Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten Målet med veiledningsplikten Plikten for helsepersonell Plikten for helseforetaket Oppdragsdokument 2013

Målet med veiledningsplikten: å bidra til å skape en helhetlig helsetjeneste, og å motvirke at grensesnittet mellom to samhandlende linjer blir en flaskehals, med ressurssløsing og kvalitetsbrudd som konsekvens. (Ot. Prp 10, 1998-99)

Nasjonal helse- og omsorgsplan «Summen av rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom veiledning, opplæring, tilgjengelighet og ved å opprette nye tiltak og tjenester.»

Forts nasjonal helse og omsorgsplan «Spesialisthelsetjenestens veiledningsansvar og gjensidig utveksling av kompetanse, vil legge bedre til rette for å sikre helhetlige behandlingskjeder.»

Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten § 6-3. Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Bestemmelsen er endret ved helseforetaksloven. Veiledningsplikten var tidligere pålagt helsepersonell ansatt i offentlige helseinstitusjoner og helsepersonell som mottok tilskudd fra fylkeskommunene. Etter ikrafttredelse av helseforetaksloven omfatter veiledningsplikten helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av loven eller som mottar tilskudd fra det regionale helseforetak til sin virksomhet. Plikten etter denne bestemmelsen er lagt til helsepersonell. Det vises imidlertid til at annet personell vil kunne ha veiledningsplikt etter den generelle bestemmelsen i forvaltningsloven § 11. Plikten er absolutt i den forstand at veiledning skal gis av eget tiltak eller etter anmodning fra kommunehelsetjenesten i de tilfeller kommunehelsetjenesten har behov for slik veiledning for å kunne løse sine oppgaver etter loven. Spesialisthelsetjenesten kan altså ikke unnlate å oppfylle plikten under henvisning til ressurser eller arbeidsbelastning.  

«Råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold» Plikten er begrenset til å gjelde «helsemessige forhold». omfatter ethvert tiltak som angår pasienters fysiske eller psykiske helse. omfatter den veiledning som er nødvendig for at kommunehelsetjenesten skal kunne oppfylle sine oppgaver etter lov og forskrift. Ifølge forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 10 (1998-99), omfatter dette ethvert tiltak som angår pasienters fysiske eller psykiske helse. Plikten er imidlertid begrenset ved at den omfatter den veiledning som er nødvendig for at kommunehelsetjenesten skal kunne oppfylle sine oppgaver etter lov og forskrift.

«som er påkrevet for å løse oppgaver etter lov og forskrift» Helse- og omsorgstjenesteloven Psykisk helsevernloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven ……..

Eks på kommunale plikter og oppgaver Helse og omsorgstjenesteloven: § 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Veiledningsplikten: gjelder både i forhold til enkeltpasienter som kommunen har eller overtar ansvaret for, og i forhold til kommunens helse- og omsorgstjenestes generelle lovpålagte oppgaver. I forhold til den enkelte pasient vil spesialisthelsetjenesten ha plikt til å gi den veiledning som er nødvendig for at pasienten kan få forsvarlig helsehjelp. Alle forhold som knytter seg til undersøkelse, behandling, pleie, omsorg eller rehabilitering av pasienter omfattes av begrepet. Veiledningsplikten gjelder både i forhold til enkeltpasienter som kommunen har eller overtar ansvaret for, og i forhold til kommunehelsetjenestens generelle lovpålagte oppgaver. Dette innebærer at spesialisthelsetjenestens veiledning ikke bare omfatter aktiviteter rettet mot de pasienttilknyttede tjenestene i kommunehelsetjenesten og mot organiseringen og utformingen av disse, men også må gjelde forebyggende og helsefremmende oppgaver. Med veiledning menes kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten i form av opplysninger om helsemessige forhold og faglige råd av en art som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver forsvarlig. Veiledning er en form for samhandling, og som ved all samhandling er jevnbyrdighet en viktig forutsetning for et godt resultat. Det er viktig å understreke dette, og at det i veiledningsplikten verken ligger noen form for instruksjonsrett eller rett til å endre ansvarsforholdene mellom tjenestenivåene. Veiledning kan deles inn i pasienttilknyttet, individuell veiledning, veiledning rettet mot pasientgrupper og veiledning om organisering og utforming av tjenester og oppgaver i kommunehelsetjenesten.

Omfanget av veiledningen Plikten er absolutt i den forstand at veiledning skal gis av eget tiltak eller etter anmodning fra kommunehelsetjenesten i de tilfeller kommunehelsetjenesten har behov for slik veiledning for å kunne løse sine oppgaver etter loven. Spesialisthelsetjenesten kan altså ikke unnlate å oppfylle plikten under henvisning til ressurser eller arbeidsbelastning. Alle forhold som knytter seg til undersøkelse, behandling, pleie, omsorg eller rehabilitering av pasienter omfattes av begrepet. rundskriv I- 59/2000, og drøftingen i Ot prp nr 10 (1998- 99) Om lov om spesialisthelsetjenesten mm ss. 99-102. Departementet mener dette er en oppgave som bør prioriteres, men det bør ikke gis konkrete føringer med hensyn til hvordan plikten skal oppfylles. Det bør være opp til den enkelte fylkeskommune og kommune i samarbeid å finne frem til de ordninger som er hensiktsmessige i forhold til lokale forhold. Det bør være opp til spesialisthelsetjenesten selv å avgjøre hvordan veiledningen kan systematiseres. Veiledningen vil kunne fungere som en formalisert kommunikasjonskanal gjennom nivåene, og det er ønskelig at den bidrar til å styrke og systematisere samhandlingen mellom de to nivåene i helsetjenesten. Det er viktig å understreke at veiledningsplikten ikke medfører endringer i den gjeldende ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen og kommunen.

Helseforetakslovens § 1 Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet

Krav til helseforetaket som virksomhet RHF’ene ”skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med veiledning overfor kommunene, både administrativt og klinisk, slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud.” I vedtektene for de regionale helseforetakene utdypes det at

Veiledningsplikten etter forvaltningsloven Forvaltningslovens § 11. Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.

Veiledningen retter seg mot: ikke bare i forhold til dem som er parter i en sak, men også i forhold til «andre interesserte». Forvaltningsloven presiserer at denne veiledningsplikten ikke bare gjelder i forhold til dem som er parter i en sak, altså de som en eventuell avgjørelse vil rette seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, men også i forhold til «andre interesserte».

Oppdragsbrev 2013 RHF Overordnede mål Samhandlingsreformen: Det er etablert funksjoner og tjenester som understøtter kommunenes behov for støtte og veiledning slik at de kan yte primærhelsetjenester i henhold til lov, forskrifter og inngåtte avtaler. Habilitering og rehabilitering: Det er etablert godt samarbeid og veiledning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten på habiliterings/rehabiliteringsområdet.

Forts overordnede mål: Utdanning av helsepersonell Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring støtter opp under samhandlingsreformen. Mål 2013: Helseforetakene har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse- og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/ rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet.