Åse Langballe, forsker, dr.polit, NKVTS Barnesamtalen i spesialpedagogisk virksomhet Teoretiske betraktninger og en samtalemetodisk tilnærming Institutt for spesialpedagogikk 15.10.07 Åse Langballe, forsker, dr.polit, NKVTS Kari Trøften Gamst, spesialrådgiver, dr.polit, RVTS-Ø

Bakgrunn Barn som informanter (Gamst & Langballe ,1988), Hovedoppgave Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming (Gamst & Langballe, 2004, Avhandling Institutt for spesialpedagogikk, UIO) Prosjekt ”Den vanskelige samtalen” Pågående

Den vanskelige samtalen Barneintervjuet som metode i barnevernsfaglig virksomhet. Forståelse av barns omsorgsbehov i lys av et barneperspektiv. Utarbeidelse av manual og instruksjonsvideo for samtalemetodisk fremgangsmåte.

RESULTATER -PROSJEKT DOMMERAVHØR AV BARN Kommunikasjonen virker tilfeldig Spesielle metoder fremkommer ikke Et lukket kommunikasjonsmønster fremkommer Avhører utviser en forutinntatt og ledende holdning Avhørers hypoteser om det anmeldte forholdet dominerer Informasjonen fra barnet blir overhørt og avbrutt Barnet som i utgangspunktet virker motivert til å fortelle, trekker seg underveis Avhører blir ledende, pressende og utspørrende Avhører har ingen systematisk opplæring i kommunikasjon med barn

Motstridende hensyn? Spenningsforholdet mellom formelle krav og barnefaglige hensyn i intervjuet Aspekter som danner prinsipper for en samtalemetode Barne perspektiv Formelt perspektiv

Formelle krav Barnefaglige hensyn Nøytralitet Mellom-menneskelig situasjon, tillitvekkende klima Objektivitet Kontekstuell kunnskap Barnets livsverden Nøyaktig, detaljert Dialogs form og fullstendig informasjon Deskriptiv narrativ Hypotesetestende Fokusert, strukturert, styrende Fortolkende

Teoretisk forståelsesramme Dialektisk forståelse Dialogisk kommunikasjonsteori Relasjonell utviklingspsykologi Kognitiv utviklingspsykologi

Synet på barnet Barnet er ikke et utredningsobjekt Som utredeningsobjekt går man over fra å bli sett på som menneske til å bli sett på som objekt En sak og saker kan man ikke samtale med Bli personlig med barnet Skap en personlig profesjonell kontakt

Barneperspektivet i forskning ”Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt konkret på hvordan verden ser ut for barn. Det er dette som barn ser, hører, opplever og kjenner som deres virkelighet” (Tiller 1991:72). ”Ved å ta utgangspunkt i barnets initiativ, forsøker vi å innta et innenfra-perspektiv; et barneperspektiv. Intensjonen om å skaffe til veie kunnskap om barns livsverden gjennom et innenfra-perspektiv, hviler på et fenomenologisk vitenskapssyn… ” (Gamst & Langballe, 2004:14)

Barneperspektivet i forskning Annenhånds kunnskap (indirekte) er nyttig kunnskap, men kanskje ufullstendig kunnskap?

Å innta barneperspektivet Barnet oppfattes som likeverdig partner (subjekt-subjekt- relasjon) og ikke som ulikeverdig partner (subjekt-objekt-relasjon) Den voksne er bevisst sin betydningsfulle rolle og innflytelse over samtalen Den voksne er bevisst sin definisjonsmakt

Etiske krav Barn som informanter og pålitelighet Forholdet mellom spesialpedagogen og barnet; relasjonen i kommunikasjonen Makt og avmakt

Etiske dilemmaer Finnes det myter om barndommen som vi kan bli påvirket av? Myten om den lykkelige og uskyldige barndommen som vi ikke må ta fra barna?

”Det har vært veldig, veldig bra egentlig ”Det har vært veldig, veldig bra egentlig. Jeg har holdt alt inni meg, men nå fikk jeg jo sagt det og sånn, det er jo veldig deilig å få sagt det jeg tenker og føler og alt det der…jeg har egentlig aldri sagt det før, fordi jeg har heller snakket med mamma og pappa om hvordan de har det, jeg har ikke snakket så mye om meg selv egentlig - jeg har egentlig ikke fortalt hvordan jeg har det!” (jente 10 år) (Brutte hjem. Scott Berg & Haugen, Masteroppgave i spesialpedagogikk, ISP, UIO, 2005)

Dialogisme og monologisme Kommunikasjonen foregår i en samspillsprosess(toveis) Intervjueren er medansvarlig for den intervjuedes fortelling Monologisme: Kommunikasjonen foregår uten samspill (enveis). Kommunikasjonen er en informasjon-transport Den intervjuede står til ansvar for informasjonen

En dialogisk kommunikasjonsmodell Bygger på teori om sosial konstruktivisme Teorier om relasjonell aktivitet og perspektivtaking Partenes opplevelse og samværsmåter forutsetter hverandre

Teoretikere: Buber, M. (1923) Mead, G.H. (1967) Rommetveit, R. (1972) Vygotsky, L. (1978) Huneide, K. (1989) Bråten, S. (1998) Løvlie Schibbye, A.L. (2002)

Gjensidighet i relasjonen For å forstå barnets væremåte, må man ut fra et dialogisk perspektiv stille spørsmål ved sin egen: Hvordan bidrar jeg med min væremåte til de svarene jeg får fra barnet? Hva forteller barnets handlinger om de forutsetninger jeg lager for det? Hva er det jeg lærer meg selv gjennom måten jeg handler på vis a vis barnet? Hvordan kan jeg lære om meg selv ved å se på barnets væremåter vis av vis meg?

Barneperspektivet; et spørsmål om makt og avmakt Er samspillet: Konstruktivt eller destruktivt? Kreativt eller kontrollerende? Åpent eller undertrykkende? Likeverdig eller konkurrerende? Symmetrisk eller asymmetrisk?

Intersubjektivitet Å oppnå en felles mening og et felles perspektiv Hvis ikke spørsmålet har samme mening for den intervjuede og intervjuer, blir det karakterisert som sviktende intersubjektivitet. Dette er et svært viktig aspekt i kommunikasjonen mellom barn og voksen. Vi forhandler frem sosiale kontrakter i kommunikasjonen for å oppnå felles forståelse Slike kontrakter handler om både innhold, interaksjon og fysiske forhold (symboler)

En samtalemetodisk tilnærming Den dialogiske samtalen

Målet for den strukturerte samtalen Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling Informasjon som fremkommer i en fri fortellende form, er alltid bedre i forhold til troverdighet enn korte, enkle svar gitt ut fra direkte utspørring

Fri fortelling En fri fortelling oppstår når barnet formidler seg med flere ytringer etter hverandre To hovedmønstre fremkommer: - Når barnet på åpent og oppfordrende initiativ forteller fritt, og ekspanderer sin forklaring spontant - Når barnet på direkte spørsmål svarer fritt, men ikke ekspanderende. Dialogen har et spørsmål-svar format

Kommunikasjonsmetodens områder Rammebetingelser Spesifikk faseoppbygging Tematisk utvikling og målstyring Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon Nonverbal kommunikasjon

Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging 1 Forberedende fase 2 Kontaktetablering 3 Innledende prosedyrer 4 Introduksjon til tema 5 Fri fortelling 6 Sondering 7 Avslutning

INNLEDENDE PROSEDYRER METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING FORBEREDENDE FASE KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA f FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING

Fase 1 Forberedende fase Mål Å redusere unødvendig stress og forvirring Å oppnå best mulig forberedelse av barn, omsorgperson og den voksne samtalepartneren Innhente informasjon om barnet Innhente informasjon om det aktuelle temaet/saken Gi veiledning/ informasjon til foreldre/pårørende,

Fase 2 Kontaktetablering Mål Å skape kontakt og klima for tillit; å gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå Å innføre dialogen som kommunikasjonsform Å oppfordre barnet til å snakke sant

Fase 2 Kontaktetablering (forts.) Kriterier for at kontaktetablering innfris: Den voksne Presentasjon av barnet og den voksne Barnets interesser som tema Oppforde barnet til å snakke sant Barnet Uttrykker seg fritt verbalt Uttrykker seg personlig Dialog oppstår

Fase 3 Innledende prosedyrer Mål Å motivere barnet Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn Å klargjøre premissene for samtalen Kriterier: Alminneliggjøring (generalisering av rollen) Gi oversikt og struktur Avklaring av grunnleggende regler for samtalen

Fase 4 Introduksjon til tema Mål Nøytral kontekstinnføring Å lede fra det generelle til det spesielle, mot det fokuserte temaet Kriterier Barnet som betydningsfull informant Åpne ikke-ledende spørsmål

Fase 5 Fri fortelling Mål Å fremskaffe mest mulig spontan og sammenhengende fortelling Barnet uttrykker seg fritt og uttømmende Kriterie Barnet beskriver hendelser med egne ord, fritt og spontant. Barnet gjenkaller, relaterer og forteller med flere setninger etter hverandre.

Fase 6 Sonderende fase Mål Å fremskaffe fullstendig, nøyaktig og konsistent informasjon Å belyse og utdype det fokuserte temaet bredest mulig Kriterie Barnet utdyper og tydeliggjør sin forklaring

Fase 7 Avslutning Mål Oppsummere Avslutte positivt Gi barnet en opplevelse av å bli ivaretatt, forstått og tatt på alvor Kriterier Oppsummering/ sammendrag Avklaring av videre saksgang/prosedyrer Lukke samtalen/ forberede barnet til neste gjøremål Ta farvel

I BARNETS BESKRIVELSER TEMATISK INNHOLD I BARNETS BESKRIVELSER Midtre lag/handlingsbeskrivelser Indre lag/opplevelsesbeskrivelser Ytre lag/ kontekstuelle forhold

Fremmende og Hemmende kommunikasjon Fremmende Hemmende Åpne spørsmål Lukkede spørsmål A: Imperativ form A: Ja/nei-spørsmål B: Deskriptiv form B: Årsaksorientert for C: Vid og generell form Ikke ledende Ledende A: Nøkkelsrpøsmål/ A: Ledende spørsmål referanse til tidligere utsagn til forventet svar B: Valgspørsmål C: Projisering

Fremmende og Hemmende kommunikasjon Aktiv lytting Passiv lytting A: Gjentagelse A: Overhøre B: Bekreftelse B: Tvil/benekting C: Oppsummering C: Skifte av tema D: Press/kjøpslåing Klargjørende Tilsørende A: Sonderende spørsmål A: Utspørring B: Personlig form/jeg-budskap B: Du- form C: Barnets språk C: Voksnes språk D:Metakommunikasjon D: Flere spørsmål E: Pauser F: Nåtids form