Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Fylkesårsmøter 2013 Mental Helse. Vår visjon ”Alle mennesker skal ha en mulighet til å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring”
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Status ” Felles Strategi” Oppfølging av handlingsplan Samarbeidsutvalget 1. september 2011 Kari Bratland Totsås.
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
- Samhandlingsreformen –
Forventninger til vegen videre
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Samhandlingsreformen St.melding 47
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
Demensteam Lier Kommune
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
SAMHANDLING Prosjektplan samhandlingsreformen Bjarne Nordlund Rådmann i RINDAL KOMMUNE (Torger Aarvaag Rådmann Hemne kommune)
1 Samhandlingsreformen: Utfordringer og påvirkningsarbeid - fysioterapeutenes plass i ny kommunehelsetjeneste? NFF
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Oppsummering av FOU - prosjekt
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Prosjekt tidlig innsats
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
BTV Felles samling for fagutvalg helse og omsorg i Oslo Innledning v/Eva Lian, påtroppende regiondirektør i BTV Nytt og nyttig fra KS - KS og.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Generelle betraktninger Kommunesektoren skal legge til rette for gode liv for innbyggerne i det lange løp. Det normale er at konjunkturene svinger. Buffer.
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen. KS Midt-Norge Presentason | 2009 DET ER BÅDE TVERRPOLITISK OG TVERRFAGLIG ENIGHET OM AT DET VIL VÆRE BEHOV FOR.
Helseforetakene og kommunalt selvstyre i skjønn forening
Samhandlingskonferanse 19. januar 2010 Hans Seierstad Ordfører Østre Toten KS Leder Oppland.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Den gode skoleeier I Nes.
Hvordan arbeide med Samhandlingsreformen
Bærekraftig samfunnsutvikling
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Halvdan Skard 2. September 09
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Oppsummering av FOU - prosjekt
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Hva er elektronisk samhandling?
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010

DET VIDERE ARBEIDET MED SAMHANDLINGSREFORMEN I MIDT NORGE  STORT SETT ER ETABLERT DE KOMMUNEGRUPPENE SOM SKAL DANNE DE FAGLIGE ARBEIDSGRUPPENE SOM SAMMEN MED HELSEFORETAK SKAL FINNE FRAM TIL HVILKE OPPGAVER OG FUNKSJONER KOMMUNER OG HELSEFORETAK SKAL SAMHANDLE OM

 DE ULIKE KOMMUNEGRUPPENE HAR ULIK STØRRELSE I BEFOLKNINGSGRUNNLAG OG GEOGRAFI  DET KAN VÆRE NOE ULIKE UTFORDRINGER I BEFOLKNINGEN FOR HELSETJENESTENE  MESTEPARTEN AV OPPGAVENE ER LIKE

 FAGET HAR NÅ REGIEN, MEN POLITIKERE MÅ HOLDES INFORMERT OM ARBEID OG FRAMDRIFT  DE ARBEIDSGRUPPENE SOM SKAL UTARBEIDE FORSLAG TIL KONKRET INNHOLD I REFORMEN, MÅ TREKKE BRUKERGRUPPER OG ANSATTES TILLITSVALGTE MED I DEN VIDERE PROSESSEN

 KOMMUNENE TRENGER Å AVKLARE SAMHANDLINGEN MED SPESIALISTHELSETJENESTENE BÅDE NÅR DET GJELDER: UTVIKLING AV DAGENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER FREMVEKST AV NYE TJENESTER PÅ GRUNN AV NYE BEHOV OPPGAVER OG FUNKSJONER SOM OVERFØRES FRA FORETAK TIL KOMMUNE

 FAKTISK OPPLEVD LIKEVERDIGHET MELLOM PARTENE ER EN FORUTSETNING FOR AT DISSE AVKALRINGSLØPENE SKAL BLI VELLYKKET  DET ER INGEN SIGNALER SOM TYDER PÅ AT REFORMEN AVLYSES ER STARTPUNKT FOR EN GRADVIS GJENNOMFØRING  DET FORUTSETTES AT FINANSIERING FOR KOMMUNENE KLARSTILLES

 INNEN UTGANGEN AV 2011 ER DET MENINGEN AT GRUNNLAGET FOR Å SIGNERE FORPLIKTENDE AVTALER MELLOM KOMMUNER OG MELLOM KOMMUNEGRUPPER OG FORETAK, SKAL VÆRE MER KLARSTILT  INGEN AVTALER SIGNERES FØR FINANSIERING ER KLAR, MEN ARBEIDET FRAMOVER I KOMMUNEGRUPPENE VIL KUNNE EKSEMPLIFISERE BEHOV FOR SLIK AVKLARING

 VI FÅR EN RASKERE OG TRYGGERE PROGRESJON I ARBEIDET DERSOM VI LÆRER AV HVERANDRES ARBEID OG ERFARINGER  PRØV Å UNNGÅ FOR MANGE UTREDNINGER, VI VET MYE FRA FØR  ERFARINGENE MED TVERRKOMMUNALE GRUPPER OG ARBEIDSMÅTER MED HELSEREFORMEN, KAN HA VIRKNING FOR INTERKOMMUNAL SATSING OGSÅ PÅ FLERE OMRÅDER

KS SENTRALT oFORTSATT EN MULIGHETSREFORM oPRIMO OKTOBER KOMMER TIL HØRING -Ny lov -Ny plan -Ny finansieringsmodell

oKS ønsker ikke samkommunemodellen rettslig forankret før en har mer erfaring gjennom forsøk oKS pukker på mer tydelig fokus på kompetanse og rekruttering i det videre arbeidet oJobber videre i tråd med tidligere påpekning av fokus på funksjon mer enn fokus på diagnoser

KS INNSER AT REFORMEN FASES GRADVIS INN FRA STARTEN AV 2012

ASU oBygge arbeidet på kommunegruppene oMøte mellom kommunene (KS) og de samhandlingsansvarlige i de 5 HF oSamhandlingsutfordringene ligger like mye i HF som i kommunene oTrenger omfattende holdningsendringer i begge leire oEnighet om å unngå soloutspill

oHMN har dårlig tid, vil aksjonere i tråd med vedtatt strategi, en utfordring for prosessen oInnser likeverdighetsbehovet oHMN satser store ressurser til å arbeide med samhandling oFortsatt enighet om utfordringsbildet

MÅLET SIKRE INNBYGGERNE I KOMMUNENE I REGIONEN TRYGGHET FOR KVALITET PÅ HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE INNENFOR EN RAMME SOM ER BÆREKRAFTIG I FRAMTID

FOREBYGGING  Nøkkelordet for satsinga for at vi skal kunne møte utfordringene på en troverdig måte  Bort fra et ensidig behandlingsfokus og opptatthet av diagnoser, til fokus på funksjon og mestring  Forebyggende helsearbeid er ikke en jobb bare for helsesektoren

 Forebygging og tilrettelegging for at enkeltborgeren skal kunne mestre eget liv og egen hverdag bør nedfelles som bærende strategi for kommuneplanenes samfunnsdel  For at kommunal helse- og omsorg skal kunne takle utfordringene, og at presset mot spesialisthelsetjenestene skal være til å leve med – forutsettes av barnehage og skole lykkes med å bygge sjølbilder hos barn og unge

 Det er kommunehelsetjenestene og kommunal omsorgstjeneste som burde være de beste til å legge til rette for egen mestring ut fra individets forutsetninger, i stedet for behandling og etter nødvendig behandling  Reformen er en bekreftelse på vissheten om at tilbakeføring til mestring av egen hverdag, tilbakeføring til jobb skjer best lokalt, etter at grunnlaget er lagt ved offensive rehabiliteringsopphold

 Forebygging handler også om arbeidsmetoder og ansvarliggjøring av individet  Dramatisk ulikt resultat alt etter hvordan helsepersonell kommuniserer med enkeltborgeren  Medvirkning og ansvarliggjøring  Overhjelping er misforstått velferd

 Kommunene trenger støtte til sitt primærforebyggende arbeid  Forebyggingens effekter lar seg vanskelig dokumentere  Et langsiktig arbeid  I dag ser ikke kommunene betalingen for slik forebyggende satsing, staten vinner

 Eldresikkerhetsaksjoner viser likevel at det nytter  Forebyggende arbeid egner seg lite for ”skippertak”, må være en langsiktig strategi med stadig tilbakevendende arbeid  Omfatter alle samfunnssektorer

 Livsstilssykdommene kan forebygges – dersom vi vil det tilstrekkelig  Er velferden blir velferdens største fiende?  Har vi fratatt individet ansvar ved at vi har profesjonalisert og institusjonsalisert livet til folk?  Er det meningen vi skal gå tørrskodd gjennom livet?