesenteret Nina og Sjur Fagområdet palliasjon , Ørnulf eller Nina Presentasjon av palliativ enhet, sykehuset Telemark, Torunn

2 Utfordringer i symptomlindrende behandling
• Hvordan har pasienten det egentlig? • Hjelper det vi gjør? • Kan vi måle effekten av tiltak vi setter i gang? Sett inn ? Som bilde her. I hverdagen møter vi mange utfordringer. Står med spørsmålene: Rapportsystemet slik det er i dag . Vanskelig å formidle.Ulik måte å vurdere pasientenes palliative problemer. Eksempel: Dårlig matlyst, spist lite, litt vondt i magen

3 ESAS Edmonton Symptom Assessment System
Systematisk symptomregistrering for pasienter i lindrende behandling Et internasjonalt anerkjent verktøy Innlemmet i Norsk standard for palliasjon (Lægeforeningen /NFPM) Systematisk symtomregistrering kreves for utløsning av DRG, Z 51.5 Er utprøvd i mange år i vestlige land. Beste vi har i dag!!! Bruera bruker system om systemet og scale om selve skjemaet

4 Historikk ESAS 1991: Edmonton, Canada
2000: Seksjon Lindrende Behandling, Trondheim 2001: Pilotprosjekt Helse Vest 2001: Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF 2004: Incitament fra Helsedepartementet Edvardo Bruera forbilde for organisering av palliasjon i Norge Edmonton General Hospital, Alberta, Canada Utviklet av Edvardo Brurera Publisert i1991 Bruera kaller skjemaet VAS, og i 91 var det ikke tall på skjemaet. Med tall vil det bli kalt en modifisert VAS Oversatt til norsk Gjort grundig arbeid for å videreutvikle det i HelseVest Skien er en nær samarbeidspartner for oss. Palliativ enhet Nå innføres det ved Dnr og i hele Helse Sør som ett av Palliasjonsenhetens satsningstiltak for høsten Helse Vest, Sigbjørg Eriksson, undervisnings-prosjektsykepleier, kompetansesenter i lindrende behandling Driftsmessig utviklingsprosjekt i helse vest Tok det i bruk ved 5 prosjektsteder Presenterte det på internett, i kommunen, sykehusavdelinger, på kurs og utdanningstilbud

5 Forskning viser at…. Pasienter med langtkommen kreftsykdom har mange symptomer samtidig. Helsepersonell fanger opp et lite antall symptomer (Pain Management 2001, 21: ) Helsepersonell har en tendens til å feilvurdere (undervurdere) plagene (Journal of Palliative Medicine 1999, 13: ) Se Rustøen s 39

6 ESAS – satsningsområde
Palliativ enhet – ressurs / pådriver Lederforum – palliativ DRG Avdelingsmøter Sertifisering Legegruppen Kontaktsykepleiernettverket Systematisk undervisning i kommunene

7 Henvisning Mann 83 år, cancer prostata:
Ønsker kontakt med palliativ enhet: ”smertebehandling” Smerter venstre hofte og nedover venstre lår. Smerter også i korsrygg og noe i høyre hofte. Pt Dolcontin 60 mg x 2. Økning gitt plagsom tretthet.

8 Dele ut skjemaet så deltakerene får prøve

9

10

11 Muntlig informasjon Et skjema du skal fylle ut selv
Vi registrerer plager på denne måten for at du skal ha det så bra som mulig Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det Med registreringen kan vi bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene dine, og gi deg best mulig behandling

12 Fordeler ved bruk av ESAS
Kartlegging av pasientens subjektive opplevelse Enkel beskrivelse av symptomer Felles referanseramme i kommunikasjon og rapportering av pasientenes tilstand Godt grunnlag for previsitt og henvisning Forenkler og standardiserer dokumentasjon Det er det pasienten selv føler og kjenner på. Beskrivelsen er forenklet til et tall på en visuell analog skala (VAS) som pasienten selv skal skrive ned. At vi bruker samme verktøyet gjør at vi lettere får en felles forståelse. Departementets krav om denne for å utløse taksten per innleggelse er et incitament for å bruke ESAS Dette gir en forberedthet i møte med legene og pasienten ved videre behandling .

13 Fordeler fortsetter... Bidrar til å få fram endringer i intensiteten mellom to tidspunkter. Lettere å evaluere tiltak som er satt i gang Kvalitetssikring ESAS kan brukes i forskning Den ene funksjonen er å avdekke problemområder hos pasienten. Det andre er at vi kan følge endringer i pasientens opplevelse av problemene ved at vi gjør målingene flere ganger. På denne måten kan ESAS bli et bidrag til å evaluere tiltakene vi setter i gang Det at vi bruker dette ved alle henvisninger gjør at vi systematisk forsikrer at vi fanger opp og avdekker palliative problemer. Vi tar vare på alle målingene og vil legge dem inn på data slik at vi kan få et bilde av hva pasienten henvises for og hvordan pasienten har det etter tiltak er satt i verk. Videre vil vi bruke ESAS når vi jobber med spesielle prosjekter og studier.

14 Begrensninger ved ESAS
Dekker ikke alle palliative symptomer Kan være vanskelig å sette tall på sammensatte problemer Pasientens tilstand Som dere ser så er det mange palliative symptomer som ikke står på skjemaet. Obstipasjon, hikke og kløe er eksempel på dette. Obstipasjon er det mest vanlige forekommende problemet. Obstipasjon er et vanlig symptom. Det er ikke med da det er vanskelig å måle på en skala fra en til ti. Vi må ikke glemme disse problemene og det bør fremkomme i henvisning, men ESAS inkluderer ikke disse. Pasienten skal fylle ut skjemaet. For enkelte pasienter kan det være vanskelig å sette ord på problemer. Vi vet at problemer kan være sammensatt og det kan være vanskelig å sette et tall. Undersøkelser fra en palliativ avdeling i Canada viser at 84 % av pasientene klarer utfyllingen selv. Men mot livets slutt eller i perioder med uklarhet må pårørende eller helsepersonell hjelpe til å fylle ut. Dnr pasientene er friskere enn ved Edmonton, og vi kan forvente at flere kan fylle ut skjemaet. Hvis pårørende eller pleier har vært med å fylle det ut, skal det stå på skjemaet

15 Erfaringer Fra Nursing notes, General hospital, Canada
Tidsbesparende Oversiktlig Lidelse er det pasienten sier det er Et felles språk mellom lege og sykepleier ”Det tok virkelig ikke lang tid. Jeg delte ut skjemaet og fortsatte jobben min” Slipper å bruke unødvendig tid på å komme til ”saken”. ” Vi kunne se med et glimt på skjemaet hvor skoen trykket. Da vi så på den grafiske kurven og rubrikkene som var helt eller delvis sorte var det lett å se hvor smertefullt pasienten hadde det og hvor stor lidelsen var. Ofte kunne vi ikke se det på pasientene. Jeg har lært at smerte er hva pasienten sier det er når pasienten sier det. Vi har fått et avansert redskap. Vi har nå et felles språk mellom lege og sykepleier når det gjelder smerte og lidelse. Da vi skulle overbevise sykehusledelsen at dette var bra, kunne vi vise til kurvene. Hvor mange som hadde smerteskår på mer enn 5, hvor mange som var triste, kvalme etc.Det var ingen problem å få gjennomslag for systemet”