Journalistikk som sosial konstruksjon Sigurd Allern, UiO.

Presentasjon om: "Journalistikk som sosial konstruksjon Sigurd Allern, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Journalistikk som sosial konstruksjon Sigurd Allern, UiO

2 Nyhetsproduksjonens sosiologi  Speilmetaforen som objektivitetsideal: the facts, the facts and nothing but the facts  Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar  Naiv empirisme som journalistisk ideologi  Konstruksjon av nyheter, produksjon av nyheter  ”We did not say that journalists fake the news, we said journalists make the news” (Michael Schudson, 1996 )

3 Seleksjon & konstruksjon  Journalistikkforskningens portvakt: Mr. Gates  Manning White (1950): 1 uke observasjon av en middelaldrende deskredaktør. Hva ble trykt av innkommende nyhetstelegrammer, hva gikk i papirkorga? Subjektive avgjørelser.  Walter Gieber (1964): Studium av 16 telegramredaktører i Wisconsin. Subjektive holdninger, men stort sett likartete avgjørelser. Rutinejobb

4 Nyhetstypologier  Planlagte nyhetshendinger, pseudobegivenheter, tilrettelagte nyheter  Planlagt av noen, men rapportert av andre (som skandaler)  Ikke planlagt, og rapport av andre (som ulykker)

5 Profesjonelle verdier  Nyhetsverdier og markedsorientering  Nyhetskulturen, ”det som sitter i veggene”. Slik gjør vi det her!  Nyhetssans og magefølelse  Taus kunnskap  Flokkdyr på og utenfor Løvebakken

6 Guddommelig inspirasjon?  ’News values’ are one of the most opaque structures of meaning in modern society. All ’true journalists’ are supposed to possess it: few can or are willing to indentify and define it. Journalists speak of news as events select themselves. Further, they speak as if which is the ’most significant’ news story, and which ’ news angles’ are most salient are divinely inspired” (Stuart Hall1973).

7 Nyhetsbeiter  ”Virkeligheten” er byråkratisk organisert for journalister  De institusjonelle nyhetene: Stortinget, politiet, næringslivets organisasjoner  De profesjonelle kildene: informasjonssubsidier

8 Valg av vinkel og ramme  Vinkling: Hva skal nyheten/fortellingen fokusere på? Hvilket perspektiv?  Personorientering – saksorientering?  Ta med årsaker, konsekvenser?  Valg av tolkningsramme: Konteksten gir nyheten mening. Episode i lengre fortelling. ”Terrorhistorie” ? ”Mobbesak?”

9 Er det sant, er det vesentlig?  ”Vi bryr oss ikke om sannhetsspørsmålet fordi de mediedramaturgiske grepene i slike saker er ren rutine: Den mektigste tildeles rollen som den skyldige allerede fra det øyeblikk anklagen er fremsatt, mens anklageren for offerets beskyttelse mot vanskelige spørsmål og nærgående kontroll av fakta. Vi tar det som et faktum a priori at den svakeste snakker sant og at sjefen lyver. I slike saker går derfor alle de kritiske spørsmålene oppover. Det er sjefen som må innkalle til pressekonferanse for å forsvare seg, men anklageren smiler inn i kamera og sier at hun vil legge det hele bak seg, hun vil bare få inn et skikkelig lyskespark først”  Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad, Medieblikk 13.1.2007