Status for prosjektarbeidet Presentasjon for HOV 02.04.13 Plan for utvikling av tjenestetilbudet innen rusomsorg og psykisk helse Status for prosjektarbeidet Presentasjon for HOV 02.04.13

Innhold Bakgrunn (oppdraget fra HP 2012-2015) Fremgangsmåte i arbeidet Utfordringsbilde for tjenesten og mål for prosjektet Status for arbeidet så langt

Oppdrag i HP 2012 -2015 Usikre på om vi er godt nok rustet til å møte samhandlingsreformen: «Sømløse» tjenester og helhetlige tilbud Mulig økt behandlingsansvar til kommunen Samling av spesialiserte fagmiljøer og evne til fleksibel bruk av ressurser Utfordring med barn og unge som sliter med store psykiske problem Rådmannen anbefaler at arbeid med psykisk helse prioriteres. Det legges vekt på interne samarbeidsmetoder mellom helsetjenesten og NAV, og tjenesteytere til barn/unge og voksne. En av hovedutfordringene for Helse- og omsorg i planperioden 2012-2015 er knyttet til tjenestene innen psykisk helse og rusomsorg. I handlingsprogrammet fremgår det at:   «Tjenestetilbudet innen rusomsorg, psykisk helse og boligsosialt arbeid i Ringerike kommune er fragmentert. Det er usikkerhet om Ringerike kommune er godt nok rustet til å møte samhandlings-reformen i forhold til: «Sømløse» tjenester og helhetlige tilbud Mulig økt behandlingsansvar til kommunen Samling av spesialiserte fagmiljøer og evne til fleksibel bruk av ressurser Utfordring med barn og unge som sliter med store psykiske problem

Fremgangsmåte i prosjektarbeidet Kartlegging av dagens situasjon Hvor mange brukere som mottar tjenester og kompetanse i organisasjonen Vurdering av fremtidig behov og retning: Samhandlingsreformen - dreie fra behandling til forebygging Folkehelseprofil og utfordringsbilde Ringerike kommunes mål   Analyse Hva fungerer og beholdes – hva må endres  Konklusjon Hvor vil vi (mål) Hvordan kommer vi dit (strategi og konkrete tiltak)

Kartlegging Vi har 645 brukere av tjenester innen rus og psykisk helse i Ringerike kommunes tjenesteapparat. Flest innen: Psykologtjenesten for barn og unge Rustjenesten Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester.   Til sammen 25 årsverk med god og variert kompetanse innen feltet. Middels dekning i forhold til sammenliknbare kommuner

Kartlegging av brukere og kompetanse Tjenestested og kompetanse All kompetanse som er oppgitit skal arbeide direkte med rus/psykisk helse Barn og unge Rus Ambul. psykisk team Miljø- arbeid Slett-åker-veien Villaen Regn-buen Fontenehuset TTF Hj.tj Hj.tj - Sokna Hj.tj - Nes Hj.tj - Kroken-veien Hj.tj - Heralds-bygda Hj.tj - Halling-by Hj.tj- Haug Hj.tj - Hov Psykologer 2   Sykepleiere med spesialutdanning 1 3 Sykepleiere Vernepleiere med spesialutdanning Vernepleiere Høgskoleutdannede Ruskonsulenter 4 Barne- og ungdomsarbeider Hjelpepleier med spesialutdanning 0,8 1,5 Hjelpepleier Ufaglært 1,62 2,3 0,5 Totalt Sum årsverk 5 4,42 24,72 Brukere barn og unge 81 Brukere rus 167 20 13 Brukekre psykisk helse 66 9 27 103 14 12 21 Brukere miljøarbeid (psykisk helse) 23 Sum brukere 116 8 19 32 645 Psykologer barn og unge arbeider kun med barn og unge til og med 23 år Vernepleier organisert under ambulerende psykisk team arbeider mye mot TTF brukere Kommentarer Fontenehuset får støtte på 1 million til drift. Tillsvarer i oppsettet 2 årsverk, stipulert med Villaen er lavterskeltilbud til rusbrukere og er stipulert med ca 20 brukere pr. dag i gjennomsnitt Regnbuen er lavterskeltilbud til brukere med psykiske lidelser og er stipulsert med ca. 20 brukere pr. dag i gjennomsnitt Rus i hjemmebaserte tjenester handler i stor grad om urinprøvetaking og LAR Utgangspunktet er Helse og omsorgstjenestelovens kap 3 som sier at vi skal sikre nødvendig helse- og omsorgstjenester og at dette omfatter alle pasient og brukergrupper. Herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade, lyte rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Ansvaret oppfylles ved å tilby: Helsefremmende og forebyggende tjenester gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste Svangerskap og barselomsorg Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner Utredning, diagnostisering og behandling Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Helsetjenester i hjemmet Personlig assistanse Praktisk bistand og opplæring Institusjonsplass Avlastning Kartlegging: Kartleggingen viser at vi har 645 brukere av tjenester innen rus og psykisk helse i Ringerike kommunes tjenesteapparat (barn og voksne). Det er flest brukere innen psykologtjenesten for barn og unge, rustjenesten og hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester. Det er kartlagt 27 brukere innen TTF, spørsmålet er om disse har psykisk lidelse som hoveddiagnose?   Vi har til sammen 25 årsverk med god og variert kompetanse innen feltet. I forhold til sammenliknbare kommuner ligger vi middels (over de med lavest bemanning og under de med høyest bemanning).

Utfordringsbildet for kommunene generelt Psykisk helsetenkning må mer inn i folkehelsearbeidet Behov for mer kompetanse om psykisk uhelse og tiltak i forhold til dette Barn og ungdom – udekkede behov i forhold til både tidlig intervensjon og videre behandling/oppfølging Udekkede behov i forhold til store pasientgrupper: angst, depresjon, rus, eldre Pasienter med alvorlige, langvarige psykiske lidelser Overta mer fra spesialisthelsetjenesten Hentet fra et foredrag av Petter Øgar – Helse og omsorgsdepartementet :

Utviklingstrekk av betydning for tjenesten Større sykelighet innen psykisk helse i forhold til landsgjennomsnittet I underkant av 1000 innleggelser i psykiatrisk sykehus i året Økte utgifter til sosialhjelp Flere unge som ikke består v.g.skole En av årsakene er psykiske plager På landsbasis «Hver femte sykmelding skyldes psykiske plager og lidelser Andelen av sykmeldinger som skyldes mentale lidelser og plager øker aller mest blant unge» (Aftenposten 2.oktober 2011) Sjekk teksten i Folkehelsebarometeret Poenget her er å vise sammenhenger

Utfordring i Ringerike kommune spesielt Brukerne har sammensatte behov tjenestetildeling og hjelp vurderes og tildeles flere steder evaluering av BU-modeller viser at de gir Svake incentiv til å arbeide forebyggende Spørsmål om vi bruker ressursene riktig? Fortsatt krav om reduksjon av kostnadsnivå Utfordring med barn og unge som sliter med store psykiske problemer Brukerne har sammensatte behov tjenestetildeling og hjelp vurderes og tildeles flere steder evaluering av BU-modeller viser at de gir Svake incentiv til å arbeide forebyggende Spørsmål om vi bruker ressursene riktig? Eks.: Innen psykisk helse mottar mer enn 85 % av brukere mindre enn 1 time pr uke. Det kan reises spørsmål både omkring behov og effekt av dette Fortsatt krav om reduksjon av kostnadsnivå Utfordring med barn og unge som sliter med store psykiske problemer Foreldre vet ikke/har ikke kunnskap og tør ikke ta på seg ansvar for dette. Barna blir kasteballer mellom primærhelsetjeneste, barnevern og spesialisthelsetjeneste. Utfordring med barn og unge som sliter med store psykiske problemer. Foreldre vet ikke/har ikke kunnskap og tør ikke ta på seg ansvar for dette. Barna blir kasteballer mellom primærhelsetjeneste, barnevern og spesialisthelsetjeneste. Gjelder også voksne med alvorlige problemer. Behov for å gi hjelp/støtte hjemme hos familiene for å håndtere.

Analysen Vi må ha fokus på mestring fremfor diagnose Hjelperne må gi slipp Større fokus på aktivitet Ønskelige med fleksibilitet i utførelse av tjenestene (unngå vedtak) Sikre tidlig, helhetlig og koordinert innsats rundt brukerne Bruk av frivillige og nettverk Behov for oversikt over tiltak og tydelige roller (hvem gjør hva) Ønske om mer tverrfaglig samarbeid teamorganisering Fra intern dialogsamling I juni gjennomførte vi en dialogsamling med representanter for alle som jobber med brukere av tjenester innen rus og psykisk helse (Pleie- og omsorg, NAV, Helse, PPT)   Vi analyserte styrker, svakheter, muligheter og utfordringer og ba om innspill til utvikling av tjenestene. Oppsummeringen viser at det er større fokus på interne forhold enn forhold mellom 1.og 2.linjetjeneste. Stikkord for det som kom frem er:

Mål for prosjektet Etablere pasientforløp som gir tidlig, helhetlig og effektiv innsats rundt brukeren barn, unge og voksne – hele døgnet. Etablere en tildelingspraksis som reduserer omfanget av tjenestene og samtidig dreier mot forebygging Med tidlig menes i problemutvikling/sykdomsforløp Med helhetlig menes at vi unngår å skyve brukeren fra «dør til dør», og at tjenesteyterne koordinerer sine handlinger. Med effektiv menes at resultatet er i henhold til brukerens/pasientens mål, og at prosessen for «tjenesteproduksjonen» er tydelig for alle involverte.

Hva vi har gjort til nå Boligsosialt arbeid Samarbeid med eksterne Enighet om å prioritere innsats rettet mot yngre brukere Helhetlige pasientforløp og tildelingspraksis Overordnet for tidlig innsats Påbegynt for tildelingspraksis Samlet ansvar for tjenester innen rus og psykisk helse til voksne under samme ledelse: Tilrettelegge for helhetlig og fleksibel bruk Mangler psykisk helse Austjord. Etablert mål om at flest mulig skal eie fremfor å leie bolig Ryddet i organiseringen og flyttet hovedansvaret for å hjelpe folk med å skaffe og mestre sin bosituasjon til NAV Begrunnet i at NAV sitter på alle virkemidlene som skal til for å skaffe egen bolig Igangsatt arbeidet med å utarbeide en Boligsosial handlingsplan som omfatter boliger til sosialt vanskeligstilte og boliger knyttet til funksjons-/helsesvikt Samarbeid med Menova, Fontenehuset, Blå kors Samlet ansvar for rus og psykisk helse er gjennomført. Austjord er ikke tatt med inn, men bør sees i sammenheng med prosjektet.

«Tildelings-praksis» Forløp for Tidlig Innsats - ”Hovedvei" ved bekymring Familiens ressurser Tverrfaglig møte: avklare behov, ansvar og tiltak ”Bekymring” for utvikling-/helse og omsorgs-situasjon Dele med foreldre Be om samtykke Tiltak Evaluere Bekymring kan oppstå i alle møter tjenesteapparatet har med brukere. Dvs vårt møte med barnet/ungdommen/foresatt i utøvelse av tjenesten. Bekymring fra en foresatt eller noen som jobber med barn og unge i kommunen. Bekymringen skal være relatert til et barns utvikling, helse og omsorgssituasjon. Innkalling skjer når bekymring inntreffer. Tverrfaglig møte med faste representanter som alle kan bidra med hjelp. Formålet med møtet: avklare hva bekymringen handler om og iverksette hjelp/bli enig om veien videre. Dvs løse saken i møtet. Representanter er: brukeren, barnevern, PPT, helsesøster, KOR, NAV?, den som er bekymret. Den som er bekymret innkaller og leder møtet og skriver referat. Dersom det er en foresatt som har bedt om et møte er det den i kommunen som foresatte har henvendt seg til som innkaller. Det skal være klart og tydelig før møtets slutt hvem som gjør hva videre. Innkallingen til mottaksmøte går til leder av de respektive tjenester. «Tildelings-praksis»

«Tildelings-praksis» Forløp for tjenestetildeling – slik vi ønsker det Fokus på læring og mestring NAV Tiltak for unge TTF’ere Bestiller Avklaring av veien videre. Helhetlig – massiv innsats med rask og varig effekt Ruskonsulent Tiltak for unge med sosiale utfordringer Helsetj b&u Evaluere PPT Tiltak for de som er mulig å få ut i arbeid Barnevern Bekymring kan oppstå i alle møter tjenesteapparatet har med brukere. Dvs vårt møte med barnet/ungdommen/foresatt i utøvelse av tjenesten. Bekymring fra en foresatt eller noen som jobber med barn og unge i kommunen. Bekymringen skal være relatert til et barns utvikling, helse og omsorgssituasjon. Innkalling skjer når bekymring inntreffer. Tverrfaglig møte med faste representanter som alle kan bidra med hjelp. Formålet med møtet: avklare hva bekymringen handler om og iverksette hjelp/bli enig om veien videre. Dvs løse saken i møtet. Representanter er: brukeren, barnevern, PPT, helsesøster, KOR, NAV?, den som er bekymret. Den som er bekymret innkaller og leder møtet og skriver referat. Dersom det er en foresatt som har bedt om et møte er det den i kommunen som foresatte har henvendt seg til som innkaller. Det skal være klart og tydelig før møtets slutt hvem som gjør hva videre. Innkallingen til mottaksmøte går til leder av de respektive tjenester. Tiltak for å gjennomføre skole/utdanningsløp KOR Fastlegen «Tildelings-praksis» IP og KOR Akutthenvendelser

Førstelinjetjenesten her er Helsetjenester til barn og unge Hvor mange slike hendelser har vi? Bruk tall på landsbasis

Plan for utvikling av tjenestetilbudet innen rusomsorg og psykisk helse Status for prosjektarbeidet Presentasjon for HOV 2. april 2013

Videre arbeid Fortsette arbeidet med tildelingspraksis og helhetlige pasientløp Dokumentere forløp Tydeliggjøre tiltak Botilbud Kartlegge fremtidig behov Tilrettelegge for effektiv arealutnyttelse Etablere småhus Samarbeid med frivillige Etablere ø-hjelpsplasser ( Ikke avklart sentralt) Etablere mål og tydelig utviklingsretning Arbeidsgrupper med konkrete oppdrag

Tildelingspraksis og helhetlige pasientløp Søknad mottas i Bestiller Saksbehandler tar søknad inn i fagteam Bestiller fatter vedtak Primærkontakt opprettes Tiltaksplan utarbeides etter «mal» Alle saker revurderes til fastsatt intervall, eller etter behov i fagmøte Alle saker diskuteres i fagteamet for å sikre bred involvering.

Bistand til å styre økonomi og boveiledning Botilbud Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. For noen vil også tilgang til tjenester være nødvendig for å kunne bo. Aleneboende er overrepresentert Tre av fire har varig lav inntekt En av tre er ikke yrkesaktiv Bistand til å styre økonomi og boveiledning Kobling mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av en sosial boligpolitikk. Koordinering og samordning av tjenester er krevende. Det jobbes nå med en Boligsosial handlingsplan Det er søkt etter en boveileder for spesifikt å følge opp

Samarbeid med frivillige Utrede samarbeid mellom Fontenehuset, stjernegruppen, Menova, Regnbuen, Grønn omsorg og andre institusjoner som arbeider innenfor rus og psykiatri.

Etablere mål og tydelig utviklingsretning Sikre at de ansatte «drar i lag» Prosjektet skal tydeliggjøre begreper som: Tilgjengelige tjenester At tjenestene er samordnet og preget av kontinuitet Kompetanse er kartlagt. Bruker vi den slik vi bør? Blir tjenestene virkningsfulle? Hva menes med tidlig hjelp og lavterskel. Brukerperspektiv, Involvere brukerne og gi de påvirkning Helhetlig tjeneste Gap mellom forventning av tilgjengelige tjenester og utformet vedtak. Inntaks og tildelingsmøter. Drøfting mellom rus og psyk.( Samordning og kont) Kompetanse- mangler noe spisskompetanse Tidlig hjelp: Alle saker går via Bestiller med egensøknad. Dette er ofte til hinder for å igangsette hjelp. Risiko Lavterskel: KID kurs, Friskliv, Helhetlig tiltak barn og unge, familierådet, Koordinerende enhet) Brukermedvirkning: Brukerundersøkelse tilstrebe gjennomført høst 2013

Personer knyttes til arbeidsgruppe og tema. Arbeidsgrupper: NAV samarbeid Utfordring tilgjengelighet kveld og natt Inntaksgruppe LAR team( Metadon) ACT- Team. Vurdere muligheter og gevinster. Kompetanse. Utarbeide plan for rus og psykisk helse. Implementere i overordnet kompetanseplan. Samarbeid med frivillige. Samarbeidsgruppe Etablere etterverntilbud for brukere med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk ved Ramsrud hybelhus   Personer knyttes til arbeidsgruppe og tema. NAV samarbeid: Det er opprettet faste møter hvor NAV er representert. Dette er ny praksis etter at prosjektet avdekket svakheter. Slettåker er en bolig med heldøgn bemanning for brukere med psykiatriproblematikk. Dette er det øverste tilbudet vi har i psykiatritrappen. Her tenker vi at eksisterende bemanning burde kunne brukes i et bredere tilbud for å dekke tilgjengelighet på kveld, natt og helg. Personalet er informert om at prosjektet vil omfatte Slettåker. Inntaksgruppe er opprettet. Dette for å kunne vurdere og gi et bredere og mer rett tilbud i en tidlig fase. LAR metadon ikke startet ennå ACT team ikke startet ennå, men har vært i kontakt med RPS. Gode resultater fra andre som har prøvd dette ut.

Videre arbeid Boligsosial handlingsplan( Hele 2013) Arbeidsgruppe samarbeid med frivillige( Vår 2013) ACT- team( Høst 2013) Tilgjengelighet kveld, natt og helg( Høst 2013) LAR- Metadon( Vår 2013)