Urininkontinens hos hjemmeboende Definisjon UI Forekomst UI Hjemmesykepleie, def, bruk av hj spl Kroniske sykdommer og UI Sykepleiefaglige utfordringer relatert til UI i hjemmesykepleien Utredningsmodell Studie -resultater

Definisjon urininkontinens Urininkontinens er av International Continence Society definert som: «Enhver ufrivillig lekkasje av urin» Kilde: Haylen BT, De Ridder D, Freeman RM et al. An international Urogynecologial Association (IUGA)/International Continence Society (ICS) joint report on the terminology for female pelvic floor dysfunction. Neurourol. Urodyn. 2010: 4-20.

På tross av lite oppmerksomhet er UI en hyppig diagnose på verdensbasis Global forekomst i antall millioner personer i alle aldre (UI >5år) UI Diabetes Astma KOLS Epilepsi Kilde: Data fra WHO, Irwin DE et al, 2011

UI – et omfattende helseproblem blant hjemmeboende eldre Hos personer 35 år og eldre er forekomsten av UI 25% blant kvinner og 5% blant menn. 15-50% av hjemmeboende eldre ≥65 år har UI Knapt halvparten av hjemmeboende eldre med UI er blitt utredet Årlig insidens (eldre ≥65 år) : Kvinner ca 20%, Menn ca 10% Kilde: Raz (2001), Abrahms et al (1998), Hannestad et al (2000), Du Moulin et al (2009)

Definisjon hjemmesykepleie ”Hjemmesykepleie er en generell og omfattende sykepleietjeneste med forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende funksjoner.» Ref.: WHO 1994, gjengitt i Åsheim og Solheim 2004:17

Bruk av hjemmetjenester i Norge Sannsynlighet for å trenge hjelp i hjemmet er sterkt knyttet til alder Med høyere alder er det økning i forekomst av UI Kilder: Statistisk sentralbyrå, 2012.

Økende forekomst av kroniske sykdommer og tilstander som påvirker vannlatingsfunksjon og kontinensmekanismer. Diabetes Astma /KOLS MS Parkinson Kognitiv svikt/Demens Overvekt Psykiatriske lidelser Rusproblematikk Funksjonssvikt som følge av kronisk sykdom Medikamentbehandling – virkning/bivirkning

Dagens hjemmesykepleie Hjemmesykepleie med tidsstyrt omsorg ? Faktisk antall sykepleiere på vakt er 24 % lavere enn planlagt (2010-tall med data fra 14 kommuner, NSF)

Utfordringer relatert til urinveisinkontinens hos hjemmeboende eldre Hjemmet som arena i møte med pasienten Grunnleggende behov Kompleksitet Kognitiv svikt/demens Hygiene Kontinuitet i pasientoppfølging Kompetanse Utredning og behandling Sørbye et al 2008

Utredningsmodell UI i hjemmetjenesten Diagnoser Medisiner Anamnese Gyn us Prostata palp Kartlegging Registrering Informere/Motivere Tiltak/tilrettelegging Forflytningsevne Balanse Treningsopplegg

Ulik oppmerksomhet rettet mot UI i ulike land: fire studier som belyser kunnskap og oppfatning av UI. Intervju av allmennleger Omsorgspersoner til personer med UI Generell befolkning Politikere, politisk influerende og «betalende» for helsetjenester

Studie 1 I mars 2010 ble 550 allmennleger fra Frankrike, UK og Polen intervjuet . Resultater: UI blir sjelden diskutert av lege og pasient, noe som bidrar til at pasienter ikke får tilgang til utredning og behandling for sine plager. Intervjuene avdekket også at bare 5% av legene var bekvem med å håndtere inkontinens. De legene som ikke var fortrolig med å håndtere slike plager unngikk å spørre pasientene om inkontinens. Ca 6% av legenes pasienter er plaget med inkontinens. For aldersgruppen over 65 år er prosentandelen 18.

Studie 2: Omsorgspersoner til personer med UI og mulig influens på deres livskvalitet (intervju av 600 omsorgspersoner). Resultater: Omsorgspersoners ansvar for inkontinenspleie bidrog til opplevelse av lavere livskvalitet på grunn av: Pasientens avhengighet av hjelp Lite informasjon, kunnskap og opplæring Opplevelse av maktesløshet Følelse av emosjonelt og fysisk belastning Omsorgsbyrden bidrar til å gi opp å leve et ønsket /normalt liv.

Studie 3: Intervju av ca 4200 personer i den generelle befolkning (personer med UI og omsorgspersoner/pårørende). Resultater: Høy grad av oppmerksomhet , men lite kunnskap om inkontinens (spes UI) i den generelle befolkning. I 80-90% av intervjuene var det stor samstemthet om at UI har stor innflytelse i dagliglivet og på personer med UI sitt syn på seg selv. Ca 90% av de intervjuede med UI opplevde UI som et alvorlig («quite serious») problem. Ca 50% av personer fra UK, Sverige og Tyskland med ufrivillig vannlating bekreftet at de ikke hadde søkt hjelp for sine inkontinensplager.

Studie 4: Politikere og helsemyndigheters syn på UI Resultater (utdrag): Mangel på samarbeid mellom helsetjenesten og sosiale tjenester Omsorgstjenesten har større fokus på behandling/håndtering enn på forebygging Helsepersonell mangler kunnskap for å veilede pasientene til f.eks trening for å kontrollere vannlatingen Forslag til løsninger: Øke oppmerksomhet på forekomst og konsekvenser av inkontinens og på forebyggende tiltak og behandling/tiltak Utdanne helsepersonellsom omfatter forebygging, behandling og pleie. Investere i utvikling av innovative produkter og terapi 6 europeiske land var inkludert Kilde: TNS Infratest in cooperation with SCA, General awareness study in community dwelling adults in 4 countries, Germany, Sweden, United Kingdom on line and the Tamil Nadu,-India face to face, Aug-Dec. 2013.

Ønske for fremtiden Systematisk utredning og oppfølging av UI i primærhelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid mellom : sykepleiere uroterapeut lege fysioterapeut ergoterapeut Helhetlig tilnærming

Referanser Irwin DE, Kopp ZS, Agatep B, et al. Worlwide prevalence estimates of lower urinary tract symptoms, overactive bladder, urinary incontinence and bladder outlet obstruction. BJU Int. 2011;108:1132-8. Haylen BT, De Ridder D, Freeman RM et al. An international Urogynecologial Association (IUGA)/International Continence Society (ICS) joint report on the terminology for female pelvic floor dysfunction. Neurourol. Urodyn. 2010: 4-20. TNS Infratest in cooperation with SCA, General awareness study in community dwelling adults in 4 countries, Germany, Sweden, United Kingdom on line and the Tamil Nadu,-India face to face, Aug-Dec. 2013.