Musikk som terapi Audun Myskja Overlege, prosjektleder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Verktøykasse for brukermedvirkning
Advertisements

”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Teknologi i klasserommet
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
”Kuvøsesang” Anette Cicilie Rundgren Musikkterapistudent
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
”Tour de Sens” En helt unik reise gjennom sansene…
Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne
Månedsevaluering november 2011
Hovedutfordringer for rehabilitering(sforskning) traumatisk hjerneskade (TBI) 2014 Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Marte Meo i Demensomsorgen Oslo Kongressenter 4.september 2007 Marianne Munch Marte Meo Supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.
En måte å lese Bibelen på
Mestring og forebygging av depresjon
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Med sekken full av penger!
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Empowerment i teori og praksis
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
lig velkommen til høsttakkefest med dåp i Botne kirke
Musikk og Helse i et lokalsamfunn
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Presentasjonsteknikk Kursledere: Ram Gupta og Gro Elin Hansen
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Dette er Raskere tilbake
May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering
ONSDAG  1.økt fra  Vi var i klasserommet og sang sanger med bevegelse og rytmer. Konsentrerte oss veldig om puls-slag. Pulsen i.
Månedsbrev Smørblomst
Å arbeide kunnskapsbasert i Alderspsykiatrien
Fysisk aktivitet i institusjonen
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Etikettebasert medisin
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Jes 40,13 Hvem har målt Herrens Ånd, og hvor er mannen som kunne gi Ham råd og tilføre Ham kunnskap? Rom 11,34 For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem.
Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
Elsa Fagervik Kommedahl
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Psykologer i kommunene
Velvære prosjekt. Øyeblikk av lykke Velvære 1 time Levende lys – beroligende musikk Uforstyrret Kommunikasjon Verdighet Bodylotion Aroma Lett berøring.
Demensomsorgens ABC.
PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
ONSDAG  1.økt fra  Vi var i klasserommet og sang sanger med bevegelse og rytmer. Konsentrerte oss veldig om puls-slag. Pulsen i.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velvære prosjekt. Øyeblikk av lykke Velvære 1 time Levende lys – beroligende musikk Uforstyrret Kommunikasjon Verdighet Bodylotion Aroma Lett berøring.
Eldreomsorgens ABC Demensomsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for primærhelsetjenesten.
En bedriftsintern opplæringsmodell for primærhelsetjenesten
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Prosjekt - studenttett post av Kirsten Halse. Hensikten med presentasjonen... å informere om hvordan prosjektet er utviklet og spesielt å gi en forståelse.
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Kultur og helse – forskning Kunst, kultur og helse – Bergen 15. juni 2005.
Gir kultur evig liv? Kultur og helse Fylkeskulturkonferansen 2004 Øyer november Prosjektleder FOLK 2 Margunn Skjei Knudtsen Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Bente Marie Skogum Musikk som miljøtiltak Musikk som behandlingstiltak Et pilotprosjekt om musikk som behandlingstiltak rettet mot personer med demens.
Individuell mestring og tilfriskning IMR Ole Petter Jupskås og Hilde Andreassen, Bergfløtt Behandlingssenter, Kirkens sosialtjeneste og Tone Winnem, tidligere.
Musikk som miljøtiltak ved Melum bo- og servicesenter
Kultur og helse Stiklestad 3. november 2004 Prosjektleder Folk 2
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Musikk som terapi Audun Myskja Overlege, prosjektleder Bergen Røde Kors Sykehjem/ Senter for livshjelp, 1400 Ski www.livshjelp.no info@livshjelp.no

Musikk for livet (Aftenposten, førsteside og leder)

Litteratur www.livshjelp.no www.tidsskriftet.no www.kulturforbundet.no Den musiske medisin Den siste song Metodebok PreferanseCD

Prosjekter: Musikk i helsevesenet Prosjektleder: GERIA, Ullevål universitetssykehus 2000-2, Kirkens Bymisjon Oslo 2001-5 Kirkens Bymisjon Oslo/KKV 2005-6 Bergen Røde Kors Sykehjem 2004-9 (Ph.D.) Norges Parkinsonforbund 2003-9 Prosjektveileder: FOLK-2/N-T fylke/Levanger/HINT/HUNT 2004-9 Det kreativa sjukhuset (EU-prosjekt, Norge/Sverige 2005-7 Kreativitet i alderspsykiatrien 2003-5 Minner for livet 2004-7 Lyden av lys 2001-2

Kan kulturelle aktiviteter forebygge sykdom? Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ. 1996; 313: 1577-80. Verghese J, Lipton RB, Katz MJ. Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. N Engl J Med 2003; 348: 2508-2516. Snowdon D. Healthy Aging and Dementia: Findings from the Nun Study. Ann Int Med 2003; 139: 450-54.

Matthia, 104 år

…gjøre det umulige mulig

Inn i – og ut av – sinnets labyrinter

Utfordring: Utvikling av miljøtiltak som fullverdig behandling Ingen “pille for det som er ille” i demensomsorgen Vifte av tiltak som innbyrdes må støtte hverandre Musikk er særlig allsidig Lite kartlagt, mye brukt: “Gjør noe, doktor” – en evidensbasert lege stopper et aggresjonsanfall “Music hath charms to soothe the savage breast” Behandling på sykehjem kan ikke overlates til legens medikamenter eller musikkterapeutens musikkstunder – tverrfaglig ansvar

N Engl J Med. 2007 Oct 4;357(14):1382-92

Musikk kan bli en fullverdig behandling I sykehjemsmedisin – men hvordan? Dileo & Bradt 2005: 183 studier, 180 utkommevariabler – 40 kategorier Dataanalyse: Pearson r (Effect Size small r=.10 medium .25 large .40) Allmenn effekt .30 (ikke effekt i odontologi) Geriatri høyest av alle spesialiteter: .42 - .67 Rehabilitering nest høyest med .25 - .49.

Musikkens virkning - hovedakser Aktivere Spenne av Endre stemningsleie (stemningssirkelen) Øke uttrykksregister Styrke oppmerksomhet og lytteevne Læring, mestring Øke kreativitet, glede Liv!?

Hvordan kan musikk påvirke? Allment og spesifikt: PET-scans viser at å trampe takten i forskjellige rytmer påvirker ulike deler av hjernen:

Celler og vev atskilte Et levende samspill

Just a spoonful of music makes the medicine go down… i Levanger - tre eksempler på integrert musikk Klara og Sissel: Svisker, kefir – og sang! Anbjørg og Cecilie: I natt jag drømde – ei enkel vise redder en låst stuasjon Hei jussibassi – betydningen av frivilliges kjennskap til lokalmiljøet Leifs reinlender: Ulven våkner Nyvinning: Sykepleiestudenter og helse og sosial-elever får lære klinisk musikkarbeid

Musikk og helse i et lokalsamfunn Lokalsamfunnets ressurser inn i helsevesenets institusjoner (pensjonert fysioterapeut leder gruppetrening, ungdom fra musikkskolen spiller, besøk fra barnehagen) Sang og musikk i kliniske rammer inn i utdanningen – teori og praksis Kompetanseutvikling og deling mellom institusjonene – egen base i Profil Kompetansesenter?

Ph D prosjektet Integrert musikk ved Bergen Røde Kors sykehjem Formål: Utvikle metoder tilpasset sykehjemsmedisinens behov Fagbok, metodebok, fagartikler Kvalitetsforbedrende tiltak ”Forskning på gølvet” – implementering Generaliseringsverdi

Integrert musikk Musikkterapeut, aktivitør eller tilsvarende fagperson (ekspertnivå) Individualisert musikk (ressursgruppenivå) Standardisert musikk (fotfolknivå) Pleiersang/gitarkurs for ansatte Marte meo musikk Pårørendesang (Gøtell) Personalkor/pasientkor Konserter/dansetilstelninger Eliminere støykilder

Metoder for helsevesenet Rytmisk auditiv stimulering (Thaut M) Standardisert musikk (Thorgaard P) Individualisert musikk (Gerdner L) ”Vårdarsång”/pårørendesang (Gøtell E) Integrert musikk (Myskja A/Aasgaard T) Marte Meo musikk (Gupta/Myskja)

Rytmisk auditiv stimulering (RAS) RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

Bevegelser med og uten metronom

Sanser Ytre – Syn Hørsel Lukt Smak Indre – Taktile Vestibulære Proprioseptive

RAS og trening over tid Studie med pasienter med Parkinsons sykdom som trente alene, uten systematisk oppfølging (n=10) og gruppe med ukentlig samling med RAS - rytmisk trening til musikk (n=10) og tilpassede øvelser Oppfølging 2004-6: Gruppe 1 jevn nedgang på alle variabler, gruppe 2 stabil hvis ikke kompliserende lidelser

Rytmisk auditiv stimulering (RAS) – Rudolf og Tone RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

Slag – Reidun og kjerringa med staven Reidun – tidligere frisk. Slag med høyresidige lammelser og ekspressiv afasi Melodisk intonasjonsterapi Toner knyttet til ord Hjernens funksjon mindre sårbar for kjente sanger enn ord Riff, rim og regler regenererer ressurser

Ridders vindu Ramme Komme inn i vinduet (RAS, hyper/hypo) Dialog Avslutning Britt-Evy Westergård

Hva hvis musikken ikke fantes. Myskja A. The day the music died Hva hvis musikken ikke fantes? Myskja A. The day the music died. NJMT 2008; 17: 30-40. Sammenlignende pilotstudie ved sykehjem 2003-4 (n=84) viste signifikant hevet stemningsleie med sangstunder to ganger i uken, sammenlignet med allmenne miljøtiltak i samme tidsrom: MADRS (Depresjonsmåling) 20,1 i snitt uten sangtilbud, 11,8 i snitt med sangtilbud (se neste slide)

MADRS uten og med musikk 63 beboere (72 av 84 inkludert) målt med MADRS ultimo okt 03 og ultimo jan 04 (p < 0,05). Liknende endring på alle postene N = 63

Sykefravær – hva virker Sykefravær – hva virker? I prosjektperiode 2001-5 ved tre sykehjem i Oslo under prosjektet Musikk i siste livsfase, Kirkens Bymisjon/Audun Myskja reduksjon av sykefravær blant personale fra 20 til 5 % - reduksjonen holdt seg etter prosjektavslutning

Individualisert musikk – en metode for utsatte grupper Gerdner, L. A. The effects of individualized vs. classical "relaxation" music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer's disease and related disorders. Int J Psychogeriatrics 2000; 12: 49-55 Myskja A. Metodebok. Unikum forlag 2005. Presis kartlegging og bruk av musikk på basis av preferanse gir signifikant reduksjon av uro.

Dalakopa som nøkkel til et liv Eksempel: Emil – urolig, aggressiv, utagerende. Baseline 3 uker 11,1 timer med uro per døgn. Individualisert musikk (folkemusikk fra Østerdalen) 30 min. annenhver dag ga momentan reduksjon i uro til 2,5 timer per døgn. 6 mdr. oppfølging viste varig reduksjon i uro og bedret ADL-funksjon så lenge variert musikkprogram ble spilt og sunget, tross uendret medikasjon (se neste slide).

Individualisert musikk mot uro (agitasjon)

Bergen Røde Kors – musikk i praksis Ola var fra Sandefjord – vekke den sovende kjempen Tango for to – isdans på Vossevangen, eller hvordan en slager viser vei til diagnosen ”Musikken er det som står igjen, det som har holdt oss oppe” Det viktige er ikke sangstemmen eller prisen på musikkanlegget; det utslagsgivende er den kliniske rammen

Omsorgssang mot uro Omsorgssang (Pleiersang) – læres opp Preferansekartlegging Individualisert musikk Stell, vask, dusjing og andre prosedyrer Sang og musikk som verktøy Marte Meo-metoden: Video til bevissthets- og kvalitetsforbedring

Nivåer i innføring av musikk som tiltak i helsevesenet Ekspertnivået- fagperson med spesialkompetanse og tilgang til faglige referanser Kjernegruppe- utvikler, sikrer og formidler kompetanse Fotfolket- bevisstgjøring om tiltakets plass i avdelingsarbeidet

Musikkterapi – individuelt og grupper Allsidig verktøy – større vekt på musikkens elementer beskrive samhandlingen utvikle klare beskrivelser av den terapeutiske prosessen undervise; dyktiggjøre påvirke arbeidsmiljøet

Musikk – støtte i rehabilitering og trening

Musikk til glede og velvære

Musikk til liv og egenverd (personhood)

Musikk som relasjonelt verktøy

Musikk kan synliggjøre pasientens perspektiv

Pasientperspektivet ”When people not used to speaking out are heard by those not used to listening, real changes can be made”. - Braye og Preston Shoot, 1995 ”Når de som ikke er vant til å uttale seg blir hørt på av dem som ikke er vant til å lytte, først da kan vi få til grunnleggende og nødvendige endringer”

Sansestimulering

Glede

Negative tilstander….

..kan forvandles! (Stemningshjulet)

Rytme og puls er en nøkkel

”Sang og dans gir meg livet tilbake”

”Vi lærer beboerne å kjenne fra en ny side”

Livets sluttfase…

..rommer håp og livskraft, når vi vet hvordan vi kan få den til å blomstre

..livet skal eg aldri misse. - Tor Jonsson

Så länge skutan kan gå..

SÅ LÄNGE SKUTAN KAN GÅ Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå, Om blott en dag eller två så håll tillgoda ändå, För det finns många som aldrig en ljusglimt kan få! Och vem har sagt att just du kom till världen för att få solsken och lycka på färden? Att under stjärnornas glans bli purrad ut i en skans, Att få en kyss eller två i en yrande dans? 

Ja vem har sagt att just du skall ha hörsel och syn, höra böljornas brus och kunna sjunga! Och vem har sagt att just du skall ha bästa menyn, och som fågeln på vågorna gunga! Och vid motorernas gång och i fall vakten blir lång, så minns att snart klämtar klockan för dig: ding, ding, dång! Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå. Så tag med glädje ditt jobb fast du lider, Snart får du vila för eviga tider! Men inte hindrar det alls att du är glad och ger hals.Så kläm nu i med en verklig sju-sjungande vals!

Det är en rasande tur att du lever min vän Och kan valsa omkring i Havana! Om pengarna tagit slut gå til sjöss om igjen Med Karibens passatvind kring pannan. Klara jobbet med glans, gå i land någonstans. Ta en kyss eller två i en yrande dans! Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå.