Elisabeth Gjerberg Nina Amble Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten Elisabeth Gjerberg Nina Amble

Dagens tekst Om prosjektet Teoretisk referanseramme Om refleksjonsverktøyet ”Hjerte, hode, hender” Mestring av utfordringer i arbeidssituasjonen Opplæring av fasilitatorer ”Train-the-trainer”

Om prosjektet Erfaringer fra flybransjen 2000-2003 Avvik Mestring av utfordringer Fra privat servicesektor til pleie- og omsorgstjenesten Sosial og helsedirektoratet, 2004-2007: Pilotprosjekt i 2 sykehjem, 1 hjemmebasert tjeneste. Etablering av refleksjonsgrupper i to sykehjem og 1 hjemmetjeneste ”Hjerte hode hender”. Utvikling av et refleksjonsverktøy for økt grad av mestring i pleie og omsorgstjenesten. Sosial og helsedirektoratet, 2007-2009: ”Refleksjon, handling og mestring”: fasilitatoropplæring i bruk av ” refleksjonsverktøy for mestring i pleie og omsorgstjenesten”.

Teoretisk perspektiv Pleie- og omsorgstjenesten som læringsarena Pleie- og omsorgstjenesten som emosjonelt arbeid Daglig møte med komplekse situasjoner det ikke finnes ”oppskrift” på Mestring og mestringsstrategier Fra individuell til kollektiv mestring Refleksjonssløyfa: ”reflection on action” ”reflection in action” Utviklingen av prosjektet må sees i lys av ideen om lærende organisasjoner – samtidig som det er nødvendig å beskrive det spesielle arbeidet i denne sektoren, og hvordan dette kan mestres. Mye av arbeidet er såkalt emosjonelt arbeid. Innebærer en viss regulering av følelser, dvs. at den ansatte i ansikt-til-ansikt kontakt med brukeren forventes å vise visse følelser som en del av jobben, unasett om det går på tvers av hva du føler inni deg. Et slags usynlig arbeid, der den ansatte bruker følelser som arbeidsredskap for å skape en stemnng hos brukeren. Krever selvinnsikt og selvledelse. Relasjonelt arbeid representerer en rekke daglige utfordringer det ikek finnes oppskrift for. God mestring forutsetter læring i praksis, der refleksjon over eget arbeid er et viktig verktøy. Mestringsbegrepet brukes av flere fagmiljøer. Slik vi bruker det, i tråd med Banduras teori om mestringsforventning. Organisasjonene har ansvar for kultivering av mestringsforventning, dvs sørge over kompetanseoverføring, slik at alle har en positiv mestringsforventning. Opptatt av samspillet mellom mestring på individnivå og kollektiv mestring.

Refleksjon i praksis -etablering av refleksjonsgruppe Fokus på arbeidsoppgavene, Loggen Møtenes struktur og innhold 2 timer hver 14.dag, 10 møter i løpet av et halvt år 2 episoder hver gang. 3 faser Tverrfaglige, faste grupper ”Kjøreregler” Gruppeledelse Fasilitatorrollen Ledelse i par

Situasjoner som egner seg for refleksjon Krevende emosjonelle situasjoner Situasjoner som tar mer energi en de gir En blir ofte gående å tenke på situasjonen lenger enn vanlig En gruer seg til lignende situasjoner Forventning til egen mestring reduseres Det handler ofte om relasjoner til pasienter eller pårørende som oppleves som krevende eller vanskelige Mange utfordringer som tas opp berører etiske dilemmaer 6

Logg 1 7

Eksempler fra refleksjonsgruppene Pasientens autonomi vs. faglig standard Eks pasienter som har stor motvilje mot å bli dusjet Vold mot ansatte Kommunikasjon Ivareta pasienters selvfølelse og verdighet i en hektisk hverdag Forhold til pårørende kommunikasjon forventninger 8

Fasilitator Fasilitere betyr ”å få til å gå lettere”, dvs. understøtte refleksjonen/diskusjonen i en gruppe Fasilitator planlegger, organiserer og leder refleksjonen på en understøttende måte Fasilitator har kontakt med ledelsen, bringer problemer videre som ikke kan løses i refleksjonsgruppa Fasilitator er en erfaren pleier Fasilitator er en brobygger og suksesskriterium Fasilitatorpar sikrer kontinuitet

Fasilitators balansegang: Sørge for å få fram episodene som egner seg Å holde en konstruktive tone; Unngå de to grøftene: Kos med misnøye/kynisme eller føleri/”sorgbearbeiding” Å komme fram til alternativ atferd, gjennom å skape bevissthet om grenser og muligheter Passe tiden og overgangen mellom fasene i møtet Passe på at alle kommer til ordet Sørge for å gjøre avtaler til neste møte Gjennom refleksjon ”on action” gi refleksjon og muligheter ” in action”

5 viktige erfaringer fra fase 1 2 timer hver 14. dag synes å gi økt grad av mestring 2 timer hver 14. dag krever god organisering, fasilitator krumtapp her Mange opplever at refleksjonsgruppa bidrar til fagliggjøring av arbeidet Bedre kjent, lettere å be om hjelp Andre problemer får også en løsning

Opplæring av fasilitatorer Tre samlinger Opplæring, trening og erfaringsutveksling Mulighet for å kontakt oss i perioder mellom samlingene I alt 39 fasilitatorer fra 16 tjenestesteder i 6 kommuner og tre fylker Vi har avsluttet opplegget i 4 av 6 kommuner Er nå i ferd med å evaluere opplegget

Foreløpige resultater fra spørreundersøkelse blant fasilitatorer Hvor ofte ble følgende saker tatt opp? Andel som svarte ”ofte” Ofte Krevende pasientrelasjoner 67% Krevende relasjoner til pårørende 28% Samvittighetskonflikter i forhold til pasient eller pårørende 39% Utfordringer i organisering av arbeidet 31% Foreløpig bare 60% svar. Har også gjort en evaluering på hver avslutningssamling, som også skal brukes som underlagsmateriale

Etiske dilemmaer som tema i refleksjonsgruppene Ca halvparten svarte at sakene som ble drøftet ”i stor grad” berørte etiske dilemmaer Eksempler: Taushetsplikt Å gi hjelp når en pasient setter seg til motverge Skjult medisinering

Konklusjon Viktig og nødvendig å skape arenaer for refleksjon i pleie- og omsorgstjenesten Refleksjon bidrar til bevisstgjøring, og mindre ”privatisering” av problemer trolig også til bedre praksis, større trivsel og bedre arbeidsmiljø Må forankres i hele organisasjonen Bør være en kontinuerlig virksomhet