Barn som pårørende –lovendring Hva innebærer de nye lovendringene - bakgrunn 2

Tema Bakgrunn/behov for tiltak Om lovendringene - Plikt til å bidra - Særlig om informasjon - Barneansvarlig

Bakgrunn for tiltakene

Barnas situasjon Usikkerhet, frykt og manglende mestring Redsel for å oppleve det samme som syk forelder Ønsker voksenkontakt Ønsker informasjon I FØLGE PROPOSISJONEN SÅ ER BARNS SITUASJON SLIK : Barnas behov: Når barnet opplever at en forelder blir syk eller legges inn for behandling, snus hverdagen på hodet. Mange barn kan oppleve usikkerhet, frykt og manglende mestring Og det er slett ikke sikkert at vi kan se det på dem. Felles for disse barna er at de -Ønsker voksenkontakt Ønsker informasjon Kan ha behov for hjelp utenifra familien Behovet er spesielt stort ved psykiske lidelser og rus: Risiko for å gå i foreldrenes spor + vanskelig livssituasjon over lengre tid = Stort fokus på disse barna. Dette var bakgrunnen for at vi satte i gang arbeidet med lovgivningen Mer enn halvparten av pasienter som er i behandling for rusmiddelavhengighet, har opplevd alvorlige rusmiddelproblemer hos sine foreldre. 15 000 barn og unge lever i en familiesituasjon med foreldre som får behandling i psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten). To tredeler av disse vil utvikle psykiske problemer. 5

Gjeldende rett Det er i helselovgivningen ingen direkte rettigheter til mindreårige barn av pasienter som behandles i helsetjenesten Helsepersonell kan drøfte barnets situasjon med pasienten og be om samtykke til å gi barnet informasjon, kontakte andre tjenester eller annen oppfølging Det må være et frivillig informert samtykke Samtykket kan alltid helt eller delvis trekkes tilbake Ingen lovbestemt plikt til å samtale med pasienten om barnas behov

Høringsnotat 22.april 2008 Bakgrunn: I regjerings Soria Moria-erklæring uttales det: ”Regjeringen vil sørge for at barn med psykisk syke foreldre og rusmiddelbrukende foreldre får oppfølging og hjelp” Dette var utgangspunktet for at Helse- og omsorgskomiteen ba Regjeringen vurdere å lovfeste rettigheter til barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukere

Rundskriv 5/2006 Rundskrivet anbefaler følgene spørsmål knyttet til barnsomsorgsbehov: Har tjenestemottakeren barn Fremgår dette av tjenestemottaker saksdokumenter( journal) Hva er barnets alder På hvilken måte ivaretas omsorgen for barna Ved forelderens kontakt med kommunalt tjenesteapparat/poliklinikk Ved forelderens innleggelse i spesialisthelsetjeneste Finnes det rutiner for å kartlegge barnas situasjon ved forelderens innleggelse i døgninstitusjon sammen med barnet? Dekkes barnets behov for omsorg av familien/øvrig nettverk, eller har barnet et udekket omsorgsbehov Hvis det foreligger et udekket omsorgsbehov, samtykker tjenestemottaker til at det opprettes kontakt med barnevernet? Er det det grunnlag for å opprette kontakt med barnevernet(sende bekymringsmelding) uten tjenestemottaker sitt samtykke

Rundskriv 5/2006 Spørsmål knyttet til barnas behov for informasjon og tjenestetilbud. Hvordan ivaretas barnas behov for informasjon om forelderens situasjon/tilstand Foreligger det rutiner for å Dekke barns hjelpebehov Sikre at aktuell instans blir informert ved behov for vurdering/oppfølging Er det avtalt videre oppfølging av barna ved aktuelle instanser (eks fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, PPT, BUP?) Hvis behov for oppfølging fra andre instanser, samtykker tjenestemottakeren til at det opprettes kontakt med disse? Foreligger det rutiner for situasjoner der tjenestemottakeren ikke samtykker

Ot. prp. nr. 84(2008-2009) Om lov om endringer i helsepersonelloven m Ot.prp.nr. 84(2008-2009) Om lov om endringer i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av barn som pårørende) Formål med lovforslaget: Styrke rettsstillingen til barn av pasienter Bidra til ivareta barns behov når foreldre som følge av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom/skade ikke selv har evne eller mulighet til å yte barnet hjelp og omsorg Formålet er også at barna skal oppdages og ivaretas bedre og mer systematisk Vi undersøkte dagens faktiske tilbud Vi så også på hvordan lovgivningen i dag støtter opp om barna. Og vi fant en del svakheter: Ikke regulert i helselovgivningen Anledning til å gjøre mye, men ingen plikt (med mindre det er tale om helsehjelp) Ikke en del av virksomhetsplanleggingen Ikke tilsyn På bakgrunn av dette ser vi behov for en mer systematisk tilnærming overfor barna, for å skape forutsigbarhet og et noenlunde likt tilbud over hele landet - Og lovgivning er normalt et godt egnet virkemiddel til å normere adferd og stille opp felles mål for helsepersonell og helsetjenesten Høringsinstansene gir bred støtte til behovet for å nedfelle regler i lov 10

Lovendringene

1. Bidra til å ivareta barnas behov Helsepersonell skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og nødvendig oppfølging” (Helsepersonelloven § 10 a første ledd) Ny bestemmelse i helsepersonelloven. Første ledd er en genrell plikt til aktivt å vurdere hva slags oppfølging mindreårige barn til pasienten trenger og om nødvendig medvirke til å ta hånd om disse behovene. 12

Hvilke barn? Barn av pasienter med psykisk sykdom rusmiddelavhengighet alvorlig somatisk sykdom eller skade Avgjørende er i hvilken grad foreldrenes helsetilstand kan skape usikkerhet, sårbarhet, mestringsproblemer eller frykt hos barnet. Helsepersonellet bør ha en lav terskel for å sette i gang undersøkelser

”Bidra” – ikke ”overta” Utgangspunkt: Foreldreansvaret Hjelpe foreldrene til å hjelpe barna Ikke påta seg oppgaver som ivaretas av andre tjenester (barne- og helselovene) Sikre at barn får nyte godt av samfunnets tilbud = Et sikkerhetsnett for å kunne lose barna videre til eksisterende tjenester Ikke en altomfattende oppgave 14

Hvilket helsepersonell? Ikke alt helsepersonell som kommer i kontakt med barnet Plikten er pålagt det helsepersonell som yter(har ansvar) helsehjelp til pasienten i forhold til psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet og alvorlig somatisk sykdom

Oppgaver = Enkle, men viktige grep Har pasienten barn? Vurdere barnas behov Samtale med pasienten Bidra til å informere andre Aktivt be om samtykke Vise vei videre = Enkle, men viktige grep Lokalt samarbeid og rutiner er viktig! Rutinemessig vurdere behovet for å ta opp barnets situasjon med foreldrene eller andre som har omsorgen for barnet. Formidle kunnskap om hva andre tjenester kan tilby og fremheve mulighetene ved samarbeid – henvise Det er avgjørende at praktisk informasjon om lokale tilbud, kontaktpersoner, telefonnumre etc. er lett tilgjengelig. 16

2. Særlig om informasjon til andre

Plikt: Bidra til å informere Ikke nytt unntak fra taushetsplikten Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. (§ 10 a tredje ledd) Samtalen med barnet kan gjerne pasient eller omsorgsperson stå for selv. 18

Hvilken informasjon kan gis? Følgende informasjon bør gis rutinemessig: Det er ikke barnets skyld Forelderen får god hjelp Mulighet for besøk hvis oppholdssted er kjent Hva barna kan få hjelp med Pasienten må samtykke til informasjon om diagnose, behandling, utsikter og annen konkret informasjon

Høringsforslaget ikke videreført Barnet og omsorgsperson skal gis informasjon, også mot pasientens vilje. Ikke videreført i loven Ikke klart at det er det beste for barnet Tillitsforholdet pasient - helsepersonell Vanskelig å gjennomføre Lovgiver har tro på lovens aktivitetsplikt Generell informasjon kan uansett gis

Samarbeidende personell Nytt tredje ledd i hpl § 25 ”Med mindre pasienten motsetter seg det,kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn” (Helsepersonellov § 25 tredje ledd) Må tolkes i lys slik som bestemmelsen for øvrig , det vil si at det skal noe aktivitetsplikt til fra pasientens side ( tror jeg) Men dersom helsepersonell tror at pasienten vil motsette seg dette, skal en spørre. BARE OPPLYSNINGER SOM ER NØDVENDIGE FOR BARNAS BEHOV. DET VIL NORMALT VÆRE OPPLYSNINGER SOM GIS TIL ANDRE OMSORGSPERSONER. Det skal normalt ikke gis detaljert informasjon om behandling/helsetilstand.

3. Barneansvarlig personell Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn. (Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a) Bestemmelsen gjelder ikke privatpraktiserende spesialister. Det er ikke et krav at en oppretter egen stilling for dette formålet. Plikten til å medvirke overfor det enkelte barn hvile i utgangspunktet på det helsepersonell som har ansvaret for behandlingen av den syke forelderen, jf § 10a. 22

Barneansvarliges oppgaver Øke helsepersonellets kompetanse Koordinere institusjonens arbeid Behandlende helsepersonell må ta ansvar Veileder og lokale rutiner utdyper Ikke krav til helsefaglig utdanning Ikke krav om egen stilling til å ta seg av oppgaven Samarbeide med andre tjenester Oppmuntre ildsjelene ”Barneansvarlig personell” – ikke ”helsepersonell”. Arbeidsgiver står best rustet til å avgjøre hvem som kan fylle rollen. Sosionomer er for eksempel aktuelle. Bestemmelsen gjelder ikke privatpraktiserende spesialister 23