Nyhetsmediene- en politisk institusjon? Sigurd Allern 2007

Nyhetsinstitusjonen First, news is an institutional method of making information available to consumers. Second, news is an ally of legitimated institutions. (…) Third, news is located, gathered, and disseminated by professionals working in organizations. Thus it is inevitably a product of news workers drawing upon institutional processes and conforming to institutional practices. Those practices necessarily include association with institutions whose news is routinely reported. Accordingly, news is the product of a social institution, and it is embedded in relationships with other institutions (Tuchman 1978: 4-5)

To amerikanske bidrag This book seeks to show how the news media are recognizable as a political institution: because of their historical development, because of shared processes and predictable products across news organizations, and because of the way in which the work of newspersons is so intertwined with the work of official Washington that the news itself performs government tasks (Cook 1998: 2-3) I define the news media as an institution in the sense that the production of news by the media provides a regular and persisting framework by which and with in which other political actors operate. (…) The news media thereby exert important effects on other political actors in the American political system. (Sparrow 1999: 9-10)

Nyhetsmediene som institusjon (1) Institusjoner er sosiale handlingsmønstre på tvers av organisasjonene som finnes på et bestemt samfunnsfelt. Dette innbefatter uuttalte prosedyrer, rutiner og forutsetninger som både kan utvide og begrense handlingsrommet. Slike regler og prosedyrer blir internalisert, de forstås som en kvasinaturlig måte å få ting gjort på.

Nyhetsmediene som institusjon (2) Institusjoner er ustrakte i både i tid og rom. ”Institutions by definition are the more enduring featurez of social life”, oppsummerer sosiologen Anthony Giddens (1984: 24). Organisasjoner, på ulike steder, inngår som en del av mer vidtfavnende institusjoner. De politiske institusjonene har, som statsviteren Johan P. Olsen (1992: 150) skriver ”en viss autonomi og en viss treghet”, med ”identitet, rutiner, egendynamikk og historie”.

Nyhetsmediene som institusjon (3) Et tredje trekk ved institusjoner er at de, både av medlemmene i organisasjonene som er en del av institusjonen og av andre, forventes å ta seg av bestemte oppgaver eller dekke bestemte behov innenfor samfunnsliv og politikk. Dette er utvilsomt et av de klareste institusjonelle trekk ved nyhetsmediene; nemlig deres rolle som kanal og arena for offentlig kommunikasjon.

En politisk institusjon? I partipressens tid var det mulig å betrakte avisene som en integrert del av partisystemet. Selv om de også da fylte andre roller, var det vanskelig å tolke avisene som del av en selvstendig politisk institusjon. Det bør de derimot betraktes som i dagens samfunn, rett og slett fordi de representerer et politisk kommunikasjonssystem som er opererer uavhengig av andre politiske institusjoner og på samme tid er en sentral arena eller scene for alle aktører som vil påvirke politisk opinionsdanning og beslutningsprosesser.

En hybridinstitusjon Skal man således tentativt søge at føre nyhedsinstitutionens historie up to date i forhold til udviklingen fra midten af firserne og frem til i dag kunne det hævdes, at nyhedsinstitutionen i dag i høj grad kan betragtes som en hybridinstitution. Det vil sige en institution, hvis formål dels er, at udpege og legitimere samfundsmæssige problemer og politiske handlingsliner, dels er at teste disse. Men også en institution, der fungerer som forhandlingsinstitution/arena for andre institutioner/aktører såvel som kampagneinstitution for udvalgte typer af ’enkelt-sager’ (Mark Ørsted 2005)

Agandasetting ”The mass media set the agenda for each political campaign, influencing the salience of attitudes toward the political issues” (McCombs & Shaw 1972:177) “We see agenda-setting as a political process in which the mass media play a crucial role in enabling social problems to become acknowledged as public issues” (Dearing & Rogers 1996) Our model of the agenda-setting process consists of three main components: a) the media agenda, which influences b) the public agenda, which in turn may influence c) the policy agenda (Dearing & Rodgers 1996: 22)

Definisjonsmakt Påvirke eller bestemme den offentlige dagsorden mht.: Hva er av interesse? Hvem er av interesse?

Fokuseringseffekter Engelsk begrep: Priming, primingeffekter. Norsk: Fokusering, fokuseringseffekter Lage standarder, målestokker som politikere bedømmes etter: Lave matvarepriser? Skolesatsing? Helse? EU, Barnehageplasser? Miljø? Fokusering har betydning for hva partiene får ut av sitt ”sakseierskap” på ulike områder. Mangel på ”EU-fokusering” et problem for Sp i siste valg. Fokusering på skatt og skole en fordel for Høyre og SV.

Journalisten som aktør Kommentatoren, analytikeren, meningspåvirkeren Nyhetsjournalisten, reporteren Planlagt effekt/ ikke intendert effekt

Medietriangler Massemedia påvirker ikke bare enkeltaktører og grupper direkte, men tvinger også aktører til å reagere på hverandre i situasjoner der konteksten bestemmer makten som kan utøves. Nyhetene media bringer, blir premisser for handlinger – som må rapporteres og dermed utløser nye tiltak og svar fra medias side. Forløpet av rapporter og reaksjoner blir et sentralt tema. (Martin Eide/Gudmund Hernes i Død og Pine! 1987)

Medierammer (1) Engelsk begrep: Frames og framing. Tolkningsrammer gjør isolerte hendinger begripelige. Rammer er organisasjonsprinsipper som styrer sosiale hendinger og vår deltakelse i dem. Vi sammenligner opplevelser og begivenheter og bruker tolkningsrammer for å gi mening til det vi opplever og deltar i. (Erving Goffman: Frame analysis, 1974) (Om medierammer): Gjentatte mønstre av erkjennelse, tolkning og presentasjon, av utvalg, vektlegging og utelukking som brukes for rutinemessig å organisere verbal, skriftlig eller visuell kommunikasjon (Tod Gitlin, The Whole World is Watching, 1980).

Medierammer (2) Medierammer definerer problemer, diagnostiserer årsaker, lager moralske vurderinger og foreslår svar. Nyhetene blir del av en lengre fortelling. Medierammer veileder mottakernes tenkning om den enkeltstående nyheten. Medierammer handler derfor om budskapets mening og makt. …fordi de mangler en felles forståelse av framing, lar journalistene ofte dyktige mediemanipulatorer tvinge sin dominerende ramme på nyhetene (Robert Entman: Framing: “Toward Clarification of a fractured Paradigm”, Journal of Communication 43 (1993)

Medierammer (3) Tematisk versus episodisk ramme Saksramme versus spillramme. Eksempel: Norske styrker i Afghanistan/SV-strid Konfliktramme: framheve strid mellom indidivider og grupper for å vekke publikumsinteresse. Skurk versus offer. Valla mot Yssen. Menneskelig-ansikt-ramme: ”Henge saken på en person”, framhevde det emosjonelle Økonomiske konsekvenser-ramme Ansvarsramme: utpeke noen som ansvarlig for et problem eller for løsningen på det

Medierammer (4) Kalde krigen/ frigjøringsbevegelser-rettferdig oppgjør Krig mot terror- / imperalistisk stormaktspolitikk, statsterrorisme ”Gjerrige politikere” / ansvarlig, langsiktighet Kriminelle innvandrere og asylsøkere / antirasisme, mangfold, solidaritet Ulven: artsmangfold versus sauehold

Medierammer i sosialpolitikken Individet mot byråkratiet: Administrasjonsvinkling; møtet mellom myndigheter og innbyggere, tjenesteleverandører og klienter Ulikhet og omfordeling: Fordelingsvinkling: barnetrygd, kontantstøtte, alderspensjon o.a. tiltak i forhold til ulikhet mht. levekår Misbruk av skattebetalernes penger: Misbruksvinkling: Klienter og mottakere som misbruker offentlige overføringer Den dyre velferdsstaten: Utgiftsvinkling: problemer med finansieringen av velferdsytelser, skattebetalernes byrder

Hvorfor flokkdyr? Stortinget en sentral nyhetsbørs, mange kilder, lett stofftilgang, spesielt om fraksjonskamper, motsetninger og personstrid. Politisk stoff redigeres av nyhetsdesker, ikke politiske redaksjoner. Nyhetsfortellinger om dragkamp, drama lettere å ”selge inn” internt enn saksorientert stoff. Sterk konkurranse mellom nyhetsbedriftene. Hvorfor har ikke vi det? Redsel for å falle av lasset, være utenfor. Trygt å dekke det samme. Fysisk flokk: I losjen, i vandrehallen, i Stortingskafeen, i røyerommet. Felles fysisk miljø, fjernt fra andre typer kilder. Kollegial sosialisering i presselosjen. Journalistene er hverandres kilder, drøfter tolkningsrammer, skotter til hverandre. Resultat: Konformitet.